Begynn med kjøkkenhage nå

Enten du er nybegynner og drømmer om egen kjøkkenhage til våren, eller allerede er dreven hageeier, er det lurt å starte neste sesong nå. Våren begynner på høsten for den som dyrker selv.

Fra sensommeren/ høsten og frem til frosten kommer er den beste tiden for å bygge opp bedene du skal dyrke i til våren: Sett opp pallekarmer og plantekasser, eller marker der du vil ha bedene dine, og begynn å fylle dem opp på høsten. Bruk løv og gressklipp, hageavfall og halm, og lag deg gjerne et par bøtter bokashi du kan blande med jord og løv og dekke til med jord på de nye vekstplassene.

Hva er bokashi-kompost?
Kom i gang med bokashi

Dyng på med enda mer løv og tang og gamle plantedeler. Alt dette blir til fantastisk jord i kjøkkenhagen din når det omdannes til neste år. Og i mellomtiden kan du dyrke på toppen! Gjør gjerne vekstplassene klare med et lag jord oppå alt det organiske materialet, og kjøp frø du kan vineterså: salater, spinater, sommergulrøtter, persille, ruccola, kål og pastinakker. For eksempel. Alt dette kan du så på kald og frossen jord de nye kassene og bedene fra desember til mars, dekke til med litt jord (som du har oppbevart frostfritt) og la det fryse og snø på dem. Slik vil du få salater og spinater som spirer i kjøkkenhagen din supertidlig allerede neste vår. Omtrent når du kanskje hadde tenkt til å starte riggingen. Høsten er den nye våren! Start nå!

Så på vinteren
Endelig vinter: ut og så!

I baljer fulle av vinterens bokashi og jord, sådde vi salatfrø så snart baljene var fulle – midt på vinteren– og fikk tidlig, tidlig salat på våren. På høsten fyller vi plantekasser og pallekarmer med bokashi og gammelt gress og annet hageavfall; det blir så fin jord! I slik jord blir gulrøttene fin-fine i bare en enkel pallekarm. Sommergulrøtter kan også sås på kald og frossen jord på vinteren; men hvitlølksfeddene må du få i jorden på høsten, så tett på frosten som mulig. Så kan du høste egen hvitløk neste sommer.

Få flere bokashi- og dyrketips i bokashi nyhetsbrev!

Kjøp mindre jord – lag selv

Jord blir fort en stor utgift for den som skal begynne å dyrke egne grønnsaker. Næringsrik jord med høyt innhold av organisk materiale og bra jordstruktur er dyrt. Billig jord inneholder ofte mye torv; det er hverken bra for det du vil dyrke (torv er sterilt og inneholder lite eller ingen næring) eller for miljøet. Én dobbel pallekarm rommer 400 liter jord. Det blir fort mye penger. Men det er enkelt og moro å lage jord selv – rett i pallekarmen eller bedet du vil dyrke i.

Nøkkelen til en vellykket kjøkkenhage ligger nemlig nedgravd i jorden, og nå er tiden for å grave den ned. Det lyder kanskje kryptisk, men er egentlig veldig enkelt. Det er jorden det kommer an på: dyrker du i næringsrik jord med god struktur og et rikt mikroliv, kommer det til å bli bra! Den beste jorden lager du altså selv, av hageavfall og fermentert matavfall eller annet organisk materiale. Bruk noe du gjerne skal bli kvitt! Det er lurt å starte nå.

Fint å starte opp – eller utvide – på høsten

Høsten er en fin tid å starte kjøkkenhage på. Sett opp pallekarmer rett på bakken der du vil dyrke til neste år, gjerne to i høyden; eller marker med hyssing eller steiner eller noe annet hvor du vil ha bedene dine. Hvis det vokser gress på stedet, kan du vende det øverste laget, gresstorven, opp ned for å hindre at gresset gror opp igjennom pallekarmen. Er du redd for ugressvekst generelt, kan du legge et tykt lag med gamle aviser eller annen papp på bakken der pallekarmen skal stå. Det vil kvele det verste. La avisene gå none decimeter på utsiden av pallekarmene.

Når pallekarmen eller annen markering er på plass, fyller du på med sånt som kan bli jord: planterester, gressklipp, løv, halm, tang. Kanskje du har tilgang på husdyrgjødsel og halm fra hest eller høner? Gå på tur og sank organisk materiale: hos naboen, i parkene, i sjøen – en god mix blir best! Dette fyllmaterialet lar du bare kompostere og bli til næringsrik jord der, rett i pallekarmene du vil dyrke i, i løpet av høsten/vinteren våren. Mens du allerede dyrker dine første salater på toppen.

Og så bokashi, da. Bedre jord får du ikke. Fermenter matavfallet ditt med bokashi i vinter, og bland det fermenterte matavfallet med jord og løv i pallekarmer eller andre dyrkekar gjennom vinteren. Da møter du våren med supre vekstplasser fulle av rikt organisk materiale som blir perfekt matjord.

LES OGSÅ
Våre beste bokashi vintertips
Lag kompostjord rett i krukkene

Den samme praksisen gjelder for nye og gamle bed på friland: grunngjødsle med bokashi og organisk materiale på høsten! Løft bort jord fra bedet og fyll på med plantemateriale og bokashi som du blander godt jord eller jord og løv, dekk til med 15 cm jord og gled deg til våren.

