Noen hager hviler vinterstid. I bokashihagen er det masse aktivitet: Vi lager jord for våren og vintersår frø ute og inne, dyrker i varmbenk og knasker grønt fra vinduskarmen. 

… varer helt til påske, heter det i sangen. Så lenge greier vi ikke å bevare sommer’n i hagen vår, uten drivhus. Men vi spiste egendyrket bladgrønt fra kjøkkenhagen på skiva helt til jul, gjennom å seriedyrke med bokashi. Etterhvert som vi høstet pallekarmene tomme for godsaker på sensommeren, sådde vi i dem på ny: kuldetålige sorter som brønnkarse og vintersalat/feldsalat. Utpå høsten la vi lokk på. Feldsalaten på bildet i midten høstet vi til salatbollen 10. desember. Og 22. desember hadde vi fortsatt nok til en god knekkispause i juleforberedelsene. Ruccolaen på bildet til venstre dyrket vi faktisk i vinduskarmen fra august – i desperasjon over all ruccolaen kålmøllen hadde ødelagt ute.

I år håper vi å kunne så enda mer vintersalat/ feldsalat i august. Senere legger vi dobbel fiberduk over plantene i noen av kaldbenkene, og håper de kan klare seg over vinteren. Da kan vi få overvintret salat å høste tidlig, tidlig neste år.

En drøy uke inn i det nye året plukket vi frem vekstlysene og sådde årets første frø i vinduskarmen. Det meste av det vi sådde da ble plantet ut i varmbenk i midten av februar. Men brønnkarse sådde vi så mye av at vi har igjen litt inne også, og så sådde vi den lavtvoksende tomatsorten Vilma. Den skal få vokse og modne under vekstlysene inne, og så kanskje vi setter ut noen i krukker på balkongen etter 17. mai.

Vi bruker ikke bokashijord når vi sår, ikke i prinsippet i alle fall. I praksis tar vi den jorden vi har. Vi bunkrer jord i kjøkkenhagen på høsten og sparer til å bruke i vinterens jordfabrikker og såprosjekter. Den vil det typisk være litt bokashijord i også. Det pleier å gå bra.

Samtidig med at vi sådde på nyåret, passet vi på å lage en bokashi jordfabrikk innendørs, slik at vi kunne blande bokashijord i bunnen av pottene da vi plantet om det vi sådde, i større potter.

Les også:
Så frø inne i januar
Vi potter om med bokashi kompostjord

Vi har også sådd ute i vinter! Da la vi frø rett på kald og frossen jord i sør og vestvendte kaldbenker. På den måten får vi bedre tid på våren, og frøene spirer tidligere. De forbereder seg på å gro der nede i den kalde jorden, trekker til seg fuktighet og skyter fart så snart de kjenner det er dags. Romjulen var en utmerket tid å vinterså på her hos oss. Da hadde vi tid. Bildet i midten er tatt en romjulsdag i hagen. Snøen kom først senere denne vinteren, da la vi snø oppå den vintersådde jorden i kaldbenkene. Det er så kjekt, for da vannes frøene av seg selv når snøen smelter.

Ikke alle frø tåler å ligge i kald jord, men velger du riktige grønnsaker og gode vekstplasser, kan du få spiseklare grønnsaker veldig tidlig på våren.

Les mer: Så frø på vinteren. Ute.

En annen måte å vinterså frø på for oss om ikke har drivhus, er å så dem innendørs, i små plastbokser med hull i bunnen, og så sette boksene ut i større plastkasser med lokk og luftehull. Det har vi også forsøkt i vinter: I kassen på bildet til venstre har vi sådd grønnkål, rødkål, bladpersille og kruspersille. Metoden har vi lært av Sara Bäckmo på sarabackmo.no

Den samme Sara dro i gang et grønt opprør i vinter: Det store #spinatopproret. Hun oppfordrer alle som dyrker på alle kanter av landet, til å vinterså spiant ute, så ser vi hvor tidlig vi får spiseklar spinat rundt om i Norge! Noen tror det ikke nytter. Vi VET at det går. I 2016 høstet vi vintersådd spinat, sådd i januar, allerede i april. Det er bare mars ennå – du har fortsatt tid til vinterså. Ikke kast tiden bort med prat – ut og så! Vi er med: Vi gjør spinatopprør.

Les mer:
Så spinat på vinteren
Det store #spinatopproret vinteren 2017

Noen velger å ha bokashi bare som et sommerprosjekt. Andre starter bokashisesongen på senvinteren for  å få jord til omplanting i løpet av våren. Bokashi er fleksibelt sånn: det er lett å pakke bort bøttene når du vil ta en pause, og sette i gang igjen når inspirasjonen våkner på vårparten.

Men vi er også mange som lager jord med bokashi hele året. Det er enkelt. Og så er det så herlig å møte våren med kompostjord og fantastisk jordforbedringsmateriale i kasser, binger, pallekarmer og sekker etter en vinter med bokashi!

Les mer:
Bokashi hele  året
Lag jord inne i vinter
Høstløvet blir jord med bokashi

Du kan også bruke vinterens bokashi til å bygge næringsrike vokseplasser i hagen for våren. Bland bokashi og jord i en plantekasse eller pallekarm i løpet av vinteren. Til våren kan du dyrke rett på “jordfabrikken”. Sara Bäckmo viser hvordan: Bokashi på vinteren i Saras kjøkkenhage.

