Arve Lian er naturviter og seniorrådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Han har lang erfaring med kompetanse-utvikling i landbruket og relaterte næringer, og jobber i dag med kunnskaps- og næringsutvikling innenfor økologisk landbruk, tjenesteproduksjon i landbruket  og lokal mat.


Kronikken sto først på trykk i Adresseavisen 20. oktober 2017

Bokashi: Et columbiegg på kjøkkenet

På en svært enkel måte kan den enkelte husstand bidra i klimasaken på en positiv måte, ta vare på næringsstoffene som ellers kastes i matavfallet, unngå luktproblemer på kjøkkenet, bli selvforsynt med næringsrik plantejord og i tillegg spare penger. Alt dette i samme prosess!

Matavfall = næringsmidler på avveieOm vi tar en titt i hverandres restavfallsbeholder, så vil vi se at det meste er forskjellig matavfall innpakket i plastbæreposer vi har kjøpt i nærbutikken. De fleste av oss befinner oss i samme luksusfella, ved at vi kjøper for mye mat og vi kaster en uforholdsmessig stor del av dette. Undersøkelser viser at vi i gjennomsnitt kaster en av fire bæreposer vi frakter hjem. Vi er ikke engang fullt oppmerksom på at vi gjør det, vi gjør det bare, og årsaken er at vi gjør det fordi vi tror vi har råd til dette. Det har vi ikke, siden 1 milliard mennesker på kloden sulter!

Trondheim kommune har hatt en ordning der de belønnet de som deltok på komposteringskurs og som startet med tradisjonell kompostering etterpå, gjennom en reduksjon i avfallsgebyret. Med plan om en ny avfallsordning der de vil sortere ut matavfallet som nå er ment å gå til et biogassanlegg, så har de avviklet denne ordningen. Snart vil matavfallet gå inn i produksjon av metangass som i sin tur vil gå inn i transportsektoren.

Den maten vi produserer, inklusive den vi kaster eller forbrenner, er ressurser som bør gå tilbake i kretsløpet slik at vi kan nyttiggjøre næringsstoffene til å produsere ny mat, heller enn å produsere drivstoff til transportsektoren.

Kompostering = enkelt + luktfritt: De færreste har et forhold til kompostering, og de som har et forhold til dette utfører dette utendørs, både fordi det kan oppstå luktproblem og fordi det medfører en liten arbeidsprosess med å vende massen og passe på at prosessen forløper normalt gjennom året. Det kan faktisk gjøres langt enklere, og det trenger ikke lukte.

For litt tid siden gikk jeg til anskaffelse av et Bokashi kompost-sett, i den hensikt å teste ut om dette var en farbar vei å gå for å redusere restavfallet og samtidig bidra i vårt samfunnsansvar med å redusere utslippet av klimagasser.

Matavfall er næringsstoffer på avveie.
Arve Lian, Adresseavisen

Jeg har oppdaget at Bokashi er en enkel og smart kompostering av matavfall som omdanner alt matavfall til næringsrik jord og gjødsel på få uker. Bokashi er kjøkkenkompostering. Det foregår innendørs i kjøkkenbenken i en lufttett bøtte ved hjelp av et hveteklibasert kompoststrø, innsatt med effektive mikroorganismer.

Bokashi lukter ikke vondt, er mye mindre jobb og bedre for miljøet enn tradisjonell kompostering. Hva gjør jeg? Jo, jeg fyller bokashibøtta med matavfall en gang om dagen og strør litt bokashistrø over, før jeg lukker igjen.

Dette er en gjærings- eller fermenteringsperiode på minimum to uker. Når jeg har fylt opp bokashibøtta (normalt for en familie på fire) står den med det lufttette lokket på og «hviler» innendørs i to uker. I denne perioden bytter jeg den ut med en annen lufttett bøtte som jeg starter å fylle på samme måte.

I siste fase skal den fermenterte komposten i kontakt med jord for å bli jord. Det kan skje inne eller ute – i en kasse med litt jord, i pallekarmer i hagen, eller rett i jorden.

Det som skiller denne komposteringsprosessen i lukket beholder fra andre måter å kompostere på er at bokashi ikke slipper ut verken vond lukt eller klimagassene metan eller CO₂, hvilket vi i dagens utslippssamfunn skal prøve å unngå. Et nederlandsk forskningsprosjekt fra 2013 målte et karbonavtrykk på hele 662 kilo CO₂-ekvivalenter per tonn i avgasser for tradisjonell kompost, mot bare 25 kilo for bokashi.

Samtidig tar den bedre vare på næringsstoffene gjennom denne prosessen, til forskjell fra annen kompostering, og kommer plantene direkte til gode når komposten til slutt blandes i jorda. Vi får med andre ord gratis og næringsrik jord. I denne kompostbeholderen kan vi putte alt, sitrusfrukter, kjøtt, fisk, kyllingbein og rekeskall, – alt funker.

Den maten vi produserer, inklusive den vi kaster eller forbrenner, er ressurser som bør gå tilbake i kretsløpet slik at vi kan nyttiggjøre næringsstoffene til å produsere ny mat, heller enn å produsere drivstoff til transportsektoren. /Arve Lian, Adresseavisen

Hvor mange av oss har ikke vært irritert over at restavfallsbeholderen fylles altfor raskt, om sommeren opplever vi også ofte at avfallsdunken blir stående i solsteiken og stinke. Flere av oss har også sittet i bilen på vei til hytta og kommet på at vi hadde glemt å kaste ut søpla før vi reiste. Med denne luktfrie løsningen trenger vi ikke lenger tenke på dette.

Holdningsendring = sparte penger: Å kompostere matavfallet er selvsagt ikke en ny måte å bedre på samvittigheten for de av oss som erkjenner at vi kaster for mye mat, men gjennom at vi på denne måten samler og behandler matavfallet så oppdager vi omfanget på maten vi kjøper, og som vi kaster i restavfallet.

Blir vi mere bevisst på dette så vil vi kanskje også bli mere bevisst på å utnytte ressursene bedre. En måte er å planlegge måltidene bedre, en annen er å få bedre oversikt på hva vi har i kjøleskapet. Oppnår vi dette, så vil vi opplagt også kjøpe mindre. Om alle var enige i at dette er riktig så ville vi definitivt spare mye penger.

Når våren kommer og varmen minner oss på at det er tid for å begynne å stelle i hagen, så drar vi gjerne også til plantasjen og fyller bilen med sekker med plantejord. Om vi tar vare på matavfallet gjennom vinteren, så vil vi oppdage at vi på kort tid har fantastisk verdifull jord, og som ofte er både mer miljøvennlig og næringsrik enn den jorda vi kjøper.

Tar DU utfordringen?
Arve Lian, Adresseavisen

Litt Ole Brumm: Når jeg begynte med dette, så må jeg innrømme at jeg la litt prestisje i å ikke skulle kaste noe i det hele tatt i restavfallsbeholderen.

Da vil noen sikkert spørre; hva gjør jeg med alt det andre som normalt går den veien, som aluminiumsfolie, skitten plast, gummiartikler osv. osv.? Skitten plast kan skylles godt og kastes i plastboksen.

Det trenger ikke være 100 prosent rent, og mye av det andre kan vi faktisk samle opp og levere gratis når vi likevel tar runden om avfallsplassen til våren.

Vi klarer selvsagt ikke å frigjøre oss fra behovet for restavfallsboks, men målet mitt var snarere et forsøk på å synliggjøre at vi trenger å tenke gjennom den enorme sløsingen vårt samfunn bidrar til, og der matsløsingen er noe av det mest forkastelige.

Tar DU utfordringen?

/Arve Lian