Vi bor på fjelltomt med bare et tynt lag skogbunn over fjellknausene. Her dyrker vi en kjøkkenhage som stadig vokser, slik kjøkkenhager har for vane. Vi lager jord av alt vi kommer over. Matavfallet blir jord med bokashikompost; hageavfall, gress og ugress, tang, halm og løv blir jord rett i jorden. Og alle knep som kan skape eller spare jord er interessante. Prinsippet for halmballhager er like enkelt som det er genialt: Halmballer vannes godt og gjødsles med flytende gjødsel i et par uker. Da kjører komposteringen i halmballene i gang. Det vil som regel gi litt varmeutvikling også, men det er ikke så viktig for oss et stykke utpå våren. De hule halmstråene lagrer på væsken og næringen du tilfører (men være litt raus – halmen inneholder ingenting i utgangspunktet), og du kan dyrke nesten hva som helst i bare bittelitt jord på toppen. Mens halmballene blir til ny jord under.
Vi lagde vår første halmballhage med halm, vann og bokashi-væske.
1. Forberedelser
Luke eventuelt ugress
Vi var utålmodige og vinteren lang dette året, så vi måtte begynne med å rydde snø da vi skulle bygge halmballhage. Da underlaget tinte opp, kunne vi også luke vekk gress og lyng etter beste evne. Det behøver slett ikke være jord eller gress som underlag der du anlegger halmballhage, men hvis det er det, er det lurt å rense området for ugress før du starter.
Trenger du disse produktene?
Plassere ut halmballene
Det er bra å anlegge halmballhagen et sted med mye sol, helst mange timer om dagen. Vi har mye trær på naturtomten der vi bor, men fant plass i en sør-vest-vendt helling på tomten, med mye lys og en god del direktesol i løpet av dagen. Det bør bli bra nok for jordbær.
Halmballhagen vår ligger altså på skogstomt, og det vokser en del gress og lyng i det tynne jordlaget. Vi begynte derfor med å legge et tykt lag aviser på området vi hadde ryddet, for å hindre at halmballene blir invadert av ugress nedenfra. Avisene kveler det verste, men komposterer til slutt, og slipper marker og andre gode hjelpere igjennom. Vi leser mye aviser digitalt og hadde ikke papiraviser nok til å dekke den knappe meter’n vi ønsket oss rundt halmballene, for å sikre at ugresset ikke kryper inn i halmballhagen med en gang. På utsiden, og godt overlappende med, avisene la vi derfor en ramme med markduk. Markduken festet vi ytterst med vedkubber, som også blir en fin ramme rundt halmballhagen.
Plasser halmballene med kuttsiden opp, slik at trådene som holder dem sammen, går horisontalt rundt på sidene, ikke tvers over toppen der du skal plante. Trådene hjelper halmballene å holde fasongen etterhvert som de brytes ned utover sommeren.
Du bør få opp halmballene et par uker før du planlegger å så eller plante ut i halmballhagen. Halmen skal «lades» med vann og flytende næring over en toukers periode før du begynner å dyrke i den.
Da halmballene var på plass, dekket vi markduken rundt dem først med halm og deretter med treflis som vi fikk av en nabo som hadde hogget trær i hagen sin.
Vanne
Og så skal det vannes. Mye. Hver dag i to uker (når det ikke regner) bør du dynke halmballene ganske gjennomvåte med vann. Vi fikk ikke til å vanne riktig hver dag, og enkelte dager ble det bare noen kanner med vann. Men så ofte vi klarte, tok vi slangen fatt slik at halmballene ble godt gjennomvætet.
Gjødsle: bokashivæske og tissevann
Halmballene inneholder ikke noe næring i utgangspunktet. Jordbær er ikke spesielt næringskrevende heller, de skal IKKE overgjødsles, men halmballene må lades med næring i et par uker for å bli noe for planterøttene å gro i.
På nettet finnes sinnrike beskrivelser av hvilken type gjødsel du bør tilføre i hvor store mengder på dag 3, 5, 7 og 8 osv. av de to ukene du forbereder halmballene. Hvis du googler «strawbale garden» finner du mye fin informasjon. Våre forberedelser ble som vanlig ikke helt etter boka: Vi vannet tilnærmet hver dag i to uker og gjødslet annenhver. Med hva da? Bokashivæske i vann, naturligvis! Og tissevann (= masse nitrogen).
Vi må fortsette å tilføre vann og flytende næring gjennom sesongen også etter at vi har begynt å dyrke i halmen. Halmballene står fritt, åpent i sola og tørker nok relativt raskt ut. Det er ikke bra hverken for plantene eller komposteringen.
Bybonde Andreas dyrket næringskrevende planter som squash i halmballer på Losæter i Bjørvika i Oslo i et år. Han var påpasselig med å mate halmballene med flytende næring utover hele sommeren. Vi har satset på mye mindre næringskrevende planter; jordbær, ettersom det var det vi hadde mest lyst på og det dessuten er en del rift om bokashivæsken og neslevannet i vekstsesongen hos oss. Men vi planlegger likevel å gi halmballhagen en skvett med jevne mellomrom.
