Møkk og mikrober 2017

Det bobler i møkka i en gjødselkjeller på Vestlandet, og to NH3-loggere tikker og går i et kalkunhus i Østfold. Høsten 2017 begynte sju norske gårder å fermentere husdyrgjødsel med mikroorganismer. Mikrobene kjenner du fra bokashi kjøkkenkompost.

Vi har også oppsummert to tester med fermentering av kalkun- og sauegjødsel utendørs i store bokashistakker en norsk vinter. Forsøkene pågikk fra sommeren og høsten 2016 til våren 2017. Se hvordan det gikk nederst i artikkelen.

Les også
Fermentering av husdyrgjødsel
Brukermanualer for fermentering av husdyrgjødsel

Sju mikrobeforsøk i landbruket

Bokashi Norges landbruksprosjekt 2017–19 skal finne ut om det kan være gunstig både for miljøet, for jordsmonnet og planteveksten, for bondens økonomi og for dyra å fermentere husdyrgjødsel med mikroorganismer i Norge. Prosjektet omfatter sju ulike testmiljøer. Det gjennomføres tester i naturlige gårdsmiljøer – i fjøs, fjærfehus of gjødseltanker rundt om på gårder og produksjonsanlegg – og i et laboriatorie set-up på Tingvoll gard, hvor prosjektpartnerne NorSøk og NIBIO har forskningsstasjon.

Når 2017 går mot slutten, er testene i gang. Foreløpige observasjoner er registrert ved flere av gårdene. Noen av dem er positive, andre viser ingen større forskjeller ennå.

1. KUGJØDSEL I ROGALAND

I september 2017 startet fermenteringsprosjektet i praksis på gården Vigrestad i Rogaland, i kufjøset til Alf Magne og Silje Haarr. Det er fra gjødselkjelleren deres at vi har fått meldinger om at det bobler i møkka: lett bobling, lysegrønne bobler på ca. 2 cm. Det er et tegn på at fermenteringen er i gang og prosessen går som den skal, forteller prosjektpartner og mikrobeprodusent Agriton fra Nederland. Alf Magne bekrefter at møkka oppfører seg annerledes enn den pleier i gjødselgrava. Noe skjer. Og det skjer på den måten vi vil at det skal skje. Alt vel så langt, altså.

Fermentering er ikke komplisert, kan bonden bekrefte. Det er fort gjort. Bokashi-mikrobene på Vigrestad ble tilsatt etter oppskriften:

Oppskrift og fremgangsmåte
Brukermanual for fermentering av bløtgjødsel fra ku

Haarr håper på bedre gjødselverdier med fermentering av kumøkka, at mer nitrogen bindes organisk i gjødsla. Men han er også opptatt av konsistensen. Alf Magne vil gjerne ha bedre viskositet, mer tyntflytende gjødsel med mindre skorpedannelse. Da blir det mindre behov for å røre i gjødsla når den skal spres, og den vil trenge lettere ned i bakken. Det gir bedre kontroll på at næringsstoffene går dit bonden vil.

Norsk Landbruksrådgivning (NLR) tok prøver av gjødsla ved oppstart av prosjektet på gården. Og nye prøver vil bli tatt før spredning til våren.

LES OM KUBONDEN OG MIKROBENE

Andreas fra Bokashi Norge og familien Haarr er spente på resultatet av fermenteringen av kugjødsla på gården. De første resultatmålingene blir gjort våren 2018. /Foto: Liv Kristin Sola, Bondevennen

“Familien Haarr er blant ei gruppe bønder som skal mate gjødselkjellaren med mikroorganismar komande vinter. Metoden er kalla Bokashi. Målet er å fermentere husdyrgjødsla slik at næringsstoffa vert mindre flyktige og meir tilgjengelege for jordlivet og plantene.”

I oktoberutgaven av bladet Bondevennen (2017) kan du lese mer både om Alf Magne og Siljes fermenteringsprosjekt på Vigrestad, og om bokashi i landbruket mer generelt. Kjempeflott artikkel!

LES ARTIKKELEN HER

Slik ser det ut når gjødsla fermenterer med mikrober. Bildet er tatt i en annen gjødselkjeller i Rogaland, hvor møkk fra ku og gris går ned i samme kjeller. (Foto: NLR Rogaland)

2. KALKUNGJØDSEL I ØSTFOLD

Hos en kalkunbonde i Rakkestad i Østfold er fermenteringen av gjødsla i kalkunhuset også i gang. Også her er påføringen gjort i tråd med oppskriften:

Brukermanual for fermentering av kalkuntalle

Det er rigget istand et test-setup i kalkunhuset. Det vil si at forsøket foregår i to avdelinger hvor kalkungjødsla fermenteres i den ene avdelingen, men ikke i den andre. Slik kan vi sammenlikne, og lære mer. NIBIO har installert en NH3-logger (ammoniakk) som står og måler  ammoniakknivået, i begge avdelingene.

