Gjesteblogger Anette lager jord med bokashi i Bø, Telemark. Der har hun full jobb, mann, to barn, hund, katt og en kjøkkenhage. Anette har stor hage, men ikke kompostbinge, og startet opp med vanlige bøtter med lokk og en pose strø. Bokashi i all enkelhet!

Vannmelon i bokashi’n: Helt rått(ent)?

Anette stresstester bokashi! Det eneste du skal være forsiktig med i bokashi er for mye fuktighet: flytende matavfall som suppe, melk, juice og youghurt (som også blir flytende i romtemperatur) bør du unngå å kaste i bøtta, rekeskall kan gjerne renne av på en avis først. Likevel fylte gjesteblogger Anette en av sine første bokashibøtter over halvfull med gammel vannmelon. Se hvordan det gikk:

Den som intet våger

Midt i julimåned reiste familien på helgebesøk og glemte igjen en halv, megastor vannmelon på kjøkkenbenken. Den var ikke spiselig etter to dager i sommervarmt kjøkken. Jeg var skeptisk om den ville ha for mye væske i seg til å kunne funke i bokashien, men bestemte meg for å gi den en sjanse.

Og vannet steg

Jeg delte opp melonen i mindre biter, og klemte ut mye av saften. I bunnen av bøtta la jeg en ekstra tjukk avis, for å absorbere mest mulig væske. Jeg la melonen lagvis med gamle brødskiver og lefser, i håp om at de ville suge opp fuktighet. Deretter la jeg på resten av dagens matavfall, og da ble bøtta full. Til slutt la jeg en ekstra avis på toppen for å absorbere (enda mer) væske.

Dagen etter var avisen på toppen kliss våt, så jeg fjernet den, presset matavfallet sammen med en potetmoser og helte av så mye væske jeg fikk ut.

Det samme gjentok jeg neste dag. Etter to dager var det nå begynt å lukte av innholdet i bøtta, en stram spylignende lukt! Var bokashi-mikrobene på defensiven? Det ante meg at denne bøtta burde graves ned og ikke brukes i jordfabrikken min. Den luktet helt annerledes enn de to andre bøttene som sto til gjæring i boden.

Mikrobenes hevn

Jeg satte likevel lokket på, og bøtta inn i boden igjen. Neste dag reiste vi på ferie for en uke.

Bokashilivet går sin gang; men jeg var ganske spent på hvilket syn – og ikke minst hvilken lukt – som ville møte meg da jeg en drøy uke senere skulle løftet på det lokket for å anlegge jordfabrikk med mine første bokashibøtter (deriblant melonbøtta). Men – SURPRISE! – den vonde lukten var borte, og innholdet helt på stell for jordfabrikken. Utrolig!

Det fungerte åpenbart å bytte avis, helle av væske, samt legge det fuktige lagvis med noe tørt. Mikroorganismene – og jeg – vant til slutt! Den som ler sist ler best, og jeg ler hele veien til kjøkkenhagen:-)

/Anette