Hageavfall, gressklipp og bokashi

Med bokashi blir alt matavfall til jord på rekordtid. Men hva med hageavfallet? Og hva er lurt å gjøre med sommerens gressklipp? Vi gjør det enkelt og satser alt på ett kort: jordforbedring.

Hagekomposten går under jorden

Dropp hagekomposten! Etter at vi begynte med bokashi, har vi avviklet hele hagekomposten hos oss. Det var bare jobb med den: omdanningen tok lang tid, og sneglene elsket den. Vi som i utgangspunktet nesten ikke hadde snegler, fant stadig noen på komposthaugen, og  gremmet oss over potensialet for egg og klekking i hagens sneglehotell.

Så hva gjør vi med alt hageavfallet nå? Vi graver det rett i jorden! Eller legger det på toppen og lar markene gjøre jobben. Dyrker du økologisk er det et godt prinsipp å tilføre jorden organisk materiale. Utfordringen er eventuelt at det kan bidra til å gjøre jorden basisk (høyere pH), som i sin tur kan hemme plantens næringsopptak, men i kombinasjon med bokashi og gjødsling med bokashivæske (som har lav pH), blir det perfekt!

Slik gjør vi

Vår og høst (og ellers når vi har mulighet innimellom innhøsting og ny sådd) har jorden i bed og pallekarmer alltid sunket sammen en del. Da tilfører vi en skikkelig dose organisk materiale: for eksempel hageavfall. Både høstonna og våronna i kjøkkenhagen handler mye om å grave ned hageavfall hos oss: avskjær etter innhøsting, ugress og materiale fra kvistkverna går rett i jorden. Ugress blir ikke noe stort problem dypt nede i jorden, men vi unngår syke planter som kan bære smitte, de går til forbrenning. Det hageavfallet som produseres i løpet av sesongen, samler vi i sekker sålengs; til vi har en ledig pallekarm som trenger påfyll “nedenifra”, eller til høstonna.

Sneglehotellet er stengt for godt.

Vi legger også gjerne hageavfall (avskjær, planterester, planter som er gått i blomst) og ugress(!) oppå jorden som jorddekke gjennom sesongen. Mellom plantene. Faktisk blir det mindre ugress når vi dekker jorden mellom plantene med for eksempel ugress, enn når vi ikke gjør det.

Hageavfallet går forresten under jorden på denne måten også; selv om vi legger det oppå. Poenget er at organisk avfall oppå jorden trekker til seg meitemark som drar hageavfallet bit-for-bit ned under jorden og spiser det opp der. Deretter bæsjer de ut mengder av herlig meitemarkgjødsel i jorden. Det er genialt!

Bokashi-sandwich

Har vi ferdiggjæret bokashi stående, eller en jordfabrikk med mer eller mindre omdannet bokashi, går dette gjerne i jorden i samme slengen. Enda mer super jordforbedring! Vi løfter vekk  ganske mye jord der vi vil fylle på (kanskje halvparten av jorden i pallekarmen), så fyller vi i hageavfall, legger et lag med jord over, tømmer i ferdiggjæret bokashi, blander denne godt med jord og dekker den til med 10–15 cm jord på toppen. Når hageavfallet inngår i en slik bokashi-sandwich, blir det raskere jord av det.

Les også: Jordforbedring med tang, hageavfall og bokashi

Bokashi jordfabrikk i hagekomposten

Mange spør oss om de kan tømme ferdiggjæret bokashi i den åpne hagekomposten istedet for å grave bokashi rett i jorden eller lage jordfabrikk ute eller inne?

Ja, jo. Det kan man forsåvidt. Og det vil antakelig sette godt fart på hagekomposten din om du gjør det. Det avgjørende prinsippet når du lager jord med bokashi, er at ferdiggjæret bokashi skal i kontakt med jord for å bli jord; det holder altså ikke å dumpe den i hagekomposten uten videre. Du må blande bokashi med jord. Vi pleier å anbefale å grave en god grop i komposthaugen, fylle jord i den, deretter tømme i ferdiggjæret bokashi, blande denne godt med jord og så dekke til med 10–15 cm jord på toppen. Deretter kan du gjerne dra hageavfallet tilbake over bokashi og jord igjen. Pass på at bokashien er godt tildekket, så får du ikke problemer med nysgjerrige hunder eller skjærer.

