Så frø på vinteren. Ute

Til våren er det nok annet å gjøre i kjøkkenhagen – vi sår det vi kan på senhøsten og vinteren!  

Høst- og vintersådd, når bør det skje?

Frø som skal lagres i kald jord over vinteren, må ikke sås for tidlig på høsten. Vent til temperaturen har ligget stabilt rundt null eller kaldere noen uker, og du kan regne med at jordtemperaturen ikke vil by på mange plussgradene før til våren. Spinat kan spire ved fire grader, og du vil IKKE at høst-/vintersådden skal spire før til våren.

I 2015 sådde vi spinat, salat, mangold og gulrot tidlig i november. Det viste seg å være for tidlig; november og desember ble milde, og spinatfrøene spirte før jul. Deretter kom januar med sprengkulde. Det ville frøene i jorden tålt godt, men spirer tåler det ikke. Høstsådden gikk fløyten. Derfor bestemte vi oss for å så spinat i januar 2016 også, i 11 minus på bunnfrossen jord. Slik fikk vi herlig spinat å høste allerede i april samme år.

Hvorfor så frø på senhøsten og vinteren?

Når du sår frø i jorden allerede på senhøsten eller vinteren, får du bedre tid på vårparten. I stedet for at alt skal håndteres på våren: jordforbedring, rydding av nye vekstplasser og planlegging for årets hagemoro; jord skal mates med organisk materiale, bokashijord fra vinterens jordfabrikker skal blandes i jorden her og der, resten av fjorårets høstløv skal graves ned, og du skal så inne og ute og plante ut og spire på ny. Tenk deg at du i stedet har gjort en del av dette i november eller desember, i romjulen kanskje, året før. Eller perioden januar – mars, mens jorden ennå er frossen og kald. Da kan du bare grave litt av ren lyst på våren, så av pur glede, og nyte kaffe i solveggen. Det har vi tenkt til. I april.

Vi opplever også at vi får egendyrkede grønnsaker tidligere enn ellers der vi har vintersådd. I godt forberedte kaldbenker spirer ofte frøene noen uker før vi kommer på, eller er klare til, å så på våren.

Har du mulighet, er det lurt å forberede vekstplassene hvor du tenker å vinterså allerede  på senhøsten. Fyll på med organisk materiale, grunngjødsle godt, og så er jorden mett og klar for å gi tidlige avlinger til våren.

Høsten 2016 gikk med uten at vi fikk så mye tid i kjøkkenhagen som vi skulle ønske. Vi måtte prioritere. Det ble noen ganske få runder med jordforbedring, med hageavfall og løv, med bokashi, mer hageavfall og tang og med biokull i løpet av sensommeren og høsten. Primært på de vekstplassene hvor det er mest aktuelt å vinterså, det vi si i lune sør- og vestvendte solvegger.

Men vi fikk en ny sjanse. Fordi ukene frem mot jul var milde, kunne vi fortsatt grave i jorden en del steder da vi skulle vinterså i desember. Så vi løftet ut litt jord av pallekarmene, fylte opp med oppsamlet høstløv, tang og litt halvt omdannet bokashi fra en jordfabrikk, la jord tilbake på toppen, og sådde frø.

Dette sår vi på vinteren

Ikke alle frø tåler å ligge i kald jord over vinteren. Noen frøtyper vil mugne og aldri spire. Dette sådde vi i romjulen 2016:

Salatbar. I en sør-vestvendt og lunt plassert pallekarm har vi bredsådd forskjellig bladgrønt tett i tett: Ulike spinater, ruccola, pak choi, miniplukksalat (blandingspose) og brønnkarse. Her har vi tømt gamle frøposer og prioritert sånt som smaker godt som babyleaf: vi har sådd svært tett og kommer til å plukke bladene mens de er små for å ha på skiva og i salater.

Forøvrig har vi vintersådd: mangold, sommergulrot, pastinakk, dill og bataviasalat. Dessuten har vi sådd spinat, ruccola og brønnkarse i egne pallekarmer også, i tillegg til at de inngår i vårens salatbar.