Lykken er en kjøkkenhage! Du trenger ikke vente.

Hva kan du grave ned?

Én grunn til at det er så fint å mate pallekarmer eller bed i kjøkkenhagen med organisk materiale på høsten, er at det er så mye materiale å ta av! Har du allerede en hage gående, har du sikkert avhøstede tomatplanter og andre planterester som takker for seg nå på høsten. Gressklipp er også supert. Kanskje har du selv eller naboen mer nedfallsfrukt enn dere klarer å spise opp, bor du ved kysten finnes det tang i havet – super næringsrik grunngjødsel eller dekke til jorden – og uansett hvor du bor, finnes det snart mengder av løv å rake sammen og grave i jorden. Løv gir kjempefin jordstruktur i bed og pallekarmer. Grav det ned!

Det gjør ikke noe om det er meldugg på planterestene du graver ned på høsten, men har du tomatplanter og potetris som er rammet av tørråte, må du sende dem til forbrenning. Det finnes også andre plantesykdommer som gjør at plantene bør brennes for å unngå spredning. Bruk nettet: har du skadet plantemateriale og mistenker en spesifikk plantesykdom, kan du google den for å finne ut om sykdommen kan overleve en vinter i jorden. Er du usikker, kan du ta bilde av planterestene og poste det på et av de mange hagegruppene på Facebook. Der møter du mange som har tips og erfaringer å dele!

Får du jord til overs?
Hvis du graver ned bokashi-kompost og hageavfall i eksisterende bed og pallekarmer, får du ikke plass til all jorden som lå i bedet i utgangspunktet. Fryd og glede! Ta vare på overskuddsjorden til senere prosjekter, eller lag egen såjord:
Bunkre jord i sekker
Lag egen såjord

Fermentering av hageavfall med Microferm

Hvis du har hageavfall som du ikke vil grave ned i jorden nå, eller du vil maksimere jordforbedringspotensialet og minimere tiden det tar før det blir jord av det til våren, kan du fermentere hageavfallet ditt med bokashi-mikrober først. Ved hjelp av produktet Microferm. Produktet er nytt i Norge, men har vært i bruk i mange år i Sverige og Europa forøvrig. Vi tester å fermentere hageavfall med Microferm i ulike formater her:

1) Fermentering av hageavfall med Microferm i pallekarm/ binge

2) Hvorfor fermentere hagekomposten? Vi fermenterer hageavfall i sekk

Microferm kommer i 2-liter bag-in-box-forpakning, og kan bestilles i nettbutikken.

Bottom-up og top-down

Vi lager jord hele året i bokashihagen: bokashi, ugress og diverse annet hageavfall blir til ny, næringsrik matjord, direkte i jorden.

På høsten og våren og mellom ulike avlinger på sommeren – altså når det ikke vokser noe i bedene/plantekassene – graver vi ned godsakene på vekstplassene. Slik lager vi jord nedenfra, bottom-up, mens nye grønnsaker spirer og gror i et lag jord på toppen.

Resten av året mater vi jorden med gressklipp, planterester og ugress ovenfra, som jorddekke i bed og pallekarmer. Dette blir til jord ovenfra og ned, top-down. Jorddekket omdannes til jord overraskende fort; meitemarker og andre gode hjelpere trekker det ned under bakken og fortærer det der. Meitemarken bæsjer til gjengjeld ut gjødsel i jorden, som plantene vi dyrker der elsker.

Utpå sensommeren, når avhøstede planter og annet hageavfall begynner å hope seg opp, mellomlagrer vi det i hauger på toppen av avhøstede pallekarmer. Derfra henter vi organisk materiale når vi trenger det til «høstonna» andre steder i kjøkkenhagen. I mellomtiden kommer det jorden i pallekarmene til gode. 

Når fermentert matavfall, diverse hageavfall og annet organisk materiale omdannes til jord rett i bedet på den måten, blir det noe til alle: meitemarken og mikrolivet i jorden får næring og energi; plantene som vokser der, får gjødsel og levende jord; og du får flotte grønnsaker.

Bruk vinteren godt: lag gjødsel og kompost for våren

Gjennom vinteren fermenterer vi matavfall og produserer egen flytende gjødsel (bokashivæske) for harde livet. Slik møter vi våren med et helt lager av egenprodusert jordforbedring og gjødsel!

Vi liker å ta i bruk litt ulike bokashiløsninger for vinteren: av og til blander vi det fermenterte matavfallet med jord og løv med en gang – i en kasse eller i den gamle kompostbingen ute. Da blir det jord av seg selv til våren. Men i den kaldeste perioden, gidder vi kanskje ikke, eller vi går tom for jord vi kan tine hvis vinteren blir lang: da legger vi litt knust grillkull i en lufttett kasse med lokk og tømmer fermentert bokashi i den, uten å blande med jord eller løv overhodet. Vi tar det til våren! Og så pleier vi å lage os en jordfabrikk eller to innendørs på nyåret, så har vi herlig bokashi kompostjord til vi skal potte om tomater og chili på senvinteren.

Mer om ulike bokashi vinterløsninger
Lagring av bokashivæske gjennom vinteren

Lykke til!

/ah, bokashinorge.no