Det finnes flere artikler på bokashibloggen om å vinterså frø ute på kald og frossen jord. Det er spennende å prøve, og du får garantert egendyrket salat og spinat tidligere enn du ellers ville fått. Og det er deilig når våren kommer, og det er mye annet som skal ordnes i kjøkkenhagen, at noen bed og plantekasser allerede er spireklare.
FRA BOKASHIBLOGGEN
Så frø på vinteren. Ute
Endelig vinter: ut og så!
Lag kompostjord rett i krukkene
Det meste av det vi sår ute på vinteren, direktesår vi som beskrevet i artiklene over. Vi legger altså frøene på kald og frossen jord rett på vekstplassene hvor plantene skal vokse. Men for eksempel grønnkål (se nedenfor) og annen kål, bør pottes om underveis slik at de vokser i akkurat passe store potter hele veien. De bør forkultiveres. Likevel synes vi det er praktisk og mindre arbeidskrevende å så dem mens det er kaldt, og vi sår dem ute. Se hvordan vi «forkultiverer» grønnkål i kulda, lenger ned i artikkelen.
Spinat
Spinat er kanskje den sikreste grønnsaken å vinterså. Frøene tåler kulde kjempegodt! Spinat trenger bare fire grader for å spire, og når frøene allerede ligger i jorden siden vinteren og har trukket til seg fuktighet og er superklare, så spirer de kanontidlig på våren. Åh! Den ekstra tidlige vårspinaten! Du kan vinterså over hele landet. Hvor tidlig på våren spinaten spirer, varierer med hvor du bor i landet, naturligvis; men den kommer ALLTID til å spire tidligere når du vintersår den enn om du venter med å så til både du og jorden er «klare» på våren.
Så enkelt vintersår du spinat:
1. Børst bort snø så godt det går fra voksestedet, eller fjern lokket dersom du har klargjort og beskyttet en plantekasse/pallekarm mot snø, for å vinterså i den.
2. Bredså (strø) frøene ganske tett utover den frosne jordoverflaten.
3. Ha litt tint jord over frøene, ca. 1 cm. (Skaff en liten sekk kjøpejord om du ikke har jord du kan ta inn og tine.)
4. Legg gjerne snø på toppen om du kan, da vanner frøene seg selv til våren.
5. Vintersår du i en pallekarm eller plantekasse du kan legge plast-/ glasslokk på, får du en fin-fin kaldbenk hvor spinaten kommer til å spire ekstra tidlig.
Så spinat til våren:
Du trenger naturligvis ikke vinterså spinaten om du ikke vil, du kan godt vente til våren! Den starter i mars, i følge frøposen. Solhatt anbefaler å direkteså spinaten i mars–april, og igjen i slutten av juli ute. Midt på sommeren går spiant bare i stokk og er umulig å få til i nordiske somre. Det er for mye lys. Sats på mangold i stedet midtsommers. Har du drivhus i godt lys, kan du også så spinatfrø i august/september. Mange spinatsorter er hardføre og tåler litt frost.
Om du ikke vil bredså spinaten, anbefaler Solhatt 30 cm mellom radene og 3–4 cm mellom frøene. Legg dem ca 1 cm dypt i jorden.
Spinat vil ha næringsrik jord (gi den bokashi!) og godt og jevnt med vann.
Bataviasalat
Bataviasalater er salatenes konge, etter vår mening. Etter noen år med favoritten «Relay», forsøkte vi å vinterså et par andre sorter vinteren 2018. De vintersådde salatene ble de klart fineste den sesongen: sommeren var utrolig varm og tørr, og det var kjempevanskelig å dyrke salat. Heldigvis hadde vi mange vintersådde sorter, og bataviaene tålte godt å stå i jorden lenge.
Vinterså bataviasalat
Gjørpå samme måte som beskrevet for spinat over. Vi liker å bredså når det er kaldt, for det går fortest og innebærer mindre pirk med frosne fingre. Du kan godt ha litt tynnere lag med jord på toppen over bataviafrøene, salatfrø er små og behøver ikke ligge dypt i jorden.
Så bataviasalat til våren:
Vinter eller vår, hos oss er det «ja, takk – begge deler» som gjelder for salater. På frøposen står det at salatene «kan dyrkes hele sesongen»: hos oss betyr det at vi vintersår salat i perioden desember–mars, og så sår vi salatfrø igjen mot slutten av april, midt på sommeren og videre frem i alle fall til august – så vi har småplanter å overvintre i drivhustunnelen.
Solhatt anbefaler å forkultivere bataviasalaten «Maravilla de Verano» fra slutten av mars og plante ut på friland fra slutten av april. Og så gjenta gjennom hele sesongen, altså.
Salat vil gjerne ha næringsrik jord og godt med vann.
Salatkrans i krukke ser fint ut, og gir rom til å plante ut tomat eller chili midt i krukka i mai selv om vi ikke har spist opp all salaten ennå. Vi høster salaten blad for blad fra midten, slik at tomaten får mer lys og plass etterhvert som vi spiser salat. Bildet er tatt 5. mai 2018.
– 5. mai?! Alt for tidlig å plante ut tomater, tenker du. Men denne hadde vi vintersådd i iskald drivhustunnel i februar/mars. Da trenger den ingen avherding før den plantes ut i krukke eller bed i tunnelen. Så praktisk!
Forkultiviering i kulda: Grønnkål
Grønnkål er en av grønnsakene vi forsøker å ha tilgang på hele året, men vi klarer det aldri helt. På senvinteren eller tidlig vår går alltid de siste krusete bladene i panna. Heldigvis har vi som regel allerede grønnkålfrø i jorden da, ute de også. Men ikke direktesådd på friland slik som salaten og spinaten over. Kål krever litt mer stell; grønkål er enkel å dyrke sammenliknet med mye annen kål, men den vil gjerne pottes om to–tre ganger, er vår erfaring, slik at den vokser i passe store potter med næringsrik jord hele veien. (For store potter gjør ofte at stilkene til småplanter av grønnkål råtner. Det blir for mye fuktig jord rundt «plantehalsen», og plantene kveles.)
Vinterså grønnkål
Bruk plastkassser med hull:
Vi pleier altså å forkultivere grønnkål. Likevel er det fint å få frøene i jorden på vinteren, synes vi; og grønnkålfrø tåler det godt. Når frøene spirer i små spirebokser utendørs, slipper vi å styre med avherding av småplantene siden.
Vi «forkultiverer» grønnkål i kulda ved å så frø i jordbærkurver eller pluggbrett på vinteren; og deretter sette brett og bokser rett ut i plastkasser med hull i kulda. Plastkassene blir som små minidrivhus, og beskytter dessuten frø og spirer mot mus.
Så grønnkål til våren:
På frøposen anbefales det å forkultivere frøene fra april–mars. Sorten Westlander Winter «tåler en del frost», står det. Grønnkål er generelt hardføre typer, og mange sier de smaker best etter en frostnatt eller to på høsten (noen puttertil og med nyhøstede blader i fryseren for å gi dem en frostknekk). Vi synes grønnkål smaker kjempegodt uansett, men pleier alltid å så en ny runde i juni/juli – som får vokse frem på sensommeren og stå høsteklar og mumsegod i kjøkkenhagen langt inn i vinteren.
Uansett når du sår:
Grønnkål er som annen kål: den vil ha mye næring. Og en god del vann. Ellers er den enkel og «takknemlig» å dyrke – mye enklere enn mye annen kål!
Husk! å skaffe et nett å legge over grønnkålen på sommeren: ellers vil kålsommerfuglen legge egg på de krusete bladene og larvene spise opp avlingen din før du rekker det selv.