Mye har gått fint så langt. Det spennende å se om de overvintrede småplantene begynner å vokse igjen nå som lyset kommer tilbake. Klarer de å utnytte forspranget de sikret seg på sensommeren og høsten? Og hva har vi lært denne vinteren?
Høsten: slik gjorde vi
Etterhvert som agurker og tomater og andre varmekrevende grønnsaker hadde gjort sitt i drivhustunnelen på sensommeren og høsten, begynte vi å forberede tunnelen for vinteren. I noen bed skulle vi teste å overvintre grønnsaksplanter, og andre bed forberedte vi for å vinterså frø denne vinteren. Grunnforberedelsene i begge tilfeller omfatter jordforbedring med hageavfall og bokashi-kompost hos oss. Vi gravde ned planterester, løv og bokashi i ulike stadier i alle bed før vi enten toppet bedene med fin jord (for vintersådd) eller direktesådde planter for overvintring (i juli/august) eller flyttet inn planter fra friland for overvintring i tunnelen (i oktober/november).
I november dekket vi småplantene i tunnelen med fiberduker og plastlokk (og presenninger når vi ikke hadde flere lokk igjen) og krysset fingrene for vinteren.
Vi har rammet inn jordbedene med pallekarmer i drivhustunnelen. Det gjør det lett å skaffe plastlokk og drivbenktopper til overvintring av planter. I et bed midt i tunnelen sådde vi ulike salater og spinat i augustmåned. Da oktober ble november var mange av plantene fortsatt små, det er fint for overvintring. I november spente vi dobbel fiberduk over plantene og la drivbenktopp i plast over.
En del av salatbladene hadde fått frostskader og falt sammen i løpet av vinteren, de har vi plukket bort. Likevel synes vi det står utrolig mye fin salat tilbake i bedet når lyset endelig begynner å ta seg opp i midten av februar. Det er nå de overvintrede småplantene forhåpentligvis skal begynne å vokse igjen. Så vi får spiseklar salat om bare noen uker!
Oppfølging gjennom vinteren
Det er ikke nødvendig med mye oppfølging av småplanter som står til overvintring. De skal ikke vokse, bare stå seg gjennom vinteren. Og de er dekket til hele tiden, årstiden byr ikke på noe lys å vokse i likevel. Det er hovedsakelig to ting som kan være lurt å gjøre innimellom:
Fjerne frostskadde blader
Enkelte blader, eller til og med enkelte planter, har strøket med i vinterkulda. Man får regne med litt svinn. Særlig blader som ligger eller blir liggende nede mot bakken i løpet av vinteren vil få frostskader når jorden de står i fryser. Frostskadde blader blir mørke fargen, slappe og klissete og råtner.
Skadede og visne plantedeler er mer utsatt for gråskimmel og andre plantesykdommer. Det er best å få dem vekk. Vi har hatt store temperatursvingninger denne vinteren. Og etter en kuldeperiode med tosifret antall minusgrader, er det både spennende å se hvordan det har gått med plantene, og fint å renske vekk istykkerfrosne plantedeler.
Lufte
Når temperaturen svinger opp mot null, bør det luftes! Det danner seg kondens i drivhustunnelen, og under lokk og fiberduker kan det lett oppstå gråskimmel om det ikke blir luftet godt når ute-temperaturen tillater det.
Gråskimmel er en sopp som angriper og spres mellom skadede plantedeler. Den kan oppstå på nær sagt alt vi dyrker i drivhustunnelen, og trives når det er fuktig og kjølig. Du ser den typisk som et grått mugglignende belegg, og den angrepne plantedelen råtner.
Vi har vært litt late med luftingen denne vinteren, og hatt flaks så langt. Vi har luftet noen få ganger, og det ser ut til å ha holdt til nå: alt vi har fjernet har vært frostskadet uten synlige tegn til gråskimmel.
Lag jord med bokashi-kjøkkenkompost
Klipp ned og spis på høsten
Små planter er mye enklere å overvintre enn store, har vi lært. Det er viktig at planter som skal overvintre, er godt etablert på voksestedet før vinteren og mørket kommer; men det er en fordel om de ikke har for store blader. Store blader får lett frostskader, de blir liggende inntil fiberduken/plastlokket eller ned mot jorden og fryser i stykker.
