Derfor er bokashi bedre for miljøet

Bokashi-kompost gir mindre CO2-utslipp og  mindre svinn av næringsstoffer enn tradisjonell varmkompostering av matavfall. Det er bedre for jorden – både den i hagen din og den store jorden.

Hva er bokashi-kompost?
Hvorfor bokashi?
Kom i gang med bokashi!
Våre beste bokashi vintertips

Visste du at tradisjonell varmkompostering avgir drivhusgasser som CO2 og lystgass? Karbonforbindelser som kunne stimulert mikrolivet i hagejorden din, forsvinner i stedet ut i atmosfæren gjennom forbrenningsprosessene i kompostbingen. Mye av nitrogenet (som du også egentlig vil føre til bake til jorden) går dessuten tapt som ammoniakk.

Nederlandske forskere har undersøkt forskjellene på bokashi-kompost (med fermentering) og tradisjonell varmkompostering av organisk avfall, ut ifra et miljøperspektiv. Resultatene er publisert i denne forskningsrapporten (2013, engelsk). Den er interessant – og overbevisende – lesning.


All kompostering av matavfall er bra, og det finnes sikkert situasjoner hvor tradisjonell varmkompostering kan være det beste valget for den som har kunnskap, tid og mulighet til å vedlikeholde en god aerob komposteringsprosess. Vi ønsker kun å løfte frem fermentering og kompostering med bokashi som et fullgodt, lettvint, raskt og miljøvennlig alternativ, som kan gi mange flere mulighet til å håndtere matavfallet sitt på en nullreist og effektiv måte i hverdagen, og samtidig produsere fantastisk jord.

Argumentene i teksten er hentet fra kilder som er referert nederst i artikkelen.


Forskerne bak rapporten gjennomførte et forsøk hvor de plasserte to store hauger med organisk avfall på et sementgulv; den ene haugen dekket de til og lagde bokashi av, den andre behandlet de som man gjør med tradisjonell kompost. Resultatene i rapporten kan oppsummeres slik:

Null-utslipp med bokashi

Tradisjonell varmkompostering er en forbrenningsprosess, og i denne prosessen slippes det ut CO2 og metangass (samt et par svært potente drivhusgasser til, men i mindre omfang (Footer 2014: 11–12)). De nederlandske forskerne beregnet totalt karbonutslipp både fra bokashihaugen og fra den tradisjonelle komposteringsprosessen, og konkluderer med at: “bokashimetoden gir et betydelig lavere CO2-fotavtrykk enn vanlig varmkompostering.” De rapporterer om tilnærmet nullutslipp i en god, kald bokashiprosess. Se tall og beregninger i forskningsartikkelen (engelsk).

Utslippene fra tradisjonell varmkompostering er mest karbon, som karbondioksid og metan. Men også dinitrogenoksid, lystgass, avgis i mer beskjedne mengder. Dinitrogenoksid er omtrent 300 ganger mer potent som drivhusgass enn CO2 (Footer 2014: 11).

Med tradisjonell kompostering går altså mange karbonforbindelser ut i luften i stedet for tilbake i jorden, hvor mikrolivet kunne ha utnyttet dem og skapt en mer muldrik og levende jord. Bokashi er derimot en kald prosess; det skjer ingen forbrenning, og karbon slippes ikke ut i atmosfæren som drivhusgasser, men føres tilbake til jorden hvor det gjør nytte for seg: Det viktige mikrolivet i jorden tar opp karbonforbindelsene og omdanner dem til næring som plantene i sin tur kan ta opp som gjødselnæring.

Med bokashi fermenterer matavfallet gjennom en kald prosess i en lufttett bøtte, før det blandes med jord for å bli jord. Det gir tilnærmet null-utslipp på veien fra matavfall til jord.