Kalkunbonden håper på bedre dyrehelse gjennom fermentering av gjødsla. Mindre lukt hadde vært bra, og bedre inneklima både for dyr og mennesker i kalkunhuset. Og så deler han naturligvis Landbruksdirektoratet og alle involvertes felles klimainteresse: Kan fermentering av husdyrgjødsla gi mindre klimagassavgang (CO2 og metan), og samtidig mer næringsstoffer til jorden?

Foreløpige observasjoner, november 2017
Etter sju–åtte uker opplever vi ingen merkbar effekt i kalkunhuset i Rakkestad. Inneklimaet er foreløpig ikke noe bedre i avdelingen som er behandlet med mikrober enn i kontrollavdelingen. Det er ikke gjort analyser av tallene fra ammoniakkmålerne ennå, men grovregninger i forbindelse med avlesing, bekrefter inntrykket: ingen forskjeller å spore hos kalkunene foreløpig.

3. MINDRE LUKT FRA MINK I ROGALAND

Lukt i lokalmiljøet. Norsk Landbruksrådgivning (NLR) i Rogaland, ønsket også å ha med en lokal minkprodusent i prosjektet. Produsenten opplever store luktutfordringer i lokalmiljøet; det er en relevant utfordring i dette prosjektet. Dessuten er testmiljøet bra: Minkgjødsla oppbevares i tanker og vi kan behandle/fermentere innholdet i én tank men ikke i en annen i samme testperiode, fra samme fôr-regime. Det gjør det lett å isolere resultatet fra den behandlede tanken opp mot den ubehandlede tanken for sammenlikning av resultatene.

Påføringen er svært enkel også her: Microferm (fermentative mikroorganismer) og Promest (sikrer at uønskede forråtnelsesmikrober får mer krevende vilkår) samt fototrope bakterier helles i gjødselrenna hvor minkbæsjen samles opp før den går i tanken.

Resultatene vil bli målt og vurdert gjennom en kombinasjon av subjektive luktvurderinger  og analyser av gjødsla. Uttalelser fra naboer vil bli hentet inn, og det vil bli gjort målinger i desember 2017 og nye målinger i april. Analysen vil trolig ikke foreligge før til sommeren.

Foreløpige observasjoner er positive: bonde Kjell Hodne melder om merkbare forskjeller mellom tanken med gjødsel som er behandlet med mikrober, og den som ikke er det. Den behandlede tanken har tynnere skorpe og det er flere bobler. Lukten er også betydelig redusert.

– Så blir det spennende å se om det er mindre lukt også når vi skal spre gjødsla til våren, sier Hodne.

Pelsdyrindustrien er kontroversiell, en del ønsker den avviklet. Vi har valgt å ikke ta stilling til disse diskusjonene i denne sammenhengen. Produsenten i Rogaland driver fullt lovlig dyrehold og er med i dette prosjektet fordi de utgjør et svært godt test-case for EM i landbruket: de har store, tydelige luktutfordringer og vil kunne gi tydelige indikasjoner på effekten av fermentering på utviklingen av ammoniakk og tilhørende nitrogenavgang.

4. KUGJØDSEL PÅ TINGVOLL

På Tingvoll gård på Nordmøre har prosjektpartner NORSØK forskningsstasjon. Der blir det også gjort tester med fermentering av kugjødsel i prosjektperioden. Mens fermenteringen av kumøkk i Rogaland foregår i naturlig gårdsmiljø, har vi fått anledning til å gjøre tester i et mer kontrollert laboratorie-set-up på Tingvoll: Åtte 1000-liters IBC-tanker med gjødsel skal måles og analyseres i prosjektet. Forsøket gjennomføres av NIBIO-forskere ved Tingvoll.

Foreløpige observasjoner fra tankene på Tingvoll, november 2017
Fra NIBIO får vi høre at det faktisk bobler i alle de åtte tankene i november 2017. Det er litt rart. Gjødsla pleier heller ikke her å oppføre seg på denne måten, vanligvis skjer den skorpedannelsen som kubonden Haarr i Rogaland (over) ønsker å unngå. Det kan altså virke som om det pågår en form for fermentering også i gjødseltanken uten bokashimikrober. Det er ikke umulig.  Altså, fermentering er en naturlig nedbrytingsprosess, som kan oppstå ukontrollert i miljøet. Det kan være dette som er på gang i de fire ubehandlede tankene, mens den EM-baserte forsøksvis kontrollerte fermenteringen, styrt gjennom tilførte mikrober, putrer og går i de fire andre. Om det gir noe utslag på gjødselverdiene, får vi vite til våren.

