Bokashi og høner i hagen

Både høner og bokashi blir stadig mer vanlig i norske hager. Det er en god kombinasjon! Vi deler egne og andres praksis og erfaringer med høner og bokashi.

Hva er bokashi?
Hvorfor bokashi?
Kom i gang med bokashi

Bokashi i hønsehuset

Både Sonja & Andreas og Anette i bokashinorge.no har høner i hagen. Andreas er vokst opp på gård og har hatt høner hele livet, han er dessuten bybonde i Oslo på heltid og har høner både på Losæter i Bjørvika og hjemme på Nesodden (og dobbelt opp hjemme på vinteren). Klukk, klukk.

Vi bruker bokashistrø i hønseholdet hos oss! Både i halmen i huset og i fôret. Det gjør mange erfarne bokashibrukere og høneeiere i den svensk-norske Facebookgruppen bokashi også – med god effekt.

Det er praksiser verdt å dele. Kanskje finner du inspirasjon til å skaffe høner? Og/eller bokashi.

Anette er fersk høneeier, og har hus og høns fra eggchange.no. Hønsehold for by og tettbygde strøk: et strålende konsept!

Hønsehuset fra Eggchange og en liten hjemmesnekret hønsegård med halm og gress er fastmontert på terrassen. Grevlingsikkert og gjennomførbart for mange!

Om sommeren får hønene gå fritt i hagen av og til, og på vinteren har de lys og frostvakt.

Med lys og varme fortsetter hønene å legge egg gjennom vinteren også. Kjempegode egg! Hvor mange? Våre tre høner legger ett om dagen. Sommer som vinter. Noen har visst en hviledag i uken, men våre hviler ikke mye. 3 høner gir 20–21 egg i uken. Flinke jenter!

Erfaringer og praksiser

Vi strør bokashistrø i hønsehuset og hønsegården, over halmen eller flisen. Hønene elsker bokashistrø, og vi opplever at det bedrer innemiljøet i hønsehuset: det lukter mye mindre! Særlig på vinteren gir det økt trivsel i natthuset – både for høneeiere (vet vi) og høner (tror vi). Vi blander også bokashistrø i kraftfôret eller i skjellsanden til hønene.

Begge praksisene er vanlige blant høneeiere og bokashibrukere i Sverige også: “Hønene får mindre mageproblemer”, sier noen. “Fordøyelsen blir bedre, avføringen fastere,” mener andre. Mange påpeker at det lukter mindre, og enkelte hevder at eggproduksjonen går opp og blir mer stabil vinterstid.

Hvor mye bokashistrø er det vanlig å gi hønene? Nøyaktig mengde oppleves ikke som kritisk. Noen blander inn 2ss i fôret morgen og kveld, leser vi. Andre bruker 1–2 dl i kraftforet, eller “et par never”. Vi ligger vel også omtrent der: en liten neve strø per liter fôr, kanskje. Våre høner spiser ofte bokashistrøet først, så det hender vi fyller på.

Vi ser at noen gir tuppene sine fermentert bokashi også; det er visst også populært blant hønene! Dette har vi aldri forsøkt selv, men det kan godt være vi prøver.

Hønsegjødsel i hagen

Vi bruker hønsegjødselen som hønene produserer, i kjøkkenhagene våre. Det er skikkelig krutt! Man skal være litt varsom: Du kan risikere å “brenne” plantevekstene ved for høye doseringer av fersk hønsegjødsel. Hønsemøkk har lav C/N-ratio (forholdet mellom karbon og nitrogen): den ligger på ca. 7.  Hønsegjødsel inneholder altså veldig mye nitrogen. Nitrogen er kjempeviktig for plantenes vekst, men det kan være vanskelig å dosere fersk hønsegjødsel riktig. Vi har også lest advarsler mot å dyrke grønnsaker som små barn skal spise, direkte i jord blandet med fersk hønsemøkk på grunn av forekomst av skadelige bakterier. Imidlertid vet vi at veldig mange bruker hønsemøkka si i hagen. Vi bruker også alt, med litt forsiktighet.