Mye av dette (spinat, ruccola, bladsalater) er sånt som vokser raskt, og vi regner med å høste vintersådden før vi planter ut andre småplanter (som vi spirer innendørs) i de samme pallekarmene.

Brønnkarsefrø har vi strødd tett utover i en pallekarm hvor vi senere skal plante ut bondenønner; brønnkarse setter nye skudd opptil hver dag i høysesongen og får bli stående. Vi tror den vil funke fint sammen med bondebønnene ettersom brønnkarsen er lavtvoksende, mens bønnene blir høye, og begge vil ha veldig mye vann.

Skaff en sekk frostfri jord. Har du bunkret jord fra hagen til å bruke i bokashi jordfabrikken i vinter, kan du ta litt av dette, eller skaff en sekk fra et hagesenter.

Når du skal vinterså ute, spiller det ingen rolle hvor kald jorden er. Den kan godt være helt frossen. Er det mye snø på jorden, skuffer du det bort slik at frøene blir liggende på jord. Oppå den frosne jorden legger du frøene.

  1. Bredsådd. Det enkleste er å bredså; da drysser du bare frøene utover. Gjerne ganske tett. Dette fungerer fint for eksempel for spinat, ruccola, brønnkarse og forskjellige bladsalater som du ønsker å høste mens de er små. Beteblader for eksempel – kjempefint å så frø av rødbete og andre beter på vinteren, for å spise bladene i salater på vårparten! Vi sår alltid en salatbar med blandingsfrø på denne måten. Tett i tett. Har du frøposer som er gått ut på dato og kanskje ikke har samme spiringsgrad som før, er det kjempefint å drysse restfrøene ut i salatbaren. Så får de en sjanse.
  2. Så i rader. I de pallekarmene hvor vi vil så i rader, pleier vi å drysse et tynt lag frostfri jord oppå den frosne jorden først, for å kunne lage sårender med fingeren. Da ligger frøene litt bedre, synes vi.
  3. Frostfri jord. Oppå frøene legger du et lag frostfri jord.
  4. Snø. Er det snø der du bor, er det kjempefint å legge litt snø oppå den frostfrie jorden igjen. Da blir frøene vannet av seg selv når snøen smelter til våren.
  5. Drivbenktopp. Vi pleier å lage kaldbenker av pallekarmene som vi vintersår i, ved å sette på en drivbenktopp/ et lokk av glass eller plast. Enten med en gang eller til våren. (Hvis du vil vente til våren med dette, kan det være lurt å beskytte frøene mot fugler med hønsenetting eller lignende.)

Vi har laget oss en enkel skisse over vekstplassene rundt i hagen. Her planlegger og loggfører vi det meste av det vi dyrker hvert år, for å holde litt styr på vekstskifte. I tillegg sår vi for eksempel salater og ruccola og reddiker rundt omkring der det blir plass, året rundt nesten; og vi fusker og improviserer en hel del.

Skal terrenget bli omtrent som kartet, må vi ha vekstplanleggeren med ut når vi skal så. Om sommeren har vi gjerne mac’en innen rekkevidde i hagen; på vinteren kan vi ikke det. Men det er viktig å ha god og riktig oversikt over vintersåddene, for som regel kan vi ikke stikke merkepinner i den frosne jorden på denne tiden av året. Det går an å putte dem i små poser og stifte til pallekarmene, eller skrive med sprittusj på flate steiner. Men det er også godt å slippe i kulda. Vi foretrekker en ekstra runde innendørs:

Når vi har bestemt hva vi vil vinterså hvor og lagt det inn i dyrkingsplanleggeren, merker vi frøposene med postit-lapper påført riktig vekstplass. Vil vi så flere typer frø i samme pallekarm, fester vi frøposene sammen med en klype og merker hele bunten med samme vekstplass. Hvis frø fra den samme posen skal i jorden på to ulike steder, skriver vi “+ ruccola” på postit-lappen for den ene vekstplassen (hvor frøposen ikke ligger med).

Vi elsker denne planleggingen på vinterkveldene, og den er veldig nyttig og effektiv når vi står ute i kulda og skal så med vinterkalde fingre! Vi elsker det også.

God vintersådd!