Vånd i bokashihagen

Vi har vånd i området her vi bor, og grevling og rev. Alle disse kan være interessert i dårlig nedgravd bokashi, særlig når det er kaldt og lite annet å velge i. Vi har merket så lite til dem at vi til slutt måtte teste. Da kom det vånd.

Vånd kalles ofte for jordrotte eller vannrotte, men er visst egentlig ikke noen rotte. Den lever gjerne langs kysten, gjerne i utkanten av dyrket, eller tidligere dyrket, mark. Derfra trekker den inn i hager og kan gi ødeleggelser på busker og frukttrær, blant annet. Den graver hull og gangsystemer under jorden og spiser planterøtter, rotknoller, blader, stengler, frø, grønnsaker og frukt i følge Folkehelseinstituttet. Også liker den altså bokashi.

Bokashihagen ligger på en halvøy i Oslo-fjorden, på skogkledt naturtomt rett ved et gammelt bærbuskområde som har ligget brakk i lang tid med store, nå nærmest ville, solbærbusker (med veldig gode solbær). Det er et vånd-mekka; bokashi eller ikke-bokashi. Men her har vi gravd ned bokashi rett i jorden med liv og lyst i flere år nå, og ikke merket noe hverken til grevling, rev eller vånd. Enda vi vet at de finnes her. En vår oppdaget vi riktig nok vånd-lignende hull og ganger i noen pallekarmer hvor vi hadde vært dumme nok til å plante bringebærbusker da vi bygde ny kjøkkenhage. Bringebær danner voldsomme rotsystemer som trenger inn og tar over resten av området de vokser i. Vi skjønte snart at de måtte flyttes. I disse pallekarmene så vi altså spor etter vånd en høst, og det gjaldt både der hvor vi hadde gravd ned bokashi, og i kasser hvor vi ikke hadde brukt bokashi overhodet til da. Det var vel røttene vånden var ute etter.

Lokke-bokashi

Da vi bygde drivshutunnel i bokashihagen og brukte pallekarmer som rammer for jordbed i tunnelen, stiftet vi hønse-/ kyllingnetting i bunnen på alle pallekarmene for sikkerhets skyld. Vi begynte å fylle bokashi i bedene i tunnelen tidlig på våren, blandet godt med jord og løv og dekket til med de anbefalte 10 cm med jord. Det har vært smertefritt. Ingen inntrengere.

Utpå høsten ble vi sugne på å teste. Dumt, kanskje, men vi er laget sånn. Hvor dypt må vi egentlig grave ned bokashi her i gnagerland? Hvor attraktiv er bokashien egentlig hvis vi fusker litt?

De bedene hvor vi planla å vinterså i drivhustunnelen, ble ikke klargjort før i oktober. Da gravde vi ned fermentert bokashi i dem, blandet godt med jord, men lot være å dekke til med jord nærmest i det hele tatt. Vi la kun et tynt lag jord til å vinterså frø i på toppen, og dekket til med en presenning i stedet. Kunne jo være praktisk hvis det funket, tenkte vi, å slippe å bruke jord å dekke til med på vinteren, men bare trekke en enkel presenning over. Så kunne vi heller  lagre overskuddsjorden i porsjonsposer på høsten, til bruk i vinterens jordfabrikker.

I de bedene hvor vi flyttet inn planter for overvintring i tunnelen, var vi mer påpasselige. Vi gravde ned massevis av bokashi her også, men fordi vi skulle sette ned planter med lange røtter i bedene med en gang, ble bokashien dekket med ca. 15 cm jord her.

Gjør som vi sier, ikke som vi gjør

Fermentert bokashi i jordoverflaten: de nedbrytbare kaffekapslene vi testet i høst lå knapt tildekket sammen med annen bokashi i bedet. Det ble for fristende for vintersulten vånd.

Lenge gikk det veldig bra med den dårlig tildekkede bokashien. Vi løftet litt på presenningen fra tid til annen, og så bare litt lett fluff (hvit, lett mugg som er vanlig, og et godt tegn, i bokashi) på overflaten og på bokashibiter som stakk opp av det tynne jordlaget. Fin-fint.

Men så, på nyåret måtte vi låne den ene presenningen til et annet prosjekt i hagen. Da kom det vi tror må være vånd. En morgen vi kom inn i drivhuset, var det gravd hull ned i jorden på fremsiden av den ene pallekarmens langside, og etter størrelsen på jordhaugen å dømme, en tunnel under bedet. På motsatt langside hadde gnageren tatt seg opp i bedet og ned i jorden ovenfra så det ut til: gravd hull, noen synlige ganger og krafset i – og sikkert spist litt – bokashi.