Klipp ned og spis opp på høsten! La det stå igjen noe grønt til planten skal i gang og vokse igjen til våren, men klipp bort de største bladene. Det skal vi gjøre mye mer av før overvintring til neste år. Foreløpig står noen få spinat- og mangoldplanter som hederlige unntak i tunnelen, men de rokker ikke ved prinsippet.
Vintermat
De fleste plantene som står i drivhustunnelen denne vinteren skal ikke spises før de begynner å vokse igjen og blir litt større, kanskje i mars en gang? Men ett bed har vi plukket grønne blader fra til skiver, salater og knekkebrød i vinter også: det er en delt pallekarm hvor halvparten sto full av brønnkarse da vintermørket la seg, og den andre var dekket av et tett, grønt teppe med vintersalat. Disse hardhausene har stått under plastlokk, uten fiberduk eller annen beskyttelse i tillegg. Bortsett fra noen få planter som frøs fast i lokket etter tur, og dermed ble dratt opp med rota hver gang vi løftet det av, har begge bladvekstene tatt vinteren på strak arm.
Brønnkarsebedet spiste vi tomt i desember. Restene har vi latt stå: tro om det begynner å vokse i bedet igjen i februar/mars? En del brønnkarsefrø hadde dessuten forvillet seg inn mellom vintersalaten – og DENNE brønnkarsen har klart seg hekt fantastisk bra! Neste år kommer vi til å prøve å mikse frø av vintersalat og brønnkarse i flere pallekarmer.
Tips
Når du høster mer eller mindre frossen salat fra kjøkkenhage eller drivhus på vinteren, er det lurt å la den akklimatiseres en liten stund i en plastpose i kjøleskapet før du bruker den i matlagingen. Da beholder den spensten og friskheten bedre.
Dette har vi lært
Til neste år tar vi med oss at smått er godt for overvintring. Og vi skal altså forsøke å lufte mer.
Det er vanlig å overdrive tildekkingen når man overvintrer grønnsaksplanter for første gang. Det har nok vi også gjort: da vi ikke hadde drivbenktopper nok, brukte vi både tepper og presenninger for å beskytte plantene. Det har i og for seg funket, men gjør det tungvint å lufte, og neste år vil vi forsøke å gå for enklere løsninger – og satse mer på lufting og noe mindre på innpakking.
Overvintringen har gått hardt utover fiberdukene. De frøs stadig fast i jorden, eller i pallekarmene, eller lokkene og ble revet i stykker når vi ville åpne for å sjekke forholdene, lufte og fjerne frostskadde plantedeler. Viktigst er kanskje at duken ikke blir liggende helt nedpå plantene; den fryser fast der også, og når den tiner igjen, blir den våt og tung og skaper lett problemer for plantene. Plantebøyler/plantestøtter er fine til å holde fiberduken godt unna plantevekstene. Det har fungert OK hos oss. Fiberduker må til når du vil overvintre planter.
Neste år vil vi forsøke å være mer tålmodige og vente på mildværsperioder før vi løfter på dukene og lufter i drivhustunnelen.
Vi har hatt vånd i drivhustunnelen i vinter. Den har holdt seg til bed med svært sent og dårlig nedgravd bokashi, hvorav bare to inneholdt planter for overvintring. Selv om den har romstert og rotet en del med gangene sine, har den ikke spist så mye av plantene: bortsett fra noen unge grønnkålplanter som vi også ville overvintre. De er gnagd i stykker. Ribbet. Neste år har vi lyst til å fylle flere pallekarmer med vintersalat, brønnkarse og grønnkål for å ha å proviantere på gjennom vinteren. Da kommer vi ikke til å slurve med nedgravingen av bokashi, vi kommer til å gjøre det tidligere enn oktober/november og vi kommer til å velge lavtvoksende grønnkål som er lettere å beskytte mot vånd.
For overvintring blir det i drivhustunnelen neste vinter også. (Selv om kong vinter skulle slå oss på oppløpet. Den som gir seg har tapt. Og bare den.)
/ah, bokashinorge.no