Egentlig reiser vi ALDRI bort i vinterferien. Den er fredet. Det er midt i en kritisk periode for varmbenken: det er nylig sådd og plantet ut der, og vinternettene er fortsatt så kalde at vi må legge tepper over på natten – og fjerne dem igjen neste morgen for at plantene skal få lys.
Og når naboene allerede stiller som hønevakter, sitter det litt langt inne og be dem om å komme innom to ganger i døgnet i tillegg (i det solen står opp og ned!) for å vekke og bre dyna rundt varmbenken vår. (De har allerede sine egne unger og tenåringer å håndtere!)
Men det finnes unntak, og i år er et slikt. Vi skal besøke venner i London og blir borte i fire dager: torsdag til søndag. Hva da med varmbenken? Og bokashi’n?
Det enkleste først: bokashi'n
Med bokashi’n er det enkelt: vi bare reiser! Kanskje legger vi en gammel avis eller litt grillkull på toppen av den halvfulle bokashibøtta på kjøkkenet, for å trekke opp fuktighet mens vi er borte. Hvis vi husker det.
Vi har også en full bøtte som har vært klar til å blandes med jord en ukes tid. Den rekker vi ikke å gjøre noe med før vi reiser, men det spiller ingen rolle. Innholdet i bøtta er stabilt etter to ukers fermentering innendørs, og tåler å stå i et år. (Men vi kommer til å ville lage kompost-jord av det lenge før den tid.)
Nyttige produkter i hagen:
Hva med varmebenken?
Varmbenken har vi aldri reist fra i februar før. Nå tar vi sjansen. Forberedelsene vi har gjort, kan oppsummeres i tre punkter: planlegging, fiberduk og back-up.
1. Planlegging
Vi visste allerede tidlig i januar, at det kom til å bli tur i slutten av februar. For at plantene i benken skulle være så etablerte som mulig på reisetidspunktet, valgte vi da å gjøre alt en uke tidligere enn vanlig:
Vi bygde og fylte benken 27. januar i stedet for i første uken av februar, og plantet ut i benken 10. februar i stedet for etter 15. februar som vi har lagt oss for vane. Den dagen vi reiser, vil småplantene i varmbenken ha stått i jorden i nesten to uker, og vi håper de klarer fire dager uten tilsyn.
2. Fiberduk
Vanligvis er det vanningen vi lager en plan for når vi reiser fra plantene i kjøkkenhagen. Det pleier å innebære en sinnrik vaktliste for sjenerøse naboer som jobber på skift i hagen og tunnelen vår. (Skjønt, pleier: vi reiser så lite vi kan på sommeren her vi bor.)
I varmbenken er miljøet ganske fuktig, og det er ikke akkurat stekende hett i været: i dag har vi hatt minus fem. Vi føler oss temmelig trygge på at om vi vanner godt før vi drar, blir fire dager uten tilført vann ikke noe stort problem.
Utfordringen i februar er naturligvis kulden. Nattekulden, særlig. Fortsatt pleier vi å legge over ullteppe og dyne hver kveld, og fjerne dem hver morgen, som beskrevet over. Når vi reiser bort, må vi velge mellom lys og varme. Det er et umulig valg. Løsningen blir å legge en dobbel fiberduk løst over plantene nedi benken, legge dirvbenk-lokkene godt på og la det stå til både dag og natt. Det blir litt «ja takk, begge deler». Eller kanskje det blir «hverken – eller»? Litt nervøst blir det i alle fall, men vi kommer til å ta sjansen.
3. Back-up i vinduskarmen
Da vi plantet ut i benken 10. februar, holdt vi igjen en del småplanter. Noen av bataviaplantene på bildet over – og en del ruccolaspirer og småplanter av pak choi – fikk være med inn igjen. De står fortsatt under vekstlysene i vinduskarmen og vokser fint. De er vår ferie-backup. Hvis Kong vinter har tatt kverken på plantene i varmbenken når vi kommer hjem, håper vi at vekstene i vinduskarmen har klart seg, så slipper vi å begynne helt på nytt med alt ute i benken.
Plantene i vinduskarmen kommer vi også til å vanne godt før vi drar, og gi en liten reserve i trauene de står i. De får klare seg uten vekstlys disse fire dagene; vi satser ikke på at de skal vokse mens vi er borte, bare overleve.
Oppdatering følger.
So long!
/ah, bokashinorge.no