Slik bygde vi kjøkkenhage

Det kan være mange gode grunner til å bygge en innhegning rundt kjøkkenhagen. For oss var hovedårsaken rådyr. Det luneste, mest solfylte området av hagen ligger et lite stykke fra huset, og det var bambi-land. Skulle noe som helst få vokse i fred der, måtte vi bygge beskyttelse.

Det passet oss også bra å definere et avgrenset område i hagen til kjøkkenhage. Håndterbart, på en måte. Bare noen måneder senere skulle flere nye pallekarmer og drømmen om enda mer dyrkingsplass, drivbenker og drivhus sprenge den rammen. Men mer motivasjon har ikke kastet skygger over den nye kjøkkenhagen. Tvert i mot: Vi bare utvider (se nedenfor).

Innhegningen er også superpraktisk for å binde opp store planter og klatrere, og gi dem støtte. Og det har vært perfekt i kalde og forblåste perioder, å kunne spenne opp fiberduk eller plast på innhegningen og gi plantene enda mer ly for vinden, og litt ekstra varme.

Og så synes vi det ble veldig fint! Det er blitt som et nytt rom til huset; det nye favorittrommet for noen av oss.

I tillegg til le og sol var det én faktor til som spilte en viktig rolle når vi valgte plassering av kjøkkenhagen: en gammel brønn. Det fantes en gammel brønn i sør-vest-hjørnet av naturhagen; vi har bygd kjøkkenhagen rundt denne, og anskaffet pumpe til den. Slik har vi nå en vannkilde inni kjøkkenhagen og lett og ubegrenset tilgang på vann selv under kommunens vanningsforbud midt på sommeren.

Idé og planlegging

Idéen til akkurat denne kjøkkenhagekonstruksjonen kom fra en gammel bekjent, via Facebook. Det sparte oss for mye arbeid på idé- og planleggingsstadiet. Vi hadde et visuelt bilde av hva vi ville ha. Dermed bar det rett ut med målebånd og skisseblokk for å tegne. Vi endte opp med en ganske kompakt kjøkkenhage bestående av åtte doble pallekarmer og to enkle, samt åpning på to sider. I tillegg er det god plass bak kjøkkenhagen, på vestsiden, til drivbenker og annen moro.

Egentlig kan nok en slik innhegning være et supert utgangspunkt for å lage minidrivhus og drivbenker ved å kle (deler av) innhegningen med plast eller glass og legge tilsvarende tak over. Vi vil kjempegjerne se det dersom noen vil bygge (bokstavelig talt) videre på den tanken! Vi valgte imidlertid å ikke bygge inn deler av kjøkkenhagen i denne omgang fordi drivhusrammer og glass i seg selv vil beskytte mot rådyrene når vi lager drivbenker på baksiden. Vi ville ha maks plass til frilandsdyrking i kjøkkenhagen.

Da pallekarmene var kjøpt inn og ferdig beiset – så de holder lenger i kontakt med jorden – testet vi tegningen mot virkeligheten. Vi la enkle pallekarmer utover og flyttet rundt på dem, rettet opp og justerte til “grunnmuren” var slik vi ville ha den.

Materialer

Vi brukte altså til sammen 18 pallekarmer (120×80 cm). Disse beiset vi grundig. Forhør deg så du velger beis som ikke avgir giftstoffer etter at den er tørket – du skal dyrke mat i de pallekarmene. Noen sverger til vannbaserte løsninger, men mange oljebaserte beiser skal også være giftfrie etter tørking. Uansett er det lurt å kle pallekarmene med en litt kraftig byggplast på innsiden, det bidrar også til at de varer lenger, og ikke råtner i direktekontakt med fuktig dyrkingsjord.

Innhegningen vår er 158 cm høy. Til denne løsningen trengte vi cirka 80 løpemeter 1,5×1,5” materialer og 240 meter 11mm+38mm (tak-lektere).

Konstruksjon

Reisverket er festet til pallekarmene ved hjelp av en konstruksjon uten skruer – resiverket er altså ikke skrudd fast i pallekarmene. Enkelt, fleksibelt (dersom en pallekarm må skiftes ut eller lignende) og fungerer veldig bra!

Fææææærdi´!

Når reisverket står ferdig og lekterne er kappet til i riktig størrelse, går det fort. Selve spikringen av lektere gikk virkelig unna. Hvis ikke snekkeren og gartneren er samme person, kan sistnevnte også begynne å fylle jord og bokashi i kassene, og plante eller så i dem, mens siste finish pågår utvendig.

I første omgang stengte vi ikke av med porter. Teorien var at rådyrene ville vegre seg mot å gå inn i et så innelukket område. Den teorien holdt vann lenge, men etter nesten to måneder, kom vi en dag hjem til to halvspiste chiliplanter og en ditto tomatplante. Så det må bli porter også. Foreløpig har vi satt opp to “bukker”.

Ferdig. Nå begynner det

Da kjøkkenhagen var vel anlagt, kunne moroa virkelig begynne. Og endelig kom sola også.

Ny vår i kjøkkenhagen

I kjøkkenhagen er vi Napoleon: Vi vil ha mer land! Alltid mer land. Altså utvider vi, hele tiden.

Året etter at vi bygde kjøkkenhagen, begynte med varmbenker i februar. De okkuperer fortsatt den gamle trampolineplassen til ungene. Litt lenger utpå våren gikk sandkassen også med. Den skal bli urtehage. (Og trampolinen har fått plass et annet sted.)

Hvert år tror vi at det er DETTE året brunsneglene kommer for alvor til oss.

Sandkassen er lav og lett å forsere. I tillegg til doble sneglebarrierer rundt kantene, har vi sikret glippene mot bakken med markduk og hønsenetting, og trukket dobbel hønsenetting i bunnen av hele kassen. Markduken går bare langs kantene: vi vil jo gjerne slippe inn meitemark.

Bokashi i opplag – nå går det i jorden

Alt vi anlegger av pallekarmer og plantekasser nå på våren blir fylt med rester av vinterens bokashiaktiviteter. Så langt beholdningen rekker. I urtekassen la vi først aviser i bunnen for å kverke ugress. Deretter et tykt lag med delvis omdannet materiale fra noen av fjorårets økter med kvistkverna, og så litt bokashi i ulike stadier fra bingen/jordfabrikken ute.

Vi tømte også på trepelletsen som lå igjen i bunnen av jordfabrikkene vi har hatt inne i vinter. Bokashijorden er gått med til ompotting i løpet av de tidlige vårmånedene, men trepelletsen lå altså igjen. Den var gjennomtrukket av bokashivæske fra jordfabrikken; godsaker som er verdt å ta med seg, tror vi. Dessuten hadde vi stående litt bokashivæske i kjøleskapet, også fra i vinter; den tømte vi over trepelletsen igjen.

På vestsiden av kjøkkenhagen har vi satt opp drivbenker. I disse fylte vi på høstløv fra i fjor, som har fått jevnlig påfyll av vintertappet bokashivæske; og dessuten et par bøtter nylig ferdiggjæret bokashi. To uker senere plantet vi ut squash i vårsola. Vi satser på at frostnettene er over.

Drivbenkene står på utsiden av innhegningen, uten bambibeskyttelse. Vi skal bare ha varmeelskende planter i dem, som squash og agurk, og melon hvis vi rekker. Det må likevel luftes, naturligvis, men vi håper at drivbenktoppene gir beskyttelse nok, selv med lufteåpning.

Inni kjøkkenhagen er det også ting på gang en uke ut i mai: Pastinakk og kålrot, grønnkål, hvitløk og bondebønner. Blant annet. Endelig  …

Del dette inlegget