Derfor lager jeg jord med bokashi

Min bokashihistorie starter i kjøkkenhagen. Den handler om skapertrang og arbeidslyst. Lysten til å lage noe og til å være ute.

Det var vel mest derfor jeg bygde kjøkkenhagen våren 2015: Jeg ville være ute. Og jeg trengte å grave i jorden. Snart var jeg hekta på å jobbe med jord, på å så og dyrke små planter som blir store grønnsaker som ungene vanner, plukker og spiser. Og som vi har på skiva og på middagsbordet. Viktig og riktig, og veldig godt!

Men det er ikke noe jordsmonn å snakke om her vi bor, det var lite å grave i. Jeg måtte kjøpe jord eller lage jord, helst lite av det første og mye av det siste. Og når det kommer til jord, er jeg kresen: Jeg vil ha jord som er næringsrik og levende, stappfull av marker og mikroorganismer, og dessuten miljøvennlig. Den skal holde godt på fuktighet, næring og energi, og fremstillingen av den skal ikke skade jorden. Altså den store jorden.

LES OGSÅ
Derfor er bokashi bedre for miljøet

Anette er co-gründer i Bokashi Norge. Hun skriver bokashibloggen og er forfatter av bokashiboken (2017). Denne teksten er bokens forord.

Bokashiboken (2017)

Boken Bokashi. Kjøkkenkompost for alle er en håndbok om bokashi på kjøkkenet og i kjøkkenhagen, og en samling interessante bokashihistorier. Boken handler om å lage jord med bokashi kjøkkenkompost, om mikroorganismene og jordlivet, og om hvordan du bruker kompostjorden og dyrker med bokashi i hverdagen.

Den beste jorden lager du selv

En hageglad venninne og nabo fra Sverige lagde sånn jord som jeg ville ha; hjemme, av familiens matavfall. Hun hadde tatt med seg bokashibøtter og -strø fra gamlelandet. Ivrig viste hun frem det fermenterte matavfallet, og jorden. Fantastisk jord. Men jeg dro på det. Vi har riktignok  en del matavfall fra matlaging og halvspiste matpakker hjemme hos oss, men vi har liten tid. Ikke har vi stor plass heller.

Jeg dyrker økologisk i pallekarmer, gjerne flere avlinger per pallekarm på en sesong. Slik får jeg mye ut av liten plass; men jorden jeg dyrker, må ha påfyll ofte når jeg holder på sånn. Den må ha næring og organisk materiale.

– Det er med jord som med mat, sa min svenske venninne: hjemmelaget er best. Du burde lage kompostjord med bokashi.

LES OGSÅ
Vi seriedyrker med bokashi

Jeg kunne veldig lite om kompostering da jeg begynte å dyrke. Men jeg hadde hørt at varmkompostering var krevende, særlig på vinteren, at det tok kjempelang tid og ofte luktet vondt. Dessuten hadde jeg lært at forbrenningsprosessen avga drivhusgasser, CO2 og metan. Ingenting av dette fristet.

– Det er derfor du burde begynne med bokashi, sa min svenske venninne. – Med bokashi slipper du alt det der. Det lukter ikke vondt, det er lett, går fort og det slipper ikke ut drivhusgasser.

Hun var frelst. Jeg var tvilende, men vi begynte med bokashi.

Nå håndterer vi ikke lenger matavfall hjemme hos oss – vi lager jord! Matavfallet er en ressurs. Og bokashi er blitt en veldig viktig del av livet i kjøkkenhagen.

Eventyret er UTE!

/anette hjerde