I bokashibøtta
Jeg husker godt første gang jeg åpnet lokket på bokashibøtta etter to ukers fermentering. Ingenting hadde skjedd! Alt matavfallet så ut akkurat som det hadde gjort for to uker siden. Litt mykere var det, kanskje. Ellers likt. Men det hadde ikke råtnet, og ikke blitt slimete heller. Så noe var det som foregikk. Javisst – bokashimikrobene var i full sving i bøtta.
Så fort de kommer i kontakt med det fuktige matavfallet, starter de Effektive Mikroorganismene i bokashi en gjærings- og syrningsprosess: en fermenteringsprosess. De ulike mikrobegruppene i EM samarbeider. Bokashistrø inneholder en bestemt gjærsopp (Saccharomyces cerevisiae) som tar seg av gjæringsprosessen, og to bakteriearter (Lactobacillus plantarum og Lactobacillus casei) som står for syrningen. I tillegg er det to veldig viktige fotosyntesebakterier (Rhodopseudomonas palustris och Rhodospirillum rubrum).
Mikroorganismene i bokashi formerer seg hvert tjuende minutt. Et par spiseskjeer bokashistrø inneholder langt flere mikrober enn det finnes mennesker på jorden. Og etter to uker i bokashibøtta, er det helt ubegripelig mange av dem der.
Og de jobber. Matavfallet som vi kaster i bøtta, er egentlig store klumper av næring og energi. Det er proteiner, cellulose, stivelse, fett og annet som finnes i matrestene. Hver av disse består av mange, mye mindre «byggesteiner»: aminosyrer og sukkerarter blant annet. Mikroorganismene i bokashibøtta spalter klumpene – altså proteinene, cellulosen, stivelsen og det andre – til de mindre byggesteinene, som er mye mer verdifulle i jorden siden. Byggesteinene bidrar til at det viktige mikrolivet i jorden tiltar svært raskt. Og cellulose og stivelse som er brutt ned til sukkerarter, er som ren energi for livet i jorden.
Etter to uker er innholdet i bøtta stabilt; det er ferdig fermentert. Bokashimikrobene har jobbet seg igjennom alt matavfallet. De har tatt hånd om alt protein og fett, all cellulose og stivelse, og omdannet dem til enklere (og nyttigere) småkomponenter. Nå er det aminosyrer i bøtta, og sukkerarter, enzymer, vitaminer og antioksidanter. Dessuten finnes det en god porsjon ferdig-mineralisert næring og energi!
Det er også mange flere aktive bokashimikrober i bøtta nå enn det var for noen uker siden. Den er full av dem! Mikrobene har gjort at matavfallet ikke har råtnet, gjennom å konservere det i en tilstand der næringsinnholdet er på topp. Det samme gjelder nitrogen og energi: ingenting er gått tapt. Alt er der – bare i mye mer verdifulle former enn det var da det kun var matavfall på kjøkkenbenken.
Bokashi-mikrobene i jorden
Når de to fermenteringsukene er gått, tar du kanskje med deg bokashibøtta og spaden ut og graver en grop i jorden eller pallekarmen din. Det lukter sursøtt (sterkere hvis det har blitt litt fuktig i bøtta). Og innholdet ser ut omtrent som det gjorde da du la det i. Så er det bare å blande bokashien godt med jord, og dekke til med jord på toppen. Gi det et par uker i jorden, slik at pH-verdien stabiliserer seg, og så kan du plante.
Å grave ned bokashi i jorden på denne måten er fantastisk bra punktforbedring av vekstjorden, akkurat der det måtte trengs: En god ladning med næring og – minst like viktig – energi. Akkurat slik plantene helst vil ha det.
Men hva er det som skjer i jorden? Mikrobene ligger ikke på latsiden i jorden heller. De får nye oppgaver nå, og nye kollegaer i form av jordbakterier. Nå skal det lages jord! Og det skjer i samarbeid med de andre bakterieartene og mikroorganismene som allerede finnes i jorden.
Røttenes kelnere
En rekke ulike «aktører» drar nytte av alle de mikroskopiske næringspartiklene i den nedgravde bokashien – bøtta var jo full av aminosyrer, enzymer, vitaminer, antioksidanter og mineralisert næring og energi.
For det første vil plantevekstene ha sin del. Det er planterøttene som har ansvaret for provianteringen, og den oppgaven løser de i samarbeid med mikroorganismene. Mikrobene blir som kelnere på en restaurant. Gjestene – altså planterøttene – bestiller den næringen de vil ha av en ventende mikroorganisme, som straks springer avsted og henter. Litt nitrogen, kanskje? Eller magnesium? Hva med litt fosfor? Plantene vet akkurat hva de vil ha, dersom det finnes på menyen. Som betaling får den lille kelneren litt sukker av planten. Det har den nok av, for planter produserer sukker gjennom fotosyntesen.
Matsankingen og serveringen foregår ekstremt lokalt rundt planetrøttene, i den såkalte rhiosfæren. Mikrobene springer ikke langt.
Mye av dette arbeidet kunne plantene antakelig gjort selv. I verste fall kan jo en restaurantgjest gå ut i kjøkkenet og lage sin egen mat. Men det er enklere å få maten servert, mindre jobb og mye hyggeligere. Og gjesten blir mye gladere. Om en plante kan spare på energien og bare bestille middag, så gjør den det.
