Mindre utslipp i landbruket og bedre økonomi for bonden. Samtidig?

Kan fermentering av husdyrgjødsel redusere nitrogentap og klimagassutslipp i norsk landbruk, og samtidig bli god butikk for bonden? Landbruksdirektoratet har bevilget midler for å finne svaret. Og vi har fått vårt første store FoU-prosjekt.

Landbruket står for 70 % av lystgassutslippene (N2O) og 50 % av metanutslippene (CH4) i Norge. Begge er svært potente klimagasser. Gjennom Klima- og Miljøprogrammet gir Landbruksdirektoratet prosjekttilskudd til kunnskapsutvikling, utredninger og informasjonstiltak som kan redusere klimagassutslipp i landbruket. “Å spre rett mengde gjødsel på riktig måte, redusere jordarbeidingen samt å gi plantene gode vekstforhold, er tiltak som kan redusere utslipp”, skriver Landbruksdirektoratet på sine nettsider. Andre tiltak omfatter god bruk og riktig behandling og lagring av husdyrgjødsel. Det er her fermentering med mikroorganismer kommer inn.

Påskeegg og FoU i Bokashi Norge

Påskeharen kom tidlig i år. Fredag før påske fikk vi brev fra Landbruksdirektoratet. Prosjektsøknaden vi leverte før jul hadde gått igjennom! Prosjektet vårt har fått midler: “Landbruksdirektoratet tildeler inntil 835 000 kroner i tilskudd til prosjektet Fermentering av husdyrgjødsel: en biologisk metode for redusert tap av ammoniakk til luft“, sto det i brevet. Vi måtte lese den setningen mange ganger: De tror på prosjektet! Det BLIR noe av! Prosjektet skal teste fermentering av husdyrgjødsel som et tiltak for å redusere luftforurensning i landbruket og samtidig styrke økonomien for bøndene, gjennom bedre utnyttelse av nitrogenet i husdyrgjødsel.

Bokashi Norge har stablet på beina et lite FoU-budsjett (Forskning og Utvikling) siden oppstarten og legger det i potten – til sammen blir det to år med praktisk utprøving og lab-analyser, økonomiske beregninger og kunnskapsoverføring fra utlandet og videre til norske bønder. Vi har med oss et svært kompetent team av bønder og forskere fra inn- og utland: kunnskap, erfaring, praksis og testmiljøer. Første prosjektsamling blir i august 2017. Vi gleder oss!

Dette er prosjektet

I prosjektsøknaden skriver vi at “[p]rosjektets overordnede målsetting er å redusere husdyrgjødselens forurensningseffekt til luft, samt å bidra til optimalisert gjødselbruk, bedre dyrehelse og økt produksjon og dermed bedret økonomi for bonden”.

Fermentering av husdyrgjødsel kan altså både redusere utslipp av klimagasser fra husdyrgjødsel og styrke bondens økonomi ved at nitrogenet i husdyrgjødselen bevares og utnyttes bedre:

1) Mindre utslipp av klimagasser skjer ved direkte reduksjon av metan (CH4) og karbondioksid (CO2) gjennom fermentering, og ved redusert utslipp av ammoniakk (du kjenner det på lukta!) som er en indirekte årsak til 15% av lystgassutslippene (N2O) i Norge.

2) Nitrogen er et viktig næringsstoff i jorden. Med bedre utnyttelse av nitrogenet i gjødselen fra dyra, behøver ikke bonden kjøpe så mye næringstilskudd eksternt. Det sparer bonden penger på.

Fermentering av husdyrgjødsel blir stadig mer utbredt internasjonalt, også i flere europeiske land, med størst utbredelse i Nederland, Tyskland, UK og Danmark. Bøndene i disse landene melder at fermenteringen gjør at nitrogenet i husdyrgjødselen bevares og utnyttes bedre og dermed at behovet for ekstern gjødsel blir mindre. Hvis disse erfaringene viser seg å være overførbare til Norge, bør det gi grunnlag for rask implementering i landbruket. Dette er et viktig poeng i prosjektet: Det må være “butikk for bøndene” i metoden hvis fermentering av husdyrgjødsel skal få praktisk betydning for klimagassutslippene fra landbruket.

Studier av metoden internasjonalt rapporterer om forbedringer i alle delene av kretsløpet dyr-møkk-jord-gras (fôr)- dyr. Metoden har gitt betydelig reduksjon av forurensning fra gjødsel. Sluttproduktet som spres på jordene, har høyere næringsinnhold, og det kan igjen gi økt produksjon av plantemateriale og bedre kvalitet på dyrefôret. Også inneklimaet i fjøset forbedres raskt. Sammen med bedre fôr gir det positiv effekt både på dyrehelsa og på produksjon.