Hmmm … det spirer!
«Er det bra eller dårlig at det gror gress på halmballene dine, mamma?» spurte 12-åringen lakonisk en morgen mens han tygget langsomt på frokostskiva, og så ut av vinduet på den nye halmballhagen. Tja. Det er vel ikke topp. Men det er ikke akkurat gress: det er korn som spirer, naturligvis. Vi skulle gjerne vært det foruten, men det er kanskje også et slags proof of concept? Det gror i alle fall i halmballhagen.
Vi leser oss til at det spirende kornet neppe vil gjøre stor skade på det vi dyrker i halmballene. Det er kanskje mest et estetisk spørsmål. Kornet vokser lynfort, så det er mye å klippe eller luke bort hvis man vil forsøke å holde det nede på den måten. Vi kan naturligvis feste markduk på toppen av høyballene, med kroker/bøyler som er til å feste fiberduk i bakken med. Og så skjære hull til jordbærplantene. Praktisk, men svart og hardt og ikke så pent, synes vi.
(Når det er sagt, gjør det kanskje ikke så mye om halmballhagen ikke blir så vakker på toppen. Vi må uansett dekke den med nett mot fuglene så snart det begynner å vise seg jordbærkart.)
Våte aviser på toppen, rundt jordbærplantene og over hele toppflaten, er en annen mulighet. Våte, for at de skal ligge godt og ikke blåse avsted. Du synes kanskje ikke det høres vakkert ut heller, men vi er fortrolige med aviser i kjøkkenhagen vår, og synes det gir et mindre hardt og mer organisk uttrykk på et vis. Og så kan avisene bare følge med i komposteringsprosessen, sammen med halmen, og bli til jord. Trykksverten i aviser i Norden er friskmeldt for giftstoffer, har vi lest.
Vel, det ble ikke avisdekke i første omgang. Vi måtte uansett samle mer aviser først. Det er OK. Vi kan strimle aviser, fukte dem og legge dem på siden. Jordbærplantene hadde allerede stått lenge i pottene sine og trengte å komme i jorden. Eller i halmen, da.
2. Dyrke i halmballer
Valget falt på jordbær i vår første halmballhage. Strawberries in a strawbale garden. Men, altså, du kan dyrke nesten hva som helst i halmballer: det eneste vi har sett generelle råd om å unngå er veldig høye og/eller veldig topptunge planter. Som mais, for eksempel. Ellers kan du dyrke salat og annet bladgrønt, urter, tomater, squash, agurker, kål, poteter, gulrøtter, gresskar, reddiker, bønner, broccoli, blomkål og sukkererter. Og sikkert masse annet. Det er lurt å velge lavtvoksende sorter av de ulike grønnsakene (eller blomstene!) du vil dyrke.
Men vi gikk altså for jordbær. Vi har seks halmballer og tenker at tre jordbærplanter i hver blir fint.
En grop i halmballen, litt bokashijord og en jordbærplante oppi. Tre planter i hver halmball. Når du skal plante ut i halmballene, må du legge på litt jord for plantene å etablere seg i. Vi brukte bokashijord såklart – med masse fine mikroorganismer. Blir sikkert liv i halmballene! Med en spiss spade og en liten krafse gravde vi tre groper i hver halmball. Oppi der la vi bokashijord, satte planten nedi og dekket med litt vanlig jord på toppen. Vi dro litt halm inntil plantene også, som jorddekke.
3. Dekkoperasjon
Senere viste det seg at både lokalbutikken og biblioteket kunne bidra med aviser! Da ble vi pragmatiske i gjerningsøyeblikket og bestemte oss for å legge på godt med vått avispapir for å forsøke å hindre kornåkeren i å ta overhånd. Vi strimlet avisene grovt (tre strimler fra langside til langside på et oppslag i tabloidformat funker bra) og fylte vaskebøtter med avisstrimler og vann. Våte avisstrimler er lette å legge rundt plantene og dekke toppen av halmballene med. Og de ligger godt. Neste dag hadde de første lagene tørket, og trukket seg sammen litt. Da la vi på et par rause lag til og fikk et tykt, godt dekke.
Under cover. Dekkoperasjon i halmballhagen er fullført og avsluttet. Vi synes egentlig det ble ganske fint med aviser også. Bare fint på en annen måte.
Kilder
Vi har lest og sett masse fint på nett om å dyrke i halmballer. Google «strawbale garden» og se hva du finner!
Gardeners.com har denne fine artikkelen om å lage halmballhage. Og her finner du en fin oversikt over planter å dyrke i halmballhagen. Masse informasjon og en skikkelig «oppskrift» med fremgangsmåte og forklaringer finner du også her hos Happy DIY home.
LYKKE TIL!
/ah, bokashinorge.no