Den finnes flere ulike farger på bokashibøttene. Finn din favoritt!
Jordens plankton
Samspillet i jorden er et økosystem, det går i sirkel, og mikrobene er selve basisen for økosystemet i jorden. De motsvarer plankton i havet. Hele næringskjeden er basert på at mikroorganismene finnes. Gjennom en prosess som kalles mineralisering, bryter mikrobene, i samarbeid med resten av økosystemet, ned organisk materiale og frigjør næringsstoffer fra jorden. Mineraliseringsprosessen er en grunnpillar for å skape en rik og produktiv jord.
Mikrobene trenger selv næring, naturligvis. De tar det de behøver fra miljøet rundt seg og omdanner det til mineraler inni seg. De formerer seg, jobber og dør. Kanskje blir de spist mens de lever, kanskje når de er døde; i en levende jord finnes det alltid noen som er litt større. En mikrobekropp vil som regel være proppfull av mineraler og energi, og er ekstremt verdifull for den som spiser mikrober.
Akkurat som bæsjen til meitemarken, er også mikrobenes restprodukter nyttige i jorden: det de bæsjer ut er mer verdifullt enn det de tok inn. Jo mer mikrober du har i hagejorden din, jo mer ressurser tilfører du i form av levende og døde mikrobekropper og probiotiske aktive stoffer (eller mikrobebæsj).
Jord som har et aktivt mikroloiv, gir et økosystem med høy biomasse. Denne jorden er god til å holde på vann, luft og næringsstoffer. Næring lagres i det biologiske livet i jorden, og lekker derfor ikke ut. Tenk deg en svamp. Svampejord kan lagre luft, vann og næringsstoffer lenge.
Energi og jordens ABC: Always Be Changing
Om mikrolivet er basen i jordens økosystem, så er det energien som er katalysatoren og kjører det hele i gang. Mer energi i jorden, i form av energirike karbonforbindelser, er det vi vil ha! Alt som er eller har vært levende, består jo av karbonforbindelser. Alle mikrobekroppene i bokashijorden også. Karbon finnes i mange ulike former, og i bokashi er det mye hydrokarbon (kjemiske forbindelser som kun består av karbon og hydrogen).
Tenk deg et batteri – det må lades opp for at systemet skal fungere. Du trenger altså både et batteri og noe å lade med. Batteriet er biomassen, alt biologisk liv som finnes i jorden. Energiladningen kommer for eksempel som hydrokarboner og næringsstoffer i bokashi. Så lenge batteriet lades opp, kommer biomassen til å ta opp energi og binde den. Uten biomasse lagres ikke energi i jorden.
Etter at vi begynte å bruke handelsgjødsel eller industrielt fremstilt gjødsel i landbruket, har vi tømt batteriet gjennom å tilføre næring kun i form av salter og altfor lite energirikt organisk materiale. På den måten har vi redusert biomassen i jorden. For 60 år siden hadde vi dobbelt så mye biomasse i verden, som vi har i dag. Det er biomassen vi dyrker maten vår i, det er den vi skal leve av i fremtiden; og vi har kvittet oss med halvparten. Resultatet er at vi har mindre lagringskapasitet i jorden, og energi går til spille. Karbonet slippes istedet ut i atmosfæren som klimagasser fra landbruket. En betydelig del av klimaproblematikken er direkte koblet til moderne industrijordbruk, som ikke har tatt hensyn til det biologiske livet i jorden.
Men det skjer endringer. I Nederland og Belgia har konvensjonelle bønder begynt å ta i bruk bokashimetoden for å føre næring og energi tilbake til jorden. Gjennom å fermentere organisk restmateriale med Effektive Mikroorganismer blir både næringsstoffene og energien (karbonforbindelsene) bevart og kan føres tilbake til jorden hvor de kommer til nytte. Det gir mindre svinn og mindre utslipp av klimagasser. Karbonkretsløpet sluttes, og jordbruket blir mer bærekraftig.
Det lille karbonkretsløpet du og jeg skaper hjemme på kjøkkenet og i kjøkkenhagen, betyr mindre for jorden i stort – for kloden. Men vi gleder oss over effekten vi ser på hagejorden og alt som vokser i den, og sammenhengen er den samme: Hver bokashibøtte du graver ned i jorden, blir som et lite karbonlager, en bærekraftig måte å binde energi i jorden på. Bokashi er både litt batteri og energiladning på en gang, i en liten bøtte.
Skrevet av Jenny Harlén, bokashi.se. Artikkelen er også publisert i boken Bokashi. Kjøkkenkompost for alle (2017)
Om forfatteren:
Jenny Harlén i bokashi.se har laget, fortalt om og distribuert bokashi i Sverige siden 2007. Jenny driver Nordens eldste bokashiblogg og bokashi nettbutikk på bokashi.se og skriver dessuten den engelske bloggen Bokashiworld.
I boken Bokashi. Kjøkkenkompost for alle (2017) har Jenny bidratt med dette kapittelet om næringsstoffene og mikroorganismene i bokashibøtta og i -jorden.