Husk at åpne hagekomposter er snegleparadis! Du vil neppe få flere snegler i hagekomposten fordi du graver ned bokashi i den, men sjansen er stor for at de trekker dit uansett. Uavhengig av bokashien.

Gressklipp – jorddekke i kasser og bed

Vi får mange spørsmål fra hageeiere med store hauger muggent og klissete gressklipp, som de lurer på om man kan bli kvitt med bokashi. Heldiggriser! tenker vi. Selv har vi ingen plen (naturhage) og henter hjem gressklipp i svære sekker fra gode naboer – til jorddekke i kjøkkenhagen. Ferskt gressklipp er gull for jord og planter!

Jorden liker ikke å være naken. Det er derfor naturen produserer ugress, har vi blitt fortalt. I alle fall delvis derfor. Dekker du jorden mellom plantene i bed og pallekarmer med gressklipp, løv, ugress eller planterester/avskjær, blir det mye mindre ugress; jorddekket hjelper dessuten jorden å holde på fuktigheten, og tilfører samtidig næring. Ferskt gressklipp inneholder mye nitrogen, som er viktig for at plantene skal vokse bra, og det virker raskt: Næringen frigjøres etter en ukes tid som jorddekke i hagen din (“Gödsel”, s. 126).

Både for å ha kontroll på sneglene, og for å hindre at gressklippet mugner og blir liggende som klissete klumper i bedene, er det lurt å ikke legge for tykke lag. Fyll heller på oftere! Hvor tykt? Tja, rundt 5 cm funker bra, synes vi.

Også de viktige mikroorganismene i jorden nyter livet under et dekke av gressklipp og annet organisk materiale. Blander du bokashi eller bokashijord i jorden og deretter dekker med gressklipp, lager du perfekte forhold for et yrende mikroliv. Du kan ikke SE mikroorganismene, men du ser virkningene av dem: I rik jord, med bokashi og hageavfall, under et dekke av herlig grønt gressklipp blir meitemarkene feitere, og det blir flere av dem. Der koser de seg i selskap med mange andre nyttige småkryp i jorden. Hurra!

Så med jorddekke

Vi sår ute nesten hele året. Lavendel i desember, spinat i januar, salater og reddiker i varmbenk i februar/mars; og vi setter tidligpoteter på høsten (så får vi nypoteter i november:-)). Grønnsaker som vokser raskt, sår vi hele sesongen (som salat, ruccola og dill) og i juli sår vi sånt som tåler høstkulda godt (grønnkål og vintersalat, for eksempel). Det betyr at vi ofte sår mens jorden er dekket av gressklipp.

Det er ikke noe problem! Faktisk funker det best å dekke såstedet med gressklipp først, og så lage så-rader i gressklippet. De får stå åpne helt til plantene begynner å spire. Da drar vi gressklippet forsiktig inntil småplantene og fyller på nytt mellom radene. Dette blir mye mer skånsomt for skjøre spirer en å skulle fylle på ny gressklipp i et nysådd bed eller pallekarm. Og småplantene får god gressklippnæring og jevn fuktighet fra start.

tang til jordforbedring

Det er slett ikke bare gressklipp som er egnet som jorddekke. Næringsrike alternativer er hageavfall, kløver og tørket ugress, eller tang. (Husk å skylle bort saltvannet først.) Særlig asparges elsker tang – og den liker faktisk havsaltet også.

Mindre næringsrike materialer, som likevel gjør en god jobb med å holde på fuktighet og hindre ugressvekst, er bark, halm, flis, ull(!), høy og løv (“Gödsel”, s. 151).

Inspirasjon og kunnskap

Gödsel : Om trädgårdens näringsliv (bok, svensk) av Tina Råman, Ewa-Marie Rundquist og Justine Lagache

Saras kjøkkenhage / sarabäckmo.no (blogg)