Rett fra jorda : håndbok i selvforsyning er en lettforståelig guide for den som vil dyrke mest mulig selv. Boken tar for seg hele dyrkingsprosessen – fra hvordan du bygger opp en god jord, til gjødsling, høsting, lagring og mye mer. Bytt ut langreiste butikkgrønnsaker med egendyrkede delikatesser – rett fra jorda!

Inspirasjon i vintermørket.  I januar 2018 er boken Rett fra jorda + ruccola-frø fra Solhatt økologiske frø månedens gave i bokashinorge.nos Gavekalender 2018. Her kommer et utdrag fra boken: side 84–89 handler om jordforbedring.

God bok!

FORBEDRING AV DYRKINGSJORDA

(Rett fra jorda s. 84–89. Tekst og bilder gjengitt med tillatelse fra forlaget.)

Uansett kvalitet trenger all dyrkingsjord tilskudd av organisk materiale og hjelp til å holde på fuktigheten. Man kan tilføre organisk materiale i både kompostert og fersk tilstand. I prinsippet handler det om å utnytte det som finnes i nærheten, og alt fra gjødsel og gammelt høy og halm, til løv, gressavfall og andre friske plantedeler egner seg utmerket å legge på avlingene. For å få god balanse mellom karbon og nitrogen legger du på én del karbonrikt materiale, som halm, spon og gammelt løv, og to deler nitrogenrikt materiale, som nyslått gress og friske plantedeler.

For at planterøttene skal få et godt miljø, er det viktig å ha en god og stabil jordstruktur med god balanse mellom jordpartikler og porer. I løs jord kan røttene lete seg fram og ta opp oksygen, vann og næring. En jord med dårlig struktur vil lett falle sammen og bli hard, tett og fylt med slam.

Humus

Humus, eller mold, er nedbrutte plante- og dyredeler som har blitt bearbeidet av organismer som lever i bakken. På humusstadiet har delene blitt brutt ned til en mørk og moldaktig substans der de ikke er mulige å kjenne igjen. Humus bidrar med struktur, næring og varme og er med på å danne frisk og fruktbar jord. Før plante- og dyredelene har blitt brutt ned til humus, befinner de seg i en tilstand der man fortsatt kan se antydninger av de ulike delene. Mens materialet brytes ned, eller humifiseres, frigjøres næringsstoffer som ellers er bundet til dyre- og planterestene, slik at næringen blir tilgjengelig for levende planter.

Det organiske materialet bidrar til strukturen, men det gir også mikroorganismer og smådyr noe å arbeide med – og det rike biologiske livet er uvurderlig for både næring og jordstruktur. Dyra som lever i bakken, bryter ned det organiske materialet til mold, og markganger lufter jorda, mens slam fra mikroorganismer, for eksempel avføring fra meitemarker, i stor grad bidrar til å stabilisere strukturen.

Det tar tid å forbedre jorda, og det er et arbeid som pågår kontinuerlig, ettersom det organiske materialet brytes ned og forsvinner hele tiden. Man kan forbedre jorda når som helst, bortsett fra når den er frossen, og forbedringen skjer i etapper. For eksempel kan du legge på kompost når du forbedrer jorda før dyrkingssesongen, og deretter kan du forbedre den gradvis, for eksempel ved å legge på nyslått gress i løpet av vekstsesongen.

Noe av jordforbedringen skjer også helt naturlig. For eksempel bidrar frostspreng om vinteren til at jorda deler seg og danner nye luftkanaler.

Jordforbedring er ikke vanskelig. Mye av materialet finnes allerede i ha­gen din, og andre ting henter du utenfra. Her er noen eksempler:

Plantedeler

Plantedeler som er til overs fra grønnsaker som er høstet inn, egner seg godt til jordforbedring. Vend dem ned i jorda, eller del dem i mindre deler som du legger oppå jorda – da vil mark og småkryp snart trekke planterestene ned i jorda.

Høstløv

Høstløv som har vært kompostert i to år uten å blande inn annet mate­riale, fungerer utmerket til jordforbedring. Det eneste som kreves, er at man kaster om på løvhaugen etter ett år, og deretter lar man den kom­ postere i enda ett år. Unntaket er eikeløv og bøkeløv, som først må deles opp i mindre deler hvis det skal fungere.

Barkmold

Barkmold, eller kompostert bark, er en mørkebrun mold som er spesielt egnet for leirjord. Barkmold er å få kjøpt på hagesenteret.

Kompost

Kompost, det vil si organisk materiale som er blandet og brutt ned, er perfekt til jordforbedring, ettersom den både tilfører struktur og bidrar med mikroorganismer. Kompost balanserer også pH-­verdien i jorda og fungerer som gjødsel, om enn på et beskjedent nivå.

Husdyrgjødsel

Husdyrgjødsel, som gjødsel fra ku og hest, er en god kombinasjon av næring og jordforbedring. Vær nøye med at husdyrgjødselen må komposteres, eller brenne, i minst ett år før du bruker den. Fersk husdyrgjødsel gir ikke næring til jorda før den har blitt brutt ned. Det er ofte mulig å få tak i gratis husdyrgjødsel på en rideskole eller hos en bonde. Sjekk først at dyrene ikke har fått markkur eller anti­ biotika, ettersom det kan gjøre at gjødselen inne­ holder legemiddelrester som tas opp av plantene.

Halm

Halm egner seg utmerket til jordforbedring. Den gir næring, og er spesielt velegnet til å forbedre leirjord. Halm er vanligvis å få kjøpt hos bønder. Du kan også sjekke annonser, for eksempel på finn.no.

Torv: både bra og dårlig

Torv er egentlig en god jordforbedringssubstans, og med tilførsel av næring, sand og annet materiale blir den en utmerket så- og plantejord. Torv er en jordart som dannes i fuktige og oksygenfattige miljøer, som i våtmarker og myrer, og i Norge har vi fortsatt stor tilgang på torv.

Det er imidlertid to store problemer med torv. For det første betraktes den som en ikke-fornybar ressurs, ettersom nydanningen skjer svært langsomt, og for det andre frigjør torvbrytingen karbondioksid. Av miljøhensyn er det viktig å holde så mye karbondioksid som mulig bundet i bakken, og derfor er ikke bruk av torv å anbefale.

La sanden være

Å forsøke å forbedre leirjord med sand eller grus er et vanlig råd, men det er ganske vanskelig å få til. I og for seg kan grov sand eller grus gi leirjorda bedre dreneringsevne, men man trenger store mengder sand eller grus for å gjøre leirjorda om til leirholdig sandjord. Hvis man bruker fin sand, er det dessuten fare for at leirjorda blir så kompakt og hard at den ligner på sement.