Halm og møkk fra hønsehuset samles for det meste i sekker hos oss. Vi bruker den sjelden direkte. Men det kan ta opptil to år før dette er tilstrekkelig omdannet til jord av seg selv. Det synes vi er lenge, og det blir ganske plasskrevende. Slik bruker vi hønsemøkk i hagen raskere:

Varmbenk

Når vi skal lage varmbenk i februar, trenger vi ganske mye halm i tillegg til fersk hestemøkk. For varmeutviklingen i benken er det en fordel om halmen også inneholder en del urinstoffer, og det gjør halmen fra hønsehuset. Perfekt! Vi samler halm og møkk fra hønsehuset i søppelsekker gjennom senhøsten og vinteren, og bruker det i varmbenken i februar.

Flis fungerer ikke like bra som halm i en varmbenk. Hos oss gjør det at vi foretrekker å bruke halm i hønsehuset.

Grunngjødsling i hagen

Når vi skal bygge nye bed på våren (det blir alltid noen utvidelser i kjøkkenhagen), eller som grunngjødsling nedenfra i pallekarmene, legger vi brent hestemøkk, hønsemøkk og halm fra varmbenken i bunnen av bedene. Det gir et skikkelig godt næringsgrunnlag for sesongen. I eksisterende bed løfter vi bort et godt lag med jord og fyller på: materiale fra varmbenken, bokashi, tang, ugress. Vi tar det vi har av gjødsel og organisk materiale.

Det hender også at vi bruker hønsegjødselen rundt kanten av bedene, eller på jord hvor vi ikke dyrker spiselige grønnsaker denne sesongen: I bed hvor vi dyrker grønngjødsel, for eksempel.

Og noe samler vi i sekker til høstonna i hagen.

Hagebloggerens tre hønetips

Hageblogger Sara Bäckmo bruker også halm fra hønsehuset i varmbenker; men hun har i tillegg to gode tips til hvordan du kan bruke hønsegjødsel i hagen – og omdanne den til jord – direkte på vokseplassen, uten å måtte dyrke direkte i jord som inneholder (for) fersk hønsemøkk.

Se hvordan hun gjør:

Regelverket

Praksisene referert her er basert på noen egne og mange svenske erfaringer med bokashi og høner. Dette er private erfaringer; bokashistrø er ikke søkt godkjent som næringsmiddel for dyr, og vi selger strø til hjemmekompostering av matavfall – ikke som dyrefôr. Bokashistrø er imidlertid godkjent for bruk i hønsehus som “bedding”/strø i Sverige, og hønene elsker det. Resten kan man jo tenke seg til (små sporven gjeng i tunet): det “tippes” både korn og bokashistrø hos oss.

EM (mikroorganismene i bokashistrøet) mye benyttet i dyrefôr internasjonalt. For eksempel selges produkter til hest i Sverige.

Hva ER bokashistrø egentlig?

Bokashistrø fra bokashinorge.no er fremstilt av hvetekli, vann, sukkerrørsmelasse og fem naturlige mikroorganismer (= Effektive Mikroorganismer, EM-1) gjennom en gjæringsprosess. De fem mikrobene er:

  • Lactobacillus plantarum. En vanlig melkesyrebakterie. Probiotisk.
  • Lactobacillus caseï. Også en vanlig melkesyrebatkerie, brukes i fremstilling av ost og som probiotika.
  • Saccharomyces cerevisiae. Gjærsopp som brukes i baking, øl- og vinproduksjon og finnes naturlig i magen.
  • Rhodopsuedomonas paulistrus. Kjempeviktig bakterie som finnes naturlig i jord og vann. Den benyttes aktivt i biosanering/-rensing for å bekjempe gifter og forurensning i jord og vann.
  • Rhodospirillum rubrum. En nyttig bakterie som finnes i vann, jord og avløp.