5. MER PÅ MÆRE, I ØSTFOLD OG ROGALAND

I tillegg til utprøvingene beskrevet over, foregår det også testing av fermentering som metode for håndtering av husdyrgjødsel på Mære, i Østfold og enda et sted i Rogaland. I tillegg til mer ku, blir også sau og gris testet gjennom disse prosjektene.

Oppskrifter og beskrivelser av hvordan forsøkene gjennomføres, finer du her:

Fermentering av sauetalle
Fermentering av bløtgjødsel fra gris

Bokashi-stakker 2016: slik gikk det

Tester 2016. I de aller første forsøkene vi gjorde med å fermentere husdyrgjødsel med Effektive Mikroorganismer benyttet vi en helt annen teknikk. Testene ble gjort i mindre skala og kun på to gårder. Hensikten var også her å undersøke om vi kunne klare å binde mer nitrogen i gjødsla og slik får mer anvendbar plantenæring ut av den, og mindre CO2- og nitrogenavgang (det siste kjennes som ammoniakklukt i fjøset og når bonden sprer møkka på jordene).

Bokashistakk. Mens det i alle testmiljøene over tilsettes mikrober i fjøset eller i gjødselkjeller eller gjødseltank, var testene vi gjennomførte i 2016 altså basert på en annen teknikk. Her ble det lagt opp store bokashistakker utendørs på sommeren og høsten: husdyrgjødsel, halm, Microferm, skjellsand og leirmineraler ble blandet og lagt til fermentering innpakket i plast over vinteren.

Se beskrivelser av testene og hvordan det gikk:

BOKASHISTAKK MED KALKUNGJØDSEL

Det første forsøket med fermentering av kalkungjødsel i bokashistakk ble gjort sommeren 2016. To relativt små stakker med kalkunmøkk, halm og bokashimikrober ble lagt opp på bondens jorde. Til fermentering over sommeren. Resultatet av denne testen var så bra at bonden bestemte seg for å kjøre på i større skala. I oktober samme år la vi opp en bokashi-stakk på 1500 kubikkmeter på kalkungården i Østfold:

LES MER
1500 kubikkmeter bokashi

Slik gikk det

Kalkunbonden er mindre sikker på resultatet av fermenteringen i den store stakken over vinteren i Norge. Det luktet mindre i gjødsellageret, og muligens noe mindre under spredning, meldte han, men ingen dramatisk forskjell. Vi vet at det var litt lite halm i mixen, slik at CN/ratioen (karbon/nitrogen) i stakken var for lav, det kan muligens forklare at det fortsatt var en del lukt. Bonden synes også at “bokashi-åkeren” så litt gul ut – fikk ikke plantene næring nok tro? Det kan i så fall være at næringsstoffene ikke var tilgjengelig for plantene til riktig tid. Nå skal det sies at teståkeren som ble gjødslet med ubehandlet kalkungjødsel også var gul dette året. Men bokashiåkeren var altså ikke synlig bedre.

Nja. Vi tester for å lære. Bonden avventer resultatene av Landbruksprosjektet og forsøkene med fermentering i fjøs og tanker. Vi er mange spente.

BOKASHISTAKK MED SAUETALLE

Hos en sauebonde ikke langt fra kalkunbonden over, ble det også lagt opp bokashistakk i 2016. Med sauemøkk og halm og Microferm og skjellsand og leirmineraler. Mye på samme måte som hos kalkunbonden.

Utfallet ble likevel ulikt.

(Bildet viser det ferdige produtet våren 2017, altså etter at den innpakkede, lufttette bokashistakken var åpnet etter vinteren.)

Slik gikk det

Bokashi-stakken med husdyrgjødsel fra sau ble faktisk vellykket! Men vi hadde ikke vært flinke nok til å forberede bonden på hvordan ferdigfermentert bokashi-gjødsel ser ut. Saue-bokashien i Østfold var fin i lukten, men så ikke tilstrekkelig omdannet ut, syntes bonden da han åpnet stakken våren 2017. Dette kunne da ikke være riktig?

Men det kan det jo, med bokashi! Mange av oss som lager jord av matavfall med bokashi kjøkkenkompost, har stusset over at matavfallet ser omtrent likt ut som da vi la det i bøtta, etter to ukers fermentering med mikroorganismer i lufttett miljø. Nedbrytingen gjennom fermentering er ikke så godt synlig “på overflaten”.

Slik var det med bokashistakken til bonden også: innholdet i stakken så ikke omdannet ut, det var klissete og minnet ikke om den kompostjorden han hadde forestilt seg. Nei, bonden pakken sakene inn igjen og lot være å spre det denne våren. (Men det KUNNE han altså med hell ha gjort!)

Det gjør ikke noe. Bokashien i stakken er fermentert og stabil nå, det kan ligge til neste vår. Da kan sauebonden spre fermentert husdyrgjødsel på jordene sine. Lykke til!