Fermenteringen skjer optimalt i et anaerobt miljø, og ved å tilføre mikrober som fremmer fermentering og sikrer prosessen. Metoden kan tilpasses til enten blaut eller fast gjødsel. Mikrobene kan tilsettes både via bioensilering av fôr, direkte sprøyting i fjøset, eller i gjødsellager. Sluttproduktet kan spres direkte på jord og voksende planter, og regelverket for nedmolding og spredning av husdyrgjødsel følges som vanlig.

Kommer det til å funke i Norge? Blir det økonomi i det også her? Det vet vi ikke ennå. Men landbruksdirektoratet og vi er enige om at det er verdt å forsøke å finne det ut.

De som er med

Bokashi Norge er prosjekteier og leder prosjektet. Dette er teamet:

Agriton (Nederland) har omfattende praksiserfaring med fermentering av husdyrgjødsel i landbruket, med mer enn 5000 gårder på kundelisten etter 25 år i markedet. Agriton er også lisensiert produsent av Effektive Mikroorganismer (EM) i Europa. I dette prosjektet vil de bistå med kunnskapsdeling i form av foredrag på oppstartsamlinger og erfaringsoverføring i forbindelse med utforming av forsøkene. De vil også være tilgjengelig for rådgivning i løpet av forsøksperioden.

NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi tar ansvar for litteratursammenstillingen i prosjektet og gjennomfører analyser av utslipp i fjøset, av næringsstoffer i møkka, og av bruk av biokull mettet med væske fra fermenteringsprosessen til jordforbedring.  Økonomer ved NIBIO vil også gjennomføre en analyse av driftsøkonomien for bøndene. Prosjektet vil beregne totale investeringskostnader og løpende driftskostnader. NIBIO utarbeider en sammenstilling med forventet merverdi i form av reduserte kostnader til kunstgjødsel, økt plantevekst og bedret dyrehelse i sammenligning med konvensjonell gjødsling og direkte spredning av gjødsel uten fermentering.

Stiftelsen norsk senter for Økologisk landbruk, NORSØK. Vil bidra med kompetanse i utformingen av forsøk og dokumentasjonsmetoder, og vil også sikre praktisk gjennomføring av forsøk ved Tingvoll Gard.

Norsk Landbruksrådgivning, NLR. Vil legge til rette for oppstarts- og avslutningsseminarer i region Øst og Rogaland, samt gjøre analyser av forsøksfelt på nyttevekster. Vi har valgt å forankre samarbeidet med NLR regionalt, med henholdsvis NRL Øst og Rogaland. Disse regionale kontorene vil sørge for rapportering til NLR sentralt.

Den praktiske gjennomføringen av forsøkene vil skje i samarbeid med fire norske gårder.

For ordens skyld: Prosjektet ledes av Bokashi Norge AS, som er en kommersiell aktør. Vi understreker prosjektet ikke inkluderer aktiviteter av kommersiell natur, men utelukkende formidling av kunnskap og praktisk utprøving i henhold til Klima- og miljøprogrammets retningslinjer. Vi fokuserer på en metode for fermentering av husdyrgjødsel, ikke på en bestemt merkevare eller et kommersielt produkt.

Åpne samlinger

Vi vil organisere til sammen 4 samlinger i prosjektperioden, i samarbeid med NLR Øst, NLR Rogaland, Tingvoll gard og Mære landbruksskole. Til samlingene inviterer vi bønder som har sagt seg villig til å være samarbeidspartnere for prosjektet, aktuelle fremtidige forhandlere, ansatte ved Norges Bondelag, NIBIO og NLR, samt ansatte ved NORSØK Tingvoll og Mære landbruksskole. Ved Mære vil det også bli arrangert seminar for studentene. Vi åpner dessuten for deltakelse fra andre interesserte.

På samlingene vil vi la eksperter presentere relevant internasjonal kunnskap og erfaringer på feltet. Med dette som grunnlag gjennomfører vi praktiske workshops der vi setter bøndene sammen med eksperten for å planlegge den konkrete gjennomføringen av forsøkene ved den enkelte gården. Metoden er ikke one size fits all, men benytter ulike produkter og modeller avhengig av driftsmodellen på den aktuelle gården.

Stolthet og lærdom

I Bokashi Norge er vi både glade og stolte – først og aller fremst over de nå flere tusen rundt i landet som lager jord av matavfallet sitt med bokashi, og dyrker en liten flekk av jorden. Altså av den store jorden. Heia alle sammen!

Og så er vi stolte over å ha fått tillit til å teste ut i Norge en metode som har potensial til å redusere klimagassutslippene i landbruket. Vi vet ikke ennå om fermentering med mikroorganismer kan gjøre forskjell i norsk landbruk. Det er mange faktorer. Men over de neste to årene skal vi gå en spennende og interessant etappe for å finne det ut. Vi skal lære mye, og vi går ikke alene. Stor takk til alle som er med og til Landbruksdirektoratet og Klima- og miljøprogrammet for tilliten. TAKK!