Mindre svinn

Med tradisjonell kompostering forsvinner også en del av næringsstoffene underveis i komposteringsprosessen. Med bokashi-kompostering viser målingene at næringsstoffene bevares gjennom hele prosessen og føres tilbake til jorden. Bokashi gir mindre svinn, og mer av næringsstoffene kommer til nytte i hagejorden din.

Mye av forklaringen ligger nok i at bokashi er en kald omdanningsprosess ved fermentering og ikke en varm forbrenningsprosess. Fermentering er anaerob nedbryting, altså uten oksygen, mens varmkompostering er en aerob prosess som genererer varme og avgasser. Med bokashi foregår dessuten mye av nedbrytingen (fermenteringen) av matavfallet i en lukket, lufttett beholder. Den slipper ikke ut svinn. Når matavfallet i siste del av bokashiprosessen kommer i kontakt med jord, skjer dette åpent og i kontakt med luft/oksygen. Men da blandes altså det fermenterte matavfallet med jord slik at karbonforbindelser og næringsstoffer tas opp av jord- og plantelivet direkte. Karbonforbindelser er “mat” for jordmikrobene og omdannes til gjødsel for planterøttene, slik vi ønsker. Karbon og nitrogen hverken forbrenner, fordamper eller lekker ut underveis i en bokashiprosess (Footer 2014, 11-14) men føres tilbake til jorden og skaper en rik og levende matjord.

Med bokashi-kompost bevares mer av næringsstoffene gjennom omdanningsprosessen og du får rikere kompostjord til hagen.

Andre (miljø)gevinster

Mens den tradisjonelle komposthaugen på sementguldet i Nederland måtte luftes og vendes jevnlig, behøvde bokashihaugen ingen bearbeiding i det hele tatt, rapporterer forskerne. Det kjenner vi igjen: bokashi er enkelt, fleksibelt og effektivt!

Omdanningen av fermentert bokashi til jord går dessuten mye raskere (det tar 3–6 uker under optimale temperaturforhold) enn tradisjonell kompostering, som tar mange måneder. Bokashi er plasseffektivt og åpner for at folk som bor i byer og på tettsteder uten store hager også kan håndtere matavfallet sitt enkelt, uten vond lukt, miljøvennlig og nullreist – på liten plass. Det utgjør et stort og viktig miljøpotensial i seg selv.

LES MER OM
Bokashi i byen

Med mindre svinn og mindre jobb blir bokashi attraktivt også utover klimaperspektivet. Tid er penger. Og når du lager din egen nærings- og energirike kompostjord og flytende gjødsel med bokashi, legger du igjen mye mindre penger på hagesentrene i løpet av en sesong. Altså om du har hage eller dyrker på balkongen, i vinduskarmen, i bakgården eller i koloni-/ parsellhage.

Et mindre forskningsbasert argument som vi opplever som et poeng i miljøsammenheng, er den bevisstgjøringen som skjer med oss forbrukere når vi tar hånd om matavfallet vårt hele veien fra bord til jord (og gjerne tilbake igjen). Vi merker det selv: vi kaster mindre. Vi bruker opp og spiser opp, og vi dyrker stadig mer selv. Da kjøper vi også mindre mat og vi blir mer bevisste på hva vi kjøper. Praksiser som påvirker innkjøpsleddet, altså gjør at vi kjøper mindre og bedre produsert mat, vil påvirke produksjonsleddet også. Det er kanskje der det store slaget står i den delen av miljøkampen som er knyttet til mat. I matproduksjonen. Og vi må vinne den kampen.


KILDER:

Fermentation versus composting (2013), Feed Innovation Services BV, Nederland

Footer, Adam (2014) Bokashi Composting. Scrap to Soil in weeks. New Society Publishers, Canada

Den sista skörden, dokumentar, SVT (2017), Sverige

Harlén, Jenny (2017) “Mikrobene i bøtta og i jorden” i boken Bokashi. Kjøkkenkompost for alle (Anette Hjerde, 2017), Norge