Slik planlegger du balkongjordet

Fra Balkongbønder (kommer 2018)

Listen over spiselige vekster som du kan dyrke på balkongjordet ditt, er lang. Plantene har forskjellig form og størrelse og derfor ulike plassbehov. Noen er tørste etter vann og næring, mens andre helst står litt tørt. Noen er modne i løpet av fire uker, mens andre bruker mer enn hele sesongen på å bli ferdige.

I tillegg må balkongbonden ofte ta høyde for at husholdet skal reise bort på ferie i juli. Hvem skal i så fall vanne? Og hvordan skal du unngå at alle vekstene dine er modne akkurat når dere er borte på ferie?

Det er lurt å planlegge litt i vintermørket før du setter i gang på balkongjordet. I dette kapittelet presenteres noen grunnprinsipper for å navigere i skogen av planter og deres forskjellige behov.

(Utdraget fortsetter under boksen.)

/Innlegget presenterer et utdrag fra boken Balkongbønder, gjengitt med tillatelse fra forlaget. Boken er under produksjon, derfor er alle sidehenvisninger i teksten nedenfor til “s. XX”. Alle bilder er tatt av Colin Eick./

MER OM BOKEN
Balkongbønder: Om prosjektet. Les utdrag

CROWDFUNDING
Send boken i trykken: Bestill boken. Eller støtt prosjektet

Vi har en kort sommer i Norge, og balkongbønder har lite jord til disposisjon. Hvis du skulle følge anvisningene på frøposene og i mange av hagebøkene, ville balkongdyrking bli litt skrint. Angitt planteavstand er stor, og såtidspunktet er som regel satt slik at det meste vil modnes midt i fellesferien.

Vi balkongbønder må være litt mer kreative. Vi må finne ut av så mye som mulig om plantene og jorda de skal gro i, slik at vi kan spille på lag med naturen og bruke all jorda og hele sesongen til å dyrke mat. Vi må seriedyrke. Seriedyrkeren utnytter dyrkingsflate og sesong maksimalt gjennom godt valg av planter, klok utvidelse av sesongen og flere innhøstinger hver sesong.

Planlegg balkongjordet

Grunnprinsipper i planleggingen

[I boken Balkongbønder får du] noen grunnprinsipper som du kan ha i bakhodet når du velger de vekstene du vil ha på balkongen din, hvilke plantekar du skal ha dem i, og hvilke planter de skal stå sammen med. Prinsippene tar utgangspunkt i plantenes viktigste behov, nemlig næring, vann og plass, samt hvor lang modningstid plantene har.

Grunnprinsipp næring: Like barn leker best

Noen planter trenger mye næring for å gi grøde overhodet, mens andre planter ikke oppfører seg som vi ønsker dersom de får for mye næring. En bladgrønnsak må gjerne få så store og grønne blader som mulig, og den kan få godt med næring. En rotgrønnsak som gulrot, derimot, skal bruke kraften sin på rota, og ikke sende all næringen opp i store, grønne ris.

På balkongjordet setter vi ofte plantene tett for å få mer grøde. Fordi plantene står så tett, vil de få relativt lik tilgang på den næringen vi tilfører. Det kan derfor være lurt å tenke på at planter med stort behov for næring ikke settes sammen med dem som trenger lite næring.

Bybonden heller bokashi gjødselvæske vannkanna før vanning. Slik får plantene nødvendig tilleggsnæring.

For å følge dette prinsippet enklest mulig i praksis bør du lage plantekar med forskjellige jordblandinger. Noen kar har næringsrik jord, andre kar har lite næring (se s. xx hvor vi har foreslått to forskjellige jordblandinger). Planter med stort næringsbehov dyrkes i kar med næringsrik jordblanding, planter med lavt næringsbehov i kar med lite næring. Planter med medium næringsbehov kan settes i begge blandinger, så kan du heller justere med litt mer flytende plantenæring underveis hvis du ser behovet.

