Bokashi av løv og gress i Oslos parker

Store mengder løv blir kjørt bort fra Oslos parker på høsten. Og når våren kommer, kjøpes det inn jord og gjødsel til planter og bed i de samme parkene. Men ikke i Sofienbergparken. Her fermenterer de løvet – i parken – denne høsten, med bokashiteknikk og Microferm. Til våren lager de næringsrik kompostjord av det fermenterte løvet, og sparer utgifter til jord og gjødsel.

Ordet bokashi er japansk og betyr «fermentert organisk materiale». I bokashibøtta hjemme er det kjøkkenavfall vi fermenterer, ved hjelp av bokashistrø med Effektive mikroorganismer. Fermenteringen i bøtta gjør at næringsstoffer og energi (karbonforbindelser) bevares effektivt i materialet, og det fermenterte matavfallet omdannes til kompostjord raskt når det siden blandes med jord.

I parkanlegg, og i private hager, produseres andre typer organisk avfall: hageavfall og gressklipp – og løv, mengder av høstløv. I landbruket har de store mengder husdyrgjødsel og halm/ strø fra fjøsene. Alt dette kan man også lage bokashi av. Dette er også organisk materiale som kan fermenteres med Effektive mikroorganismer, slik at energi og næring bevares, og materialet omdannes til jord raskere når det kommer i kontakt med jord. I disse sammenhengene bruker vi ikke bøtter og bokashistrø. Vi bruker produktet Microferm, som inneholder den samme mikrobeblandingen som bokashistrø. Og så lager vi bokashi i store hauger – eller bokashistakker – som dekkes til med presenning; så tett som mulig, så fermenteringen blir så bra som mulig. Det er dette de nå har gjort med høstløvet i Sofienbergparken i Oslo, for å lage kompostjord av det til våren.

Spiselig i parken

«Du er varmt velkommen inn i hagen, men vær så snill å la grønnsakene være i fred», står det på et skilt i et offentlig parkområde på østkanten i Oslo. Seksjon for kvalifisering og miljø i bydel Grünerløkka lager spiselig hage i Sofienbergparken, et stort grøntareal i bydelen, omkranset av store, gamle trær. Kjøkkenhagen er et pågående prosjekt og skal vokse videre, men den har gitt mange flotte grønnsaker i år også. Grønnkål og palmekål står fortsatt fin-fint i bedene, mens sommerblomster og andre grønnsaksplanter er i ferd med å takke for i år. Det er høst i parken. Trærne slipper bladene.

Åpen kjøkkenhage midt i byen! Velkommen inn.

Dyrkerne i parken utforsker metoder for å drive regenerativ parkdrift; det vil si at de vil utvikle drift- og dyrkemetoder med fokus på å lagre karbon i jorda. En av metodene her er å benytte løv og gress fra parken, lage bokashi av dette i store bokashistakker, og så lage jord av det fermenterte materialet rett i jorden i parken til våren.

– Vi planlegger å spre det nærings- og energirike fermenterte materialet både i bedene hvor vi dyrker matvekster, og på plenen i parken for å øke veksten, forteller Håkon Nesheim, avdelingsleder i Seksjon for kvalifisering og miljø (KOM) i bydelen.

Den spiselige hagen i Sofienbergparken dyrkes av Seksjon for kvalifisering og miljø (KOM) i bydel Grünerløkka.

Smart parkdrift

Gressklipp og høstløv er fabelaktige ressurser for den som har hage, eller park. Det blir fantastisk jordforbedring og jord av det. Og da er det jo veldig dumt, naturligvis, å bruke ressurser på å kjøre vekk haugevis av gressklipp og løv fra parken på høsten, for så å måtte kjøpe inn store mengder jord og gjødsel til våren! Det synes bydyrkerne i Sofienbergparken også.

En torsdag sent i oktober 2018 har Andreas Capjon, Bybonden i Oslo, tatt turen fra Losæter i Bjørvika til Sofienbergparken for å hjelpe gutta i KOM å legge sin første bokashistakk med Microferm. Han kjenner et par av dem fra før:

– Ivar Røe, som jobber i KOM og er Løkkas «bydelsbonde», har vært med og bidratt både gjennom andelslag og i Fokusgruppa for regenerativ dyrking på Losæter i hele år. Der har vi blant annet jobbet med nettopp fermentering av organisk materiale og lukkede kretsløp og andre metoder for karbonbinding i jord, forteller Andreas.

Sin (og antakelig Norges) første bokashistakk med parkløv testet Andreas å lage på Losæter høsten og våren 2016/17, med løv fra parkanlegget til Universitetet i Oslo. Inspirasjonen hentet han fra store løvstakker med bokashi i Nederlandske byparker.

– Test-stakken fra 2017 var vellykket! Det ble fin-fint materiale å dyrke grønnsaker i på Losæter av universitetsløvet, smiler Andreas. Jeg presenterte opplegget for KOM her på Grünerløkka i et møte med Flemming Hagen, som er seksjonssjef, i vinter, og nå er det altså tida: det er høst og vi lager bokashi i Sofienbergparken!

Det nærmeste du kommer palmer i Sofienbergparken i Oslo: palmekål. Den tåler en god del kulde og kan stå fint i bedene lenge til.

Høst i parken. Mange vekster takker for seg når oktober snart blir november i Oslo: en vakker sorti.

Bybonden og bydelsbøndene

For bybonden er det inspirerende å se hvordan kunnskap og nye dyrkingsteknikker sprer seg rundt i byen etterhvert som folk jobber sammen på ulike prosjekter.

– Det er moro å se hvordan bydelsbonden Ivar har tatt med seg inspirasjon og metoder som vi har utforsket på Losæter, tilbake til bydelen og startet nye initiativer her. Det er jo så bra! Veldig stas å være her. Vi skal legge en liten bokashistakk sammen i dag, forteller Andreas. Og så skal gutta legge opp en større stakk i dagene som kommer.

Heia Bybonden, og alle bydelsbøndene!

Slik gjør de det

Det er fint med en blanding av grønt og brunt i stakken, gressklipp og høstløv, for eksempel; det gir god balanse mellom karbon- og nitrogenholdig materiale. I bokashibøtta på kjøkkenet trenger du ikke tenke på dette, men i større skala utendørs er det bra å ha i bakhodet.

Microferm blandes ut i lunkent vann: Standard anbefaling er ca. 4 dl Microferm i en 10-liters kanne med vann.

– Løvet i Sofienbergparken var imidlertid ganske tørt, forklarer Andreas. – Så vi måtte ha på en del vann, kanskje 80 liter på en kubikk, for å få en tørrstoffandel på ca. 40% som det gjerne skal være. Vi helte på dette vannet først, uten Microferm, fordi det føltes som en del av oppløsningen ellers ville renne rett gjennom det tørre løvet. Så lot vi det rene vannet trekke litt inn, før vi hadde ca. 4 dl per 10 liters kanne og helte over. Det viktige er at vi siktet på 2 liter microferm per tette kubikk med løv.

Microferm-blandingen påføres materialet så jevnt som mulig før det samles i en haug. Deretter trekkes plast/ presenning  over og tettes godt til mot bakken. Jo tettere jo bedre.

– Ideelt sett ville vi også ha blandet inn skjellsand i stakken, forteller Andreas. – 10 kg per kubikk omtrent. Dette for å holde pH-verdien «oppe» på rundt pH 5, slik at nedbrytingen fortsetter i stakken.

I bokashibøtta synker pH-en til under 4 under fermenteringen. Det er bra der, da er materialet stabilt og fermenteringen har også en konserverende effekt; det gir god fleksibilitet i hjemmekomposteringen: en full bokashibøtte som har fermentert innendørs i to uker, er stabil og konservert og tåler fint å stå i inntil et år før innholdet blandes med jord. Hvis du ikke har tid, ork eller anledning til å blande bokashien i bøtta med jord etter to uker, kan du godt vente. Kanskje er det vinter og du heller vil fylle flere bokashibøtter og bare lagre dem til våren. For å blande innholdet med jord da. Bokashi som har fermentert i romtemperatur i to uker, kan godt settes ut i vinterkulda.

Men i storskala bokashistakker er det altså vanlig å bruke skjellsand for å holde pH-verdien på et nivå som gjør at den fermentative nedbrytingen fortsetter.

– Men vi hadde ikke fått tak i skjellsand til denne torsdagen i Sofienbergparken, sier Andreas. – Så da gjør vi det uten denne gangen. Kanskje gutta skaffer skjellsand til de skal legge den neste, større, stakken.

Microferm i lunkent vann påføres gressklipp og løv før det samles til en tildekket bokashistakk i parken.

Hva med temperaturen? Bokashibøttene må stå i romtemperatur (18–25 grader) mens de fermenterer, da blir de klare (materialet blir stabilt) på to uker. I Oslo i november, kommer ikke temperaturene i nærheten av dette hverken dag eller natt. Hvordan kan det funke da? Noe av forklaringen er nok at selv om fermentering med bokashi er en relativt kald nedbrytingsprosess, utvikles det likevel noe  varme i stakken, under presenningen. Det er nok denne varmeutviklingen som gjør at prosessen går i gang selv om lufttemperaturen rundt stakken ligger mange grader under optimal temperatur. Sånn vil det jo alltid være når det er aktuelt å fermentere høstløv: det er høst og kjølig i været.

Dessuten blir ikke en sånn bokashistakk klar på 14 dager: den skal ligge til våren, til det er aktuelt å grunngjødsle og jordforbedre og legge jorddekke på bed og plener i parken. Innen den tid har nok vårsola sørget for god temperaturøkning under presenningen igjen. Under fermenteringen skjer det en nedbryting i stakken, men ingen omdanning til jord. Materialet kommer til å se ganske likt ut når bydyrkerne i parken åpner stakken til våren. Men når de sprer det fermenterte løvet og gresset, fortsatt proppfullt av næring og energi, i jorden under våronna i parken; da går det fort. Og blir fantastisk jordsmonn for neste års grønnsaker å vokse i – i den spiselige Sofienbergparken.

Det er bare å glede seg til våren. Bra jobba, gutter!

/bokashinorge.no