Hagekompost med bokashi-mikrober

I Nederland bokashi-fermenterer de høstløv fra byparkene i store stakker pakket inn i plast. Slik lager de jord av løv på noen måneder. Tro om vi kan gjøre det samme med løv og hageavfall, i en søppelsekk med Effektive mikroorganismer?

Hva er bokashi?

Metoden vi beskriver i denne artikkelen er basert på produktet Mikroferm (= aktiverte Effektive mikroorganismer), sammen med skjellsand, leirmineraler og litt jord. Har du bokashikjøkkenkompost? Da trenger du ikke noe Mikroferm eller noen andre produkter: du kan bruke fermentert bokashi.

Hvorfor fermentere hageavfall?

Fordelene med å lage jord av løv og hageavfall på denne måten er at det går raskere enn vanlig kompostering (en tradisjonell løvkompost tar som nevnt inntil to år). I alle fall går det fort i nederlandske vintre. Ved fermentering og omdanning til jord i et lufttett miljø forsvinner dessuten langt færre næringsstoffer i prosessen enn ved tradisjonell kompostering. Vanlig aerob kompostering innebærer en forbrenningsprosess, og mye næringsstoffer og energi (karbonforbindelser) – som vi ønsker å bevare i jorden slik at plantene kan ta dem opp – forsvinner som drivhusgasser i denne prosessen. Dette er unødvendig svinn, og det er ikke bra for klima og miljø. Bokashi er en kald prosess hvor hele omdanningen i dette tilfellet foregår pakket inn i plast. Det skjer ingen forbrenning med tilhørende utslipp av karbon med bokashi, og avgassingen av nitrogen er langt lavere.

Fermentering i hagen

Bokashikompostering av matavfall med Effektive mikroorganismer (EM) er skalerbart. Tro om ikke en hagekompost med EM også er det? Vi har forsøkt å gjenskape nederlendernes bokashi-løvkompost i hageformat: med løv, gressklipp og hageavfall fra hagen – i en vanlig svart søppelsekk med skjellsand og EM-basert Mikroferm. Vil det funke under norske forhold? Hvor lang tid tar det her hos oss?

Eksperimentet startet en norsk høstdag i hagen.

Snarveien til jord

Prinsippet er egentlig likt det vi kjenner fra bokashi med matavfall; fermentering i anaerobt miljø, med tilsetting av aktivert EM-1 for å sikre prosessen. Når vi bruker bokashi med matavfall gjør vi fermenteringen i bøtta, og omdanningen til jord i jordfabrikk (eller rett i jorden) som et separat steg til slutt. I de store bokashistakkene som legges i Nederland, er det viktig at prosessen kan gå sin gang sammenhengende, i en og samme stakk. De vil ikke måte åpne og legge om de store mengdene materiale i flere trinn, og forsøker derfor å slå sammen fermentering og omdanning til ferdig produkt. De maler også opp løvet i bittesmå biter før de legger det i stakken. Det gidder ikke vi. Det er ikke så farlig for oss at det blir jord i sekken: delvis nedbrutt hagekompost som bli kompostjord rett-i-jorden etterpå er også nyttig i hagen. Det er det vi er vant til fra kjøkkenkomposten.

pH høyt og lavt

I en fermeneringsprosess synker pH-nivået så lavt at de fleste mikroorganismer slutter å drive prosessene sine. På den måten stopper nedbrytingen, og slik blir melkesyregjæring også en konserveringsmetode – som mange kjenner fra matlaging i kjøkkenet.

Bokashi-fermentering av matavfall innebærer også en slik konservering. Det er dette som gjør at en bokashibøtte kan stå i inntil et år før innholdet kommer i kontakt med jord, når det først har fermentert i to uker innendørs: Innholdet konserveres i bøtta.

Men i løvstakken vil nederlenderne at nedbrytingen – eller omdanningsprosessene – skal fortsette. Derfor tilsetter de skjellsand for å holde pH-nivået noe høyere, slik at flere av nedbrytingsprosessene kan fortsette å løpe, og sluttproduktet er en mer ferdig løvkompost som ikke trenger et siste steg med formulding.

