Bokashi i Myanmar

Heia bokashi.se!

Før sommeren 2018 hadde ingen hørt om bokashi i Myanmar. Landet hadde mengder av søppel (overalt), ingen avfallshåndtering, sørgelig skrinn sandjord og store sosiale utfordringer. Den sommeren åpnet bokashi.se kontor i Yangon.

Ved årets slutt lager Bokashi Myanmars hovedkontor bokashi av 1000 liter organisk avfall fra markeder i Yangon hver uke, og dyrker grønnsaker i en demonstrasjonshage de har bygget opp fra scratch. De har startet bokashiproduksjon, lager og selger strø, samler matavfall fra markedene, gir lokalbefolkningen kunnskap og arbeid og har en rekke samarbeid og prosjekter med lokale og internasjonale aktører på gang. Fantastisk.

Hvorfor Myanmar?

Det er langt til Myanmar (tidligere Burma). Landet grenser bl.a. mot India, Kina og Thailand, og er kanskje mest kjent for oss gjennom nyheter om konflikter, fattigdom, undertrykkelse og manglende demokrati. Hvorfor i all verden bokashi i Myanmar?

– Jeg er ikke naiv når det kommer til politikk og demokrati i Myanmar, lover Jenny Harlén. Grunnlegger av bokashi.se og nå også av Bokashi Myanmar. – Det er store problemer. Men dette prosjektet handler om menneskene og maten, ikke om politikken; det handler om hverdagslivet i landet, om hverdagsutfordringer og om muligheter. Og så handler det om noe enda større enn landets politikk: om kloden og klima. Smått og stort. Her i Myanmar er hverdagslivet allerede uløselig knyttet til klimautfordringene og ressursproblematikken i verden. Dessuten har jeg en personlig relasjon til landet. Jeg elsker det, og jeg elsker menneskene her. Vi har alle en stor jobb å gjøre, og Myanmar er et bra sted å begynne.

Behovet er åpenbart: jordsmonnet i Myanmars byer er ekstremt skrint, mattilgangen usikker og forsøplingen enorm.

– Bokashi og EM er svært gode verktøy til å løse slike problemer samlet, sier Jenny. – Vi har en del erfaring med å bruke dem i Europa, og på New Zealand, hvor jeg kommer fra opprinnelig; og mye av det vi har lært her kan overføres til andre land direkte. For eksempel til Myanmar.

Det finnes ingen offentlig håndtering av søppel overhodet mange steder i Myanmar. I Yangon gjør byen en rimelig bra innsats med å samle søppelet inn og kjøre det til allerede overfylte deponier. Men der stopper det. Og på landet finnes det ingenting: søppelet brennes, eller graves ned; veldig mye blir bare liggende rundt omkring eller dumpes i elven.

– Det nytter ikke å skylde på menneskene, de har ikke noe valg. Ingen alternativer, sukker Jenny. Men det verste er kanskje mangelen  kunnskap om eller forståelse for at det er forskjell på søppel og søppel. Hver gang myndighetene dumper et digert lass med skrot på fyllinga i Yangon, er innholdet i haugen omtrent det samme: en tredjedel er plastikk og annet ikke-nedbrytbart materiale, og to tredjedeler er organisk avfall. Men dette utnyttes ikke i det hele tatt. Samtidig består jordsmonnet av næringsfattig sand, helt uten organisk materiale, det vokser lite eller ingenting de fleste steder i byene og boligområdene (slummen) omkring, og jorden (sanden) er ikke i stand til å holde på hverken næringsstoffer eller vann.

Søppelfyllingene utenfor Yangon er alltid overfylte.

Ville kuer leter etter mat blant plast og annet ikke-nedbrytbart materiale.

Søppel ligger i gatene og i elvene. Folk har ingen steder å gjøre av det.

Men Myanmar 2018 er ikke noen ren elendighetsfortelling. Menneskene er vennlige, gjestfrie og flinke; de finner løsninger og skaper seg jobber og et liv verdt å leve. Det er utvikling på mange områder, og flere internasjonale organisasjoner og bedrifter ønsker å satse og hjelpe til i landet.

– Det er ikke elendig fattig her i Yangon, forteller Jenny. – Selv om alle sliter med å få økonomien til å gå rundt. Folk ser ut til å ha det stort sett bra; og du kan få kjøpt alt du trenger på det lokale gatemarkedet, dag og natt, med hjemkjøring i Trishaw om du vil.

Gatemarkedene, ja. De bugner av flotte råvarer. Og mengder av organisk avfall.

Markedene er velfylte med stort utvalg i Yangon.

Flotte råvarer, men også mengder av avskjær og rester.

Vennlige, varme og glade mennesker. Barna hjelper gjerne til.

Beslutningen om å starte Bokashi Myanmar ble tatt sent i 2017. I mars–april 2018 reiste Jenny ned for å bygge nettverk og sondere mulighetene.

– Det var mye  å finne ut av og mye å skaffe, i et land med begrenset infrastruktur. Men for å gjøre en lang historie kort: vi VILLE gjøre dette, og bestemte oss for at oppstart skulle bli i juli 2018. Vi ville gjøre bokashi til en del av hverdagslivet i Myanmar.

Bokashikontor & bokashi bakgård

Som sagt så gjort. Med en klar visjon om å gjøre Myanmar renere og grønnere med bokashi, gikk Jenny og gjengen i gang i juli: Mindre organisk avfall skal havne på de overfylte søppeldeponiene hvor det blir liggende og avgi klimagasser; jordsmonnet skal bli fruktbart igjen, og det skal bli mulig å dyrke mat i folks bakgårder og på gatehjørnene i de voksende byene fordi folk vet hvordan, og lager næringsrik matjord av organisk avfall med bokashi.

Det var litt å gjøre.

– Vi måtte ha et kombinert kontor og arbeidshage, og etablere en liten organisasjon, forklarer Jenny. – Vi vil drive dette seriøst og langsiktig. Og det må være skalerbart, slik at det kan bli tilstrekkelig stort til å få betydning. Videre trengte vi også en del praktiske ting der i starten: som lufttette tønner til produksjon av bokashistrø og til å fermentere matavfall i, mange tønner. Og så måtte vi ha kli til å lage bokashistrø av og pakkeutstyr. I Myanmar blir det riskli, så klart, ikke hvete. Det måtte testes.

Dessuten trengte teamet tillit og en måte å nå ut til folk på.

– Klart vi ble møtt med litt skepsis: Hvem er disse rare europeerne som vil ha søppelet vårt? Hva skal de med det, og hvorfor er de så entusiastiske? Jenny ler.

– Vi måtte bygge en demonstrasjonshage; en besøkshage, hvor vi kunne invitere folk inn og vise at det funker, og hvordan. Lære dem å lage strø, og lage jord og å dyrke den. Vi måtte bygge en bokashibakgård i Yangon.

Møte på bokashikontoret i Myanmar.

Bokashibakgård in the making.

Sand + bokashi = sant

Etter noen måneders leting fant Myanmar-teamet det perfekte huset: et vanlig bolighus i Dagon litt nord for Yangon. Ikke stort, ikke dyrt, og med en bakgård hvor de kunne lage demonstrasjons- og besøkshage med bokashi.

– Bakgården var ryddig og ordentlig, men bestod bare av sand naturligvis, og et par trær. Den var ganske godt drenert, og det er veldig bra! Vi har jo monsoon i Myanmar, smiler Jenny. – Det er jo utfordrende nok. I tillegg var bakgården i prinsippet en ørken da vi startet, jordsmonnet var bare sand, cirka en meter dypt. En veldrenert ørken.

I huset har de kontor, tørker riskli og arrangerer workshops for å lære lokalbefolkningen å lage bokashistrø og dyrke med bokashi. Og så holder de møter med samarbeidspartnere, og dem blir det stadig flere av.

– Vi har også laget bokashi jordfabrikker inne, forteller Jenny. – I store baljer, akkurat som hjemme. Men fermenteringen går utrolig fort i varme Myanmar. Romtemperatur er liksom ikke noe begrep; du trenger ikke engang et hus for å lage bokashi her!

Bokashistrø lages av EM-1, melasse, vann og riskli som fermenteres i store lufttette plasttønner.

Hardt arbeid! Boakshikontoret i Myanmar har fått et lastebillass med riskli til strøproduksjon.

Samme typen tønner brukes til å fermentere matavfall, og mate sandjorden i bokashi bakgården.

Matavfallet samler de inn fra store lokale markeder, og fra naboer, fra fruktbutikken på hjørnet. Hvor som helst! Og nå som nabolaget er blitt vant til dem, får de massevis. Selgerne på markedene vil helst at de skal komme hver dag. Cirka 1000 liter i uken samler de inn og fermenterer og graver i jorden. Eller sanden, da.

– Hele prosessen fra start til slutt, fra vi fyller tønnene med matavfall og bokashistrø, til bokashien er gravd i jorden og vi dyrker grønnsaker på den, tar bare to–tre uker. Det er ekspress-bokashi. Og slik fortsetter det i jorden også. Det gjør jo at vi kan håndtere virkelig store mengder her. Det trengs.

Enorme mengder matavfall fra markedene hopet seg opp i gatene eller på overfylte deponier i Yangon. Nå blir det til jord med bokashi.

Organisk avfall fraktes fra markedene til bakhagen i Bokashi Myanmars HQ i store sekker.

Tønne på tønne med matavfall til fermentering. Det er romtemperatur ute i Myanmar.

Team Myanmar demonstrerer vekstkraften med bokashi i den nye bokashibakgården.

TEAM BOKASHI MYANMAR

Steffi, Jenny (bokashi.se), Diana og Inda. Dipa fra Myanmar og Indas kone Aye Aye inngår også i teamet, og lokalbefolkninger deltar på en mengde viktige småjobber: viktig både for Bokashi Myanmar og for lokalsamfunnet.

Følg Bokashi Myanmar
bokashimyanmar.com
facebook.com/BokashiMyanmar
@bokashimyanmar

Skalerer opp, opp!

Vi er så imponert. Dette er så bra. Stort! Og større skal det bli. Av en besøkende fra New Zealand, med årelang erfaring i storskala bokashi der, lærte Jenny & co å bruke tilgjengelig karbonholdig materiale til å blande og toppe bokashien med, i stedet for jord eller sand. Nå graver de dype diker i sanden i Myanmar, en meter eller to dype, og legger tønnevis med fermentert matavfall lagvis med løv, ris- og kokosnøttskall og gamle aviser i dikene. Omdanningen går uansett fort i varmen, og det er ikke så avgjørende heller hvor raskt det går når det er gravd så dypt. Og for et jordsmonn det blir: hele to meter med organisk materiale som vil gi fin struktur og herlig energi- og næringsrik matjord fra bokashifermentert matavfall!

– Denne metoden er supereffektiv for oss, vi kan håndtere mengder av organisk avfall, toppe det hele med jord og sand, og dyrke i det med det samme, forteller Jenny begeistret.

Og det gror i Myanmar. Det gror i bokashihagen, og på gatehjørnene, det spirer i brukte plastkrus, i sementsekker og i gamle metallfat. Man tager hva man haver, for du kan dyrke i det med bokashi!

Og så gror det i prosjektporteføljen. 6–7 ulike prosjekter, med lokale og internasjonale samarbeidspartnere er med og gir initiativet fra bokashi.se fantastisk rekkevidde på kort tid.

LES MER
Om de ulike prosjektene i Bokashi Myanmar

Sammen med den franske organisasjonen Green Lotus startet Bokashi Myanmar i oktober 2018 et ambisiøst prosjekt i et fattig distrikt med ca. 20 000 innbyggere i Yangon: de har hverken vann, elektrisistet – eller søppelhåndtering i området, og hjemmene er bygget på påler som står under vann store deler av året. Familiene der produserer ikke mye matavfall, de spiser maten de har, men markedene i området gjør: ca. 500 liter hver dag. Av dette organiske avfallet skal Bokashi Myanmar lære innbyggerne å lage jord med bokashi, og bygge opp et fellesområde for urban dyrking: en felles kjøkkenhage, eller en markedshage hvor de kan dyrke mat og blomster for salg. Eller begge deler. Arbeidet er i gang:

Uten vann, elektrisitet eller noe som helst sted å dumpe søppel, holdt dette nabolaget lav standard selv i Yangon-målestokk.

Med imponerende lokal dugnadsånd, ledet av Bokashi Myanmar, blir organisk avfall samlet, fermentert og gravd i jorden. Det skal dyrkes!

Det finnes flere markeder, haugevis av matavfall og mange samfunn som dette i landet. Heldigvis finnes nå også Bokashi Myanmar.

Der ingen skulle tro at noe kunne gro: i Myanmars sandjord, i oversvømte byområder, i sekker og spann i Yangon.

Det er imponerende og rørende å se det skje, og veldig spennende å følge. Vi kjenner glede, ydmykhet og ære over å få gi et lite bidrag til alt dette store julen 2018. Årets julegave fra bokashinorge.no er 25.000 kroner til heltene i Bokashi Myanmar.

Med rungende heiarop og våre beste lykkeønsker for 2019.

/bokashinorge.no

Teksten er basert på artikler fra bokashi.se og bokashimyanmar.com; alle bilder er tatt av Jenny/ bokashi.se