Og her som vi skulle vinterså! Presenning var naturligvis et fåfengt tiltak, men vi la den på igjen til vi skulle vinterså noen dager senere. Da var den samme gangen gravd opp igjen (så klart!) men ikke noe mer heller, i det bedet. Imidlertid var det to tilsvarende hull også i den andre pallekarmen med presenning over bokashien. Der vi skulle vinterså gulrøtter.  Vi bestemte oss for å forsøke å så gulrot og spinat i bedene som planlagt likevel. Vi får heller så litt ekstra spinat i murerbøtter og baljer i drivhuset også i vinter: Det er et spinatkappløp på gang!

Vi ser ikke spor etter vånd i noen av de andre bedene i tunnelen. Disse har også nedgravd bokashi i jorden; noen fikk bokashi-påfyll tidligere på høsten, men flere av dem fikk siste runde i oktober. Forskjellen er altså at bokashien her er dekket med minst 10–15 cm jord på toppen. Det er netting i bunnen av disse bedene også.

Med hva skal vånd fordrives?

Vi tror ikke vånd helt kan eller skal fordrives fra området. Den bor her omkring. Men vånd har  en del naturlige fiender her: måker, rever, katter, sikkert røyskatt og i alle fall grevling (den har vi hatt besøk av i hønsehuset på terrassen!). Grevlingen går i hi om vinteren, kanskje det er derfor vånden får friere tøyler på denne årstiden hos oss?

Vi håper det. Naboen har dessuten økt kattebestanden i nabolaget med én siden i fjor vår, så vi satser på at vånden får mer å slite med til våren. (Hvis ikke blir det VI som får mer å slite med til våren.)

Uansett har vi nå både lært OG erfart: fermentert bokashi SKAL blandes godt og dekkes med minst 10–15 cm jord når vi graver den rett i jorden. Ekstra viktig er dette når jorden ikke er sommervarm: da går omdanningen langsommere, eller det skjer ingen omdanning i det hele tatt før til våren, og det fermenterte matavfallet blir liggende lenge uomdannet i jorden.  Så lenge pH-nivået er lavt, vil mange gnagere skygge banen; men pH-en nøytraliseres over tid i jorden, og mange gnagere blir mindre kresne i vinterhalvåret.

Har du gnagere i området du bor, eller er bekymret for inntrengere i hagen? Med bokashi-kompost kan du likevel lage kompostjord raskt og skadedyrsikkert. Inne eller ute. Blander du bokashi med jord i en kasse med litt grillkull i bunnen innendørs, vil det bli jord på noen uker hele året. Ute kan du lage jord på samme måte på sommeren. Du kan også lagre fermentert bokashi i gnagersikre kasser ute gjennom vinteren, det gjør ingenting om fermentert bokashi fryser. Enten blander du jord/løv sammen med bokashi i kassen med en gang (så slipper du til våren), eller du bare lagrer fermentert bokashi (og gjerne litt grillkull) i kassen i vinter. Og så blander du bokashien med jord og lager kompostjord når alt tiner til våren. Den ferdige kompostjorden kan du bruke eller lagre ute til du trenger den i hagen.

Har du en varmkompostbinge stående, kan du blande bokashi og jord eller jord/løv i denne hele året: bingen har lufting og avsig og er skadedyrsikker. Med fermentert bokashi blandet med jord i bingen trenger omdanningen ingen oppfølging, og den lukter ikke.

MER OM Å LAGE JORD MED BOKASHI
Lag jordfabrikk inne
Bokashi med binge
Hvilken type jordfabrikk skal jeg velge?
Våre beste bokashi vintertips

MER OM BOKASHI OG SKADEDYR
Trekker bokashi til seg snegler, hunder, rotter og rådyr? 

Vi regner ikke med å bli kvitt vånd og grevling, eller skjærer for den saks skyld, her vi bor. De var her før oss! Men vi kommer til å tilpasse bokashipraksisen vår bedre: grave dypt nok, dekke til skikkelig; og kanskje graver vi ikke bokashi rett i jorden så langt utover høsten. Vi har en gammel kompostbinge vi kan bruke som jordfabrikk på vinteren, og noen plastkasser vi kan blande bokashi og jord i. Vi har også planer om å blande fermentert bokashi og løv i en del 30-liters plastbaljer med huller i bunnen. De kan vi vinterså spinat i tidlig på året, og dyrke chili og tomater i senere på sommeren. Men kanskje vi ikke setter dem rett på bakken i drivhuset, da. Vi får se.

Bokashi blir det uansett! Året rundt.

/ah, bokashinorge.no