VINTERTIPS!
Mange er bekymret for å måtte oppbevare mange sekker jord innendørs på vinteren, for å ha til å blande med bokashi i vinterens jordfabrikker.

  1. Du trenger bare å ha én sekk inne om gangen, eller bare en bøtte jord – i bøtta eller i en kasse. Like mengder bokashi og jord blir bar i jordfabrikken, da holder det å ha en bøtte tint jord tilgjengelig.
  2. Vi tynner ut jorden i jordfabrikkene med løv, da behøver vi ikke spare på eller kjøpe så mye jord. Løv som har ligget på bakken, inneholder også jordbakterier (som trengs for å lage jord med bokashi). På høsten raker vi sammen noen ekstra sekker med løv, som vi lar stå ute. Løv fryser ikke på samme måte som jord, så vi henter løv fra sekkene ute midt på vinteren uten problemer. I vinterens jordfabrikker blander vi da litt jord, mye løv og fermentert bokashi. Løv i jordfabrikken gir også god struktur til bokashijorden, synes vi.

Vi bruker bokashibøtter med dobbel bunn og tappekran, og tapper ut bokashivæske fra bøttene et par ganger i uken. På vinteren trenger vi ikke så mye gjødsel til blomster og planter, da foretrekker vi å lagre bokashivæsken, slik at vi kan bruke den i hagen til våren.

Les mer: Slik kan du lagre bokashivæsken på vinteren

I tillegg til at vi sår frø på kalde vokseplasser på vinteren i bokashihagen, lager vi også varmbenk. Med hestemøkk og halm lager vi en varm og herlig frodig vekstplass ute i kjøkkenhagen i februar. Det var en kjempesuksess i 2016. I 2017 har vi fått skikkelig vinterkulde  i mars, og vi synes benken er litt lunken. Men det gror fortsatt fint i benken. Og snart er det vår!

Les mer om varmbenk
Lag varmbenk av pallekarmer
Vi fyrer opp varmbenken 2017
Oppfølging av varmbenken
Plante ut og så i varmbenk
Når varmbenken er lunkenbenk
Varmbenken 2016 i bilder

PS! Det er fint å bygge varmbenk i mars. Da får du en sommervarm og super vokseplass å dyrke fra månedsskiftet mars/april. Det er luksus.

Når det røyner på utendørs, er det lov å trekke inn. I de hardeste vintermånedene finner vi trøst i å gro spirer, og dyrke skudd av hvitløk og erter i vinduskarmen. Vi har også to store bakker med brønnkarse stående der, de gror kjempefint og setter nye skudd etterhvert som vi plukker. Med brønnkarse, linsespirer og skudd av erter og hvitløk knasker vi oss gjennom vinteren og gleder oss til våren.

Hvitløksskudd i vinduskarmen

Har du settehvitløk igjen, er det supert. Har du ikke, tenker vi at det er mindre risiko for spredning av sykdommer og slikt når du bare skal dyrke hvitløkene i krukker inne. Det gjør vi forresten bare for å spise skuddene, ikke for å dyrke frem løk.

  1. Fyll en romslig potte med jord
  2. Stikk hvitløksfedd et par centimeter ned i jorden, tett i tett
  3. Vann jorden lett og hold den passe fuktig

Bruk skuddene i salater, på egg og annet pålegg, i eggerøre, på omeletter, i paier og som dryss over pasta- og gryteretter. Det er så godt!

Spirer av grønne linser

Vi pleier å velge grønne linser når vi skal gro spirer, bare fordi det er så enkelt å få til:

  1. 1dl grønne linser legges i vann i en bolle over natten med et kjøkenhåndkle over (gir 1 liter linsespirer)
  2. Etter 24 timer heller du av vannet og legger linsene tilbake i bollen
  3. Skyll linsene godt morgen og kveld, la stå med kjøkkenhåndkle over på benken
  4. Etter 4–5 dager er de spiseklare

Setter du bollen i sollys en dag mot slutten av spiretiden, blir spirene ekstra freshe, synes vi. Da pleier vi å ha dem i en klar bolle og trekke plastfoile over bollen. Spirene klarer seg fint i kjøleskap ganske mange dager.

Erteskudd

Erteskudd dyrker vi i ganske lave trau eller fat. De trenger bare 2–4 centimeter jord, men ganske mye overflate. For du kommer til å ville ha mye av det.

  1. Dekk et lavt, vidt trau eller fat med 2–4 centimeter jord
  2. Strø erter utover (helt vanlige, tørkede erter fra butikken)
  3. Press dem litt ned i jorden, så de har god kontakt med jord
  4. Vann lett. Og vann igjen når det ser ut som at det trengs.

Vi kniper skuddene og spiser dem når de er ca. 10 cm lange. La det stå igjen en cm over de nederste bladene, så skyter de nye skudd og du kan høste flere ganger. Bruk dem på skiva (som slangeagurk), i salater, på omeletter etc.

Vinteren er ikke alltid like hvit som den var før her vi bor. Vi satser grønt i stedet!