Trangt i vinduskarmen
I slutten av mars hadde tomatene vi sådde midt i februar, vokst seg lubne og fine og altfor store for vinduskarmen. De var pottet om med 30 % bokashijord to ganger og de største var nesten 30 cm høye. Og kraftige – de ville ut!
Det var også i overkant varmt for dem i stuevinduet, men nettene var fortsatt kalde og vi hadde ikke drivhus. Derimot hadde vi en idé: vi ville bygge en varmekrybbe til tomatene. Ute.
Tomatkrybben bygde vi av en pallekarm, en drivbenktopp og en enkel varmematte (egentlig til spirebrett), samt bobleplast og halm til isolasjon. Kunne det funke? Vi bestemte oss for å teste med to av de mindre tomatplantene.
Hestemøkk koster. Og hvorfor det er bra
Vi brukte også en varmbenk til utflytting/oppbevaring av planter det året. Hadde vi hatt mer hestemøkk og halm, kunne vi ha bygd en til. Men det har vi ikke. På det lokale hestesenteret koster hestemøkka 100 kroner sekken, og det blir fort dyrt når man skal bygge varmbenk. Det går med mye møkk og halm.
Mange reagerer på å skulle betale for å hente hestemøkk og halm, som bønder og hesteeiere skuffer unna. Det forstår vi. Men det at du og jeg må betale for møkk til gjødsel og varmbenker i kjøkkenhagen, er også et uttrykk for at avfall (fra hesten i dette tilfellet) har begynt å få verdi, og DET er bra. Da er det nemlig ikke avfall lenger. Perfekt.
Lag bokashi jord med disse bøttene:
Tomatkrybbe med varmematte. Ute
Siste helgen i mars bygde vi krybbe: Nederst la vi en pall så ikke den kalde bakken skulle trekke all varmen fra varmematta; bra også å få løftet hele krybben litt opp fra bakken.
Vi festet en pallekarm rundt pallen, og dekket bunnen og glippen mellom de to med aviser, for å redusere varmetapet. Vi la også en finérplate oppå avisene igjen for å sikre varmematta et plant underlag å ligge på. Matta er en enkel varmematte til spirebrett; de koster ca. 300 kroner.
Oppå pallekarmen plasserte vi en drivbenktopp, og isolerte plastveggene med bobleplast. En gammel garderobeskuff fra IKEA passet fint nedi; det er viktig at plantene står i en vanntett kasse av noe slag, slik at ikke vann renner rett ned på varmematta når du vanner dem. Oppi IKEA skuffen plasserte vi to test-planter og dyttet godt med halm rundt.
Hele stasen fikk stå i sørveggen; der pleier tomatene å trives, og varmekrybben fikk god hjelp av sola på dagtid.
Så kom frosten
På nettene la vi over et ullpledd og en presenning. Det kom godt med.
Uken som fulgte ble en god test-uke, kan man vel si, med sterk vind og to frostnetter. Etter den siste av dem var krybben dekket av et tykt lag med rim på morgenen. Vakkert, men barskt for ømtålelige tomater.
Men krybben besto testen!
Full krybbe
Første helgen i april flyttet vi til sammen åtte tomatplanter ut i hagen. Uten drivhus. Det var trangt og litt for varmt under vekstlyset i vinduskarmen inne, og varmekrybben har bestått to frostnetter. Vi trodde på den.
Pallekarmer er fleksibelt å bygge med i hagen: Da plantene vokste seg for høye, løftet vi bare opp drivbenktoppen og satte på en pallekarm til. Bobleplasten hadde vi stiftet fast til drivbenktoppen, så den fulgte med opp og ned igjen. Kjempegreit!
Men april kan være lumsk. Den 25/4 var det rim og snødryss overalt da vi kom ut om morgenen, det hadde vært en skikkelig kald natt! Men inni varmekrybben var det bare lykke. Tomatlykke.
/ah, bokashinorge.no