Dersom du synes det blir mye å holde styr på med to forskjellige jordblandinger, vil det også fungere fint å dyrke alle grønnsaker i en middels næringsrik jordblanding, slik vi har foreslått på s. xx. Da kan du i så fall tilleggsgjødsle de mest næringskrevende plantene (se tabell på s. xx for forskjellige planters næringsbehov).

Generelt er det et større problem med for lite næring enn for mye. En plante som ikke får nok næring, vil bli gul og ikke gi noe særlig grøde. En plante som får for mye næring, vil generelt få mye bladverk og lite frukt, og noen kan få en litt bitrere smak. Men en blomkarse med digre grønne blader som skygger for blomstene, er fremdeles flott, i motsetning til den gule tomatplanten med hengende hode og bittesmå tomater.

(Utdraget fortsetter under boksen.)

Bestill boken. Støtt prosjektet

Innholdet er laget, manus er skrevet. Nå pågår en crowdfunding-kampanje for å få Balkongbønder i trykken. Hvis mange nok forhåndsbestiller boken, eller støtter prosjektet med en slant, blir det bok! (Hvis vi ikke kommer i mål, får du pengene dine tilbake.)

Har du lyst på boken? Vil du være med og støtte prosjektet?

Grunnprinsipp vanning: Like barn leker best

Planter som har lite behov for vann, skal helst ikke få for mye. Overvanning kan ha negative effekter (se s. xx). Også når det gjelder vann, er det slik at balkongbonden, som sår tett, bør tenke på at planter som vokser tett i samme dyrkingskar, får relativt lik tilgang til vann. Sett planter med relativt likt vannbehov i samme plantekar.

Det er nesten alltid slik at vekster med stort næringsbehov også har stort behov for vann. I kapitlene «Vann» og «Gjødsel» har vi beskrevet hvordan vannet fungerer som transportør av næringsstoffer. Næringsbehov og behov for mye vann henger derfor tett sammen. Du kan derfor lage noen kar som får mye av både vann og næring, til sultne og tørste planter, og noen kar som får mindre av begge deler, til mer avholdne vekster.

Grunnprinsipp modningstid: Forskjeller tiltrekker hverandre

Det er stor forskjell på hvor lang tid det tar for en plante å vokse seg fra frø til munn. Hvilke planter du velger, vil ha mye å si for hvor mange ganger du kan fylle tallerkenen med det du selv dyrker. Mange innvandrere lar seg overraske av hvordan nordmenn i naboparseller velger planter med lang modningstid, som gulrot, potet og gresskar. Selv har de kanskje tradisjon for å dyrke bladgrønnsaker med kort modningstid når de har liten plass. Sånn kan de høste flere ganger på en sesong.

Det er slett ikke meningen å snakke ned fine tradisjoner. Tvert imot, du må gjerne dyrke på nytt den historien om nypotetene med dill du fikk hos bestemoren din. En balkongbonde dyrker lite mat, men mye mening.

Samtidig er det kanskje slik at bestemor hadde en stor kjøkkenhage, mens du bare har noen kasser på balkongen. Ved å planlegge balkongjordet basert på forskjellig modningstid for plantene kan du kombinere raske og trege vekster og få mye ut av lite jord.

Du kan så plantene slik at de modnes før og etter fellesferien, så får du modne grønnsaker når du faktisk er hjemme.

Det beste er å så lite, men ofte. Hvis du sår koriander med to ukers mellomrom, vil du også få moden koriander over en lengre tidsperiode.

Vil du ha mye grøde ut av balkongjordet, er det lurt å ale opp planter i potter i vinduskarmen, som du så prikler ut i plantekarene akkurat når det oppstår plass der et sted. En salat med åtte ukers modningstid fra frø til ferdig salat kan gjerne stå i en liten potte i tre til fire uker, slik at den bare tar plass i dyrkingskaret i fire til fem uker før den kan høstes og gi plass til neste pluggplante.

