Fermentering av husdyrgjødsel

SLUTTRAPPORT 2020

– Til tross for lovende tendenser, konkluderer vi med at vi ikke kan dokumentere effekt av å tilsette bokashimikrober (EM-1) til husdyrgjødsel i landbruket, sier prosjektets leder Andreas Capjon. Sluttrapporten for landbruksprosjektet «Fermentering av husdyrgjødsel» er nå klar.

– Samtidig er det jo tusenvis av bønder verden over som anvender metoden i praksis. De har gjort det gjennom flere år og opplever positive resultater. Så vi er jo fortsatt åpne for at laktofermentering av husdyrgjødsel kan ha effekt; men vi har altså ikke kunnet dokumentere det i eget forsøk.

Bokashi Norge har i samarbeid med NIBIO, NLR og NORSØK gjennomført et forsøksprosjekt med fermentering av husdyrgjødsel i norsk landbruk. Prosjektet har hatt støtte fra Landbruksdirekotoratet. Vi har særlig sett etter endringer i nitrogeninnholdet i gjødselen for eventuelt å kunne dokumentere eller påvise sammenhenger til økt plantevekst, redusert avgassing og mindre lukt og bedre arbeidsmiljø forøvrig for mennesker og dyr i fjøset.

Les mer om prosjektet
FERMENTERING AV HUSDYRGJØDSEL

Det har vært et kjempespennende prosjekt! Resultater og indikasjoner har bølget frem og tilbake underveis, til forundring og interesse for alle som har deltatt. Selv om flere av bøndene som har deltatt i prosjektet har meldt om positive observasjoner underveis, har vi ikke tilstrekkelig robuste målinger og funn til at vi kan påvise noen effekt i forsøkene.

Vi tar konklusjonene til etterretning og sender en STOR takk til alle dyktige prosjektpartnere, ivrige forsøksbønder og interesserte lesere.

Utvalgte resultater

I Nederland har mange bønder tatt i bruk fermentering som metode for å behandle husdyrgjødsel. Og mange har holdt på lenge. På gårdene som deltok i forsøket her i Norge, melder bøndene om redusert lukt i fjøset med EM-behandlet gjødsel. Men reduksjon i lukt betyr ikke nødvendigvis en reduksjon i NH3 utslipp (ammoniakk). Luktstoffene som er ansvarlig for den sterke lukten i gjødselen, er hovedsakelig flyktige fettsyrer f.eks. valeriansyre. I det kontrollerte forsøket (laboratorieforsøk) fant vi heller ingen sikker forskjell på nitrogeninnholdet i behandlet og ubehandlet gjødsel. Oppsummert tilsier dette at resultatene må tolkes med stor forsiktighet når det gjelder nitrogen. For å kunne påvise noen eventuell effekt trengs det flere undersøkelser før man kan gjøre sikrere vurderinger.

Når det gjelder fermentering av bløtgjødsel spesielt er det en del skepsis i det vitenskapelige miljøet om i hvilken grad mikrobielle tilsetninger kan overstyre den mikrobielle sammensetningen som allerede er i gjødselen. Forsøksbøndene rapporterte jevnt over om at den behandlede bløtgjødselen oppleves som mer homogen, og det kreves mindre omrøring enn ellers før spredning. Dette letter arbeidet for bøndene, og dersom gjødselen siger raskere ned i jorden, gir det potensielt både mindre lukt og mindre avgassing til luft.

Men at gjødsel oppleves som mer håndterlig under spredning betyr ikke nødvendigvis at den siger fortere ned i jorden. Vår analyse av partikkelstørrelsefordeling viste ingen statistisk forskjell, og det var heller ingen kortere infiltrasjonstid for vann i jord som hadde blitt tilført EM-behandlet gjødsel.

Når det kommer til effekt på plantevekst (gjødseleffekt) fant forskerne ingen sikre forskjeller i grassavling mellom forsøksfeltene hvor det ble spredd behandlet gjødsel sammenliknet med felt hvor det ble spredd ubehandlet gjødsel.

Selv om det er mange bønder i Nederland som bruker disse preparatene i sine fjøs og virker fornøyde med resultatene, er det fortsatt manglende vitenskapelige bevis for virkningene av melkesyrebehandling på bløtgjødsel (i hvert fall i de lave doseringsnivåene som er anbefalt). Våre erfaringer fra forsøkene i dette prosjektet understøtter de tidligere funnene her.

Følg hele prosjektet her

Oppstart: 2016–17

Husdyrgjødsel og mikrober 2017

1500 kubikkmeter bokashi

2018: Midtveisrapport

Et par år inn i prosjektperioden opplevde bøndene at gjødsla oppførte seg annerledes enn den pleier; små lysegrønne bobler, og mindre lukt og skorpedannelse enn de er vant med. Dette er også i tråd med det som rapporteres fra gårder i Europa. Men er denne endringen bra eller dårlig, og kunne vi dokumentere noen effekt på avgassing av nitrogen, som prosjektet har hatt som primært fokusområde?

I midtveisrapporten (2018) skriver vi at «måling av avgassing av NH3 indikerte noe lavere avgassing av NH3 i behandlet avdeling». Kontrollerte forsøk i palletanker viste imidlertid ingen endring i konsentrasjonen av nitrogen i gjødsla ved tilsetning av bokashimikrober/ EM. I feltforsøk med gras fant forskerne heller ingen tydelige endringer på plantevekst i ruter gjødslet med behandlet eller ubehandlet gjødsel.

Generelt var det så stor usikkerhet med målingene på gårdsnivå, at vi ville være veldig forsiktige med å trekke noen konklusjoner om hvorvidt tilsetning av EM kunne gi lavere utslipp på dette tudspunktet.

Vi var spente på fortsettelsen.

2020: Les sluttrapporten