Vi bunkrer jord for vinteren

På høsten bunkrer vi jord i kjøkkenhagen – til vårens prosjekter, og vinterens bokashi jordfabrikker.

Den som lager jord av matavfall med bokashi kjøkkenkompost, trenger alltid å ha litt jord for hånden, også utenom hagesesongen. Enten du skal lage jord inne i vinter, eller blande jord og bokashi for oppbevaring i utendørs jordfabrikker til våren, må du ha tilgang på litt jord gjennom vinteren.

Noen sekker billig kjøpejord gjør jobben. Men hvorfor ikke bruke de ressursene du allerede har i hagen og nærmiljøet – restejord, hageavfall, gressklipp og løv – til å generere overskuddsjord som du kan lagre?

Ingenting er som å møte våren med prima kompostjord i vinterens jordfabrikker – og rik jord proppet med organisk materiale på vokseplassene ute.

Hva er bokashi kjøkkenkompost?
Hvorfor bokashi
Kom i gang med bokashi
Slik lager du jordfabrikk

1. Sanke jord fra potter og kasser

Det aller enkleste er å samle opp jord  fra sommerens potter og krukker. Gammel, “sliten” jord eller næringsfattig såjord – det spiller ingen rolle: jorden du lager med bokashi i jordfabrikken i vinter, blir likevel prima kompostjord til våren. Full av næring og energi.

Samle sammen jordrester og sesongens jord fra potter og kasser hvor det som vokste der, er høstet eller avblomstret. Tøm det over i en jordsekk eller dobbel søppelsekk og sett den et frostfritt sted for vinteren.

Bruk den oppsparte jorden til å blande fermenert bokashi med jord i vinterens jordfabrikker. Inne eller ute. Slik får du mer jord til våren, og den energifattige jorden fra krukker og potter får nytt liv med bokashi.

LAGRINGSTIPS!

Har du ikke plass til å lagre jord et sted med plussgrader i vinter, er det lurt å lagre jorden i mindre porsjonsposer. Porsjonsposene kan du la stå ute og fryse: du trenger bare ta inn og tine én og én, når du skal blande bokashi og jord i jordfabrikken.

PS! Det er også smart å rake sammen et par sekker løv på høsten. Løv som har ligget på bakken, inneholder masse gode jordbakterier og kan brukes til å drøye ut jordforbruket i vinterens jordfabrikker. Løv fryser liksom ikke skikkelig heller – så løvsekkene kan godt stå ute i frosten. Du kan likevel hente løv fra dem til å bruke direkte i jordfabrikken på vinteren.

2. Grav ned hageavfall og få jord til overs

Selv om vi samler alt vi har av jord i potter og krukker på høsten, blir det sjelden nok. Mesteparten av jorden vår har vi i pallekarmer og bed i hagen. På høsten mater vi vekstplassene med hageavfall, planterester, ugress, tang, løv og bokashi – og får jord til overs!

Ugress og hageavfall er bra for jorden

Hagejorden er litt sliten på tampen av sommeren, den trenger næring og energi. Det får den med organisk materiale og bokashi.

Vi begynner med å spa bort jord på en ledig vokseplass: et bed på friland, en pallekarm eller annen plantekasse. Deretter fyller vi minst halvparten opp med det vi har tilgjengelig av organisk materiale: planterester eter innhøsting, annet hageavfall, ugress, tang, løv – og gjerne en bøtte fermentert bokashi.

En god miks av organisk materiale gir både struktur og næring til jorden, og den blir bedre til å holde på fuktighet og næringsstoffer.

Til slutt spar vi jord tilbake igjen på toppen. Men nå får vi ikke plass til alt. Hurra!

Overskuddsjord

Overskuddsjorden samler vi opp i gamle jordsekker eller mindre porsjonsposer og bruker i jordfabrikkene i vinter – eller til nye prosjekter til våren.

Noe av jorden som blir til overs, lager vi forresten såjord av! Hagejorden vår er tildels grov med masse herlige rester av organisk materiale i. Såjord skal helst være finere, lettere. Og gjerne litt næringsfattig. Derfor passer det perfekt å lage såjord av velbrukt hagejord på høsten: Vi sikter overskuddsjord og samler i egne sekker merket “såjord”.

Les mer
Slik lager vi vår egen såjord

Så på ny – på høsten

Ofte sår vi på ny med en gang i bedet som har fått påfyll av organisk materiale, både i august og september. Eller vi planter ut småplanter som står klare i pluggbrett.

På høsten sår vi sånt som vokser raskt, smaker godt selv om det ikke blir kjempestore planter, og som gjerne tåler litt kulde: spinat, salat, ruccola, beter (for å spise bladene i salat), brønnkarse New Zealandsk spinat og vintersalat (maché/feltsalat) for eksempel.

Les også
Slik seriedyrker vi i kjøkkenhagen med hageavfall og bokashi

/ah, bokashinorge.no