When in Rome … eller Hengelo i Nederland, da: Vi gjør som nederlenderne, og tilsetter skjellsand i søppelsekken.

Dette trenger du

Oppskriften vi har brukt for å teste bokashikompostering av løv og hageavfall i søppelsekkformat er som følger;

10 kg blandet hageavfall (ca. 1 søppelsekk i volum)
½ dl mikroferm
litt vann
1 dl Osrea crushed seashell
1 dl Edasil clay minerals
½ liter jord fra hagen

Hvordan få tak i Mikroferm?  Vi har ikke Mikroferm i nettbutikken ennå, men ta kontakt med oss på info@bokashinroge.no dersom du er interessert. Skjellsand finnes å få kjøpt i dyrebutikker, på Felleskjøpets butikker og sikkert andre steder. Vi har ikke testet med andre skjellsandprodukter enn Osrea crushed seashells, men det kan absolutt være verdt å prøve!  Osrea er ganske finmalt, omtrent som havregryn. Leirmineralene er vi ikke sikre på om er å få tak i på det norske markedet ennå. Prøv uten! Mineralene tilsettes primært fordi de er gode til å lagre næringsstoffer (særlig nitrogen) så de ikke gasser ut.

Slik gjorde vi

Først blandet vi ut mikroferm i litt vann. Hvor mye vann? Tja, det kommer litt an på innholdet i sekken. Blandingen skal være ganske fuktig så dersom du har mye tørt, gammelt løv, må du tilføre mer vann. Vått høstløv trenger mindre tilført vann.

Bland alt godt sammen og putt det i en søppelsekk. Knyt godt igjen.

Det er bra å treffe et forhold mellom karbon og nitrogen – en såkalt CN-ratio – på 20 ganger mer karbon enn nitrogen i sekken. Brunt hageavfall har høyere karboninnhold enn grønt hageavfall: Grønne friske blader kan ha omtrent 20 ganger mer karbon enn nitrogen, mens brune blader har 60–80 ganger mer karbon. Har du mye brune blader, så putt en del grønt, ferskt gressklipp eller annet hageavfall/avskjær oppi. En tommelfingerregel kan være å blande halvt-om-halvt med brunt og grønt.

På høsten vil en aktuell blanding for mange være en høst-mix av brune og gule blader, i denne kan du tilsette ca. 1/3 grønt gressklipp eller lignende.

Større biter av hageavfall tar naturligvis lengre tid å bryte ned, og greiner og stengler fra mais eller jordskokk må kuttes opp.

Resten av årets løv gjorde vi som vi pleier med: gravde det rett i jorden som jordforbedring når vi bunkret jord til vinterens jordfabrikker; eller vi la det bare oppå jorden, som jorddekke for vinteren. Men mye av det sparte vi i sekker for å bruke i jordfabrikkene til vinteren: Løv som har ligget på bakken, inneholder masse fine jordbakterier og kan brukes til å drøye jordforbruket i bokashi jordfabrikker. Løv fryser ikke skikkelig heller, så sekkene kan stå ute hele vinteren og fortsatt være klare til bruk. høstløv er ikke avfall, med bokashi blir det en kjemperessurs i hagen.

God høst.

Neste vår: Slik gikk det

I april året etter åpnet vi sekken og blandet inn litt jord. Slik så det ut i sekken da vi åpnet den i april: ingen synlig omdanning skjedd, slik vi er vant til fra bokashibøtta:

I månedsskiftet april/mai gravde vi innholdet ned i jorden, rett i et bed i hagen som trengte jordforbedring og god næringstilførsel: vi skulle dyrke gresskar der den sesongen.

Mot slutten av mai var det tid for å plante ut gresskarplantene. Og nå var det blitt fin-fin jord av hageavfallet! Etter bare noen uker i jorden på våren var altså omdanningen skjedd. Løvet fra høsten før var blitt jord i hagen i mai. Og næringsinnholdet? Tja, på bakgrunn av gresskarene vi fikk det året, ser det bra ut. Vi fikk tre slike på den ene planten som vokste i jorden fra løvbokashien: