Barske bokashiforhold
Nord for polarsirkelen er det ikke mange dager i løpet av et år som byr på de anbefalte 15–20 gradene for omdanning av bokashi til jord. Anniken bor i Finnmark og lager jord av matavfallet sitt ved russegrensa langt nord-øst i landet. Vinteren er kald og våren sein.
– Normalt grønnes skogene rundt 1. juni her oppe, forteller hun.
Veronica utenfor Tromsø kan melde om en gjennomsnittstemperatur i juli på rundt 11–12 grader.
– Snøen forsvinner som regel fra hagen i løpet av den første uken i mai; og så kommer frostnettene på fra månedsskiftet september/oktober. Det er jo en forholdsvis kort vekstsesong.
Torill bor også i Troms, helt ute ved kysten.
– Solgangsbrisen på varme sommerettermiddager setter temperaturen ned med 6–7 grader her ute. Den sommeren jeg freste opp en del av gressplenen for å lage kjøkkenhage, målte jeg jordtemperaturen 13. juni, den var 10 grader etter flere dager med kaldvær og regn. På nettene hadde lufttemperaturen vært nede i 3–4 grader flere netter på rad.
Noe lenger sør, i Bodø, bor Ellisiv. Der er vinteren ofte preget av mildvær – eller barfrost. Våren er sein og kald.
– Også somrene er ofte kjedelig kjølige. Selv om sommernettene bader i sol.
Likevel har damene fra nord gode erfaringer med å grave bokashi rett i jorden på sommeren. Anniken forteller fra Finnmark :
– Jeg gravde ned to bøtter ferdigfermentert bokashi i en pallekarm sammen med fire sekker plantejord tidlig i juli. I bøtta lå det blant annet et fiskehode og skrog etter en laksemiddag. Over toppingen med jord la jeg de fire tomme jordsekkene i plast. Etter fire uker sjekket jeg spent forholdene i pallekarmen: Alt var blitt til jord! Jeg gravde gjennom hele pallekarmen uten å finne så mye som et fiskebein. Fantastisk!
Sola varmer og plastsekker isolerer nok litt. Rapporter fra dedikerte bokashibrukere i Sverige, som rutinemessig måler temperaturen både i sine innendørs jordfabrikker og i rommet der de står, viser at det alltid er litt varmere i jordfabrikken enn i rommet. Det utvikles altså noe varme under omdanningen også med bokashi. Ikke så mye at det starter en forbrenningsprosess, men altså nok til at omdanningsprosessen holder i gang i jorden under plastsekkene i Annikens jordfabrikk. Selv om hverken luft- eller jordtemperaturen ellers er helt optimal eller stabil.
Bokashibøtter
Jordfabrikker i midnattsol
De to første trinnene i en bokashiprosess skal foregå innendørs. Da spiller det ingen rolle hvor i landet man bor. Det samme gjelder om man velger å ha jordfabrikken på trinn tre inne. I romtemperatur fungerer jordfabrikken like fint og raskt hele året, hvor som helst. Men kan man lage effektive jordfabrikker ute, når snittemperaturen selv midt i juli ikke når over 15 grader?
Det Nord-Norge mangler av varme temperaturer på sommeren, tar landsdelen igjen i sollys. Torill har plukket opp et tips som utnytter dette. Lag jordfabrikk i en drivhusbenk med lokk av glass eller plast! Drivbenken hjelper solstrålene å varme opp jorden i jordfabrikken, og isolerer godt mot kjølige netter.
– Det pågår dreneringsarbeider rundt huset mitt for tiden, men jeg har sett meg ut en lun og solfylt krok. Der skal jeg lage jordfabrikk når arbeidene er ferdig: Jeg tenkte å sette to mørkbeisede pallekarmer oppå hverandre med glasslokk på toppen. Foreløpig fungerer en svart 90 liters murerbalje i solveggen med et gammel vindu oppå helt utmerket, forteller Torill.
Har du drivhus, kan du kanskje grave ned bokashi i jorden der, eller etablere en jordfabrikk i drivhuset.
Den lange vinteren
Om somrene er lyse, og de beste av dem har veldig mange soltimer, så er vintrene desto mørkere og kaldere. Og dessuten lange. Hva gjør man med ferdiggjæret bokashi i den kalde mørketida langt nord?
Anniken ved russegrensa går sin første bokashivinter i møte. Hun planlegger å lage jordfabrikk i kasser eller sekker i kjelleren i vinter. Det kommer til å gå fint. Er kjelleren oppvarmet, kan Anniken lage kompostjord der hele vinteren. Er det en kald kjeller, kommer det ikke til å skje stort i jordfabrikkene før til våren. Det går helt fint det også. Bland bokashi godt med jord og dekk til med jord i kassen eller sekken, så blir det kompostjord av seg selv når det blir varmt nok.
Vigdis og Ellisiv vurderer å ha bokashi som vår- og sommerprosjekter.
– Det er mulig at jeg starter bokashisesongen i februar/mars, sier Ellisiv. Et alternativ er å ha jordfabrikk på vaskerommet i vinter. Vi får se hvor ivrig jeg blir når kulda kommer.
– Vi har bokashi-pause på svarteste vinteren, forteller Vigdis.
Bokashi er fleksibelt sånn: Når du har tømt det du vil skal være årets siste bokashibøtte i jordfabrikken, er det bare å sette bort bøttene for vinteren og la bokashien i jordfabrikken bli jord av seg selv når temperaturen stiger igjen.
Jorunn har drevet med vinter-bokashi før, og har jordfabrikk i vedskjulet på vinteren. Der fryser den, for å tine og bli jord til våren. Hun oppbevarer litt jord frostfritt gjennom vinteren:
– Jeg blander ferdigfermentert bokashi og jord i en dunk og setter den i vedskjulet.
Jorun gleder seg dessuten over bokashivæsken på vinteren. Det gjør potteplantene hennes også:
– Potteplanter sturer fælt i mørketida her nord. Men mine fikk utblandet bokashivæske i vinter! Etter få uker spratt de opp i krukkene, ble grønnere og vokste flere centimeter. Etterhvert fikk de masse blomster også, mer enn tidligere.
Tenk hva det er verdt i mørketida!
Noen lar vær være vær og starter faktisk sine bokashiprosjekter midtvinters. En erfaren varmkompost-bruker gra Vadsø forteller at hun begynte på vinteren, da varmkomposten stoppet opp, enda den har 10 cm isolering. Bokashi er til sammenlikning en kald prosess (den trenger ikke holde varmen i vinterkulda). Og for den som komposterer, kan det være deilig at det meste (eller alt) kan foregå innendørs når det er kaldt og mørkt: Man trenger ikke gå ut i varmkomposten med rester og matavfall. Faktisk blir det mindre restavfall å gå ut med også, og det lukter mye bedre av søppelspannet, både ute og inne, forteller vadsøværingen fornøyd. Mens det er en del typer matavfall som ikke fungerer så bar i en varmkompost, kan du fermentere alt matavfall i bokashibøtta, og du slipper å ha matrester i restavfallet.
Torill begynte ved nyttår, lagde jordfabrikk i en stor bøtte å badet og hadde dermed «vinterjord» å bruke i potter på vårparten.
Den nyanlagte kjøkkenhagen på en fjellknaus ved havet krever sitt.
– Jeg trenger både næring og noe som kan forbedre jordstrukturen til det skrinne jordsmonnet på tomta mi.
Fermentert bokashi er fiks ferdig jordforbedringsmateriale og kan gå rett i jorden. Nå henter Toril også naboens matavfall og har i bokashibøtta under kjøkkenbenken, for å lage mer jord. I nord.
Blander du fermentert bokashi med jord og løv i en pallekarm vinterstid, blir matavfallet jord av seg selv til våren. Men du kan også lagre fermentert bokashi i plastbeholdere med lokk gjennom vinteren, uten å blande med jord, og så bruke den som jordforbedring/ blande bokashien med jord til våren. Det gjør ingenting om den fryser. Bland gjerne inn litt knust grillkull også, så blir ikke blandejobben så klissete til våren: grillkull trekker til seg fukt og hindrer lukt fra bokashi.
Derfor lager vi jord i nord
Alle de spurte bokashibrukerne i nord trekker frem den doble gleden over å slippe å kaste matavfall og samtidig lage sin egen jord og gjødsel som viktige motivasjoner for å drive med bokashi.
Jorunn og Vigdis tror det blir viktigere i fremtiden (igjen) å kunne dyrke sin egen mat, også på steder hvor ingen skulle tro at noe kunne gro: – I nord, på liten plass, i kasser og i høyden og i alle fasonger, sier Jorunn.
Veronica får mer ut av den korte sommeren med bokashi.
– Bokashi har gitt masse næring til plantene mine i den korte vekstsesongen her nord, forteller Veronica. – Jeg høstet knutekål første uken i august! Det er minst en måned tidligere enn normalt her hos oss.
Anniken er opptatt av gjenbruk og miljø, hun vil håndtere matavfallet sitt nullreist og vil helst ikke kjøpe plantejord med mye torv. Men hun vil ha kjøkkenhage.
– Og da trenger jeg jo mye jord. Hva er vel bedre da, enn å kunne produsere jord selv på så kort tid som med bokashi?
Ellisiv deler Annikens behov og motivasjoner for å lage jord i nord. Og legger til:
– Og så er det jo så gøy!
Torill har knapt noe jordsmonn der hun bor. Dessuten bor hun alene og reiser mye.
– Jeg bor helt ute ved kysten i Troms og har hus og hage på berggrunn. Nå har jeg bestemt meg for å anlegge kjøkkenhage, men det tynne jordlaget er bare skrinn sandjord og har sterkt behov for jordforbedring. Både varmkompost og markkompost blir komplisert å holde i gang for meg fordi jeg er alene (har lite matavfall) og pendler (er mye borte). Nå lager jeg jord både av min egen og naboens mat med bokashi når jeg er hjemme.
Trine sparer penger og miljøet ved å kjøpe mindre av den dyre og/eller torvholdige jorden på hagesenteret. Hun lager jord både av sit eget matavfall og av matavfallet til Tromsø Folkekjøkken, et sosialt matsvinnprosjekt i Tromsø.
Takk til alle åtte for verdifulle tips og erfaringer!
/ah, bokashinorge.no
Finn mer inspirasjon i disse bøkene:
***
BOKASHIBOKEN
Dette innlegget er hentet fra boken Bokashi. Kjøkkenkompost for alle (2017). Bokashiboken er en håndbok og en inspirasjonsbok for den som vil lage jord av matavfallet sitt med bokashi, og dyrke mat i bokashi-jorden.
Bilder: Trine M. Kristiansen & bokashinorge.no