Den svenske oppvåkningen

Ting tyder på at våre naboer i Sverige er i ferd med å våkne, og ta klimaalvoret inn over seg: de flyr mindre, lager mer jord og bygger europas største produksjonsanlegg for biokull. Vi gnir oss fortsatt litt søvndrukkent i øynene, men vi ser mot øst.

Flyskam ble et begrep i flere land i Europa våren 2019: flight shame, flugscham. Flyskam er den dårlige samvittigheten – eller ansvarsfølelsen: flyansvaret – som vi kjenner når vi flyr, fordi vi VET nå hvor skadelig det er for klimaet at vi gjør det. Og nordmenn flyr mye. Det er knapt noe vi gjør som enkeltmennesker som slipper ut mer CO2. Men det var svenskene som kjente på ansvaret først. Ordet «flygskam» er på det svenske språkrådets liste over årets nyord i 2018. På den listen finner vi også «bokashi». «Metod där matavfall komposteras genom fermentering», forklarer språkrådet. Noe sånt, ja. De er absolutt inne på noe, svenskene: Bokashi er blitt allemannseie hos söta bror. «Alle» gjør det.

I Stockholm lager de dessuten biokull av hageavfall i stor skala – som et alternativ til å produsere biogass til transportsektoren – og gir karbonet tilbake til jorden. Alle trær i Stockholm plantes med biokull rundt røttene nå (Sundström, 2019). Og ved biokullanlegget kan stockholmere komme og levere inn hageavfallet sitt, og få med seg en eske biokull hjem med det samme.

Det biokullet putter svenskene kanskje i de nye bokashibøttene sine, eller de lader det med bokashivæsken de tapper ut av dem, og lager det beste jordforbedringsmaterialet de kan få til bed, krukker og kasser – av eget matavfall og hagerask. Svenskene går i ring, det