Du kan også utnytte forskjeller i modningstid ved å dyrke en plante som blir raskt moden, før du setter ut en plante med lang modningstid på samme sted. Vekster som er ømfintlige for frost, bør du ikke sette ut før faren for nattefrost er over. Men før den tid kan du fint rekke å dyrke en runde med hurtigvoksende bladgrønt, som ruccola eller spinat.

Du kan også sette en rasktvoksende plante ved siden av en saktevoksende. Slik kan du høste den raske akkurat i tide til at den langsomme begynner å trenge plass for å breie seg ut. Planten trenger ikke det samme volumet i hele vekstperioden. En tomat du nettopp har plantet ut, gir nok plass og næring i jorda rundt seg til at en basilikumplante kan rekke å modne og høstes noen ganger. Etter hvert som tomaten blir større, blir det trangere om plassen, og basilikumen kan bli ganske stusselig fordi den ikke lenger får nok lys og næring tett på en stor tomatbusk.

Grunnprinsipp plass: Forskjeller tiltrekker hverandre

Det står vanligvis anbefalinger på frøposene for optimal avstand mellom planter og rader. Plantenes plassbehov er en samlebetegnelse som tar høyde for størrelsen både på rotnettet under bakken og plantens volum over jorda. Hvor stor selve planten er, gir også føringer for hvor tett innpå neste plante kan settes.

En stor plante tar mye lys og vil skygge for de nærmeste naboene. Antall centimeter som angis som nødvendig avstand mellom planter og rader, er et tall som er satt med tanke på at du skal dyrke på rette rader, og at naboplanten er av samme art. Slik dyrkes det gjerne på storjordet, men ikke nødvendigvis på balkongjordet.

Vi balkongbønder seriedyrker og utnytter forskjeller i modningstid og plantestørrelser slik at forskjellige planter kan stå tett på hverandre. Anbefalingene om rad- og planteavstand på frøposer bør du derfor kun skjele til for å få en indikasjon på hvor stor plass plantene trenger når de er fullmodne. Samtidig bør du utforske hvordan du kan utnytte hulrom mellom planter og forskjeller i tid til å finne plass til en annen midlertidig nabo.

Dersom du setter flere plasskrevende planter i samme plantekar, vil de etter hvert som de modnes, ha behov for tilnærmet den avstand som står angitt på pakkene. Dersom du ser bort fra dette behovet og planter tettere, vil plantene modnes, bli litt små og rare planter og krangle om plassen. Men dersom du setter en plasskrevende plante i det nordre hjørnet av karet, vil den ikke skygge for sola for de andre plantene, og du får fint plass til mindre plasskrevende planter ganske tett inntil.

Prinsippene for modningstid og plass bør forstås og praktiseres sammen for å gi best resultat på balkongjordet. De plasskrevende plantene behøver ikke like stor plass hele vekstsesongen. Det tar lang tid før de fyller hele jordvolumet med røttene sine, og mindre planter kan fint vokse i nærheten av de store i den første halvdelen av de stores vekstsyklus. Sett derfor lite plasskrevende og hurtig modnende planter tett inntil store og langsomt modnende planter tidlig i vekstsyklusen. På den måten utnytter du hulrom i plass og tid.

Plantenes behov for plass, modningstid, næring og vann spiller inn på hvordan og hvor tett de vil trives sammen. Jo flere av disse behovene plantene får tilfredsstilt i sitt naboskap, jo frodigere blir balkongen din. Kompleksiteten i dette kan lett bli litt overveldende, så her er to enkle tommelfingerregler:

Grunnprinsipp for næring og vann: Like barn leker best.
Grunnprinsipp for plass og modningstid: Forskjeller tiltrekker hverandre.

Vil du lese mer?
Balkongbønder er klar for trykken og planlegges utgitt våren 2018. Støtt crowdfunding-kampanjen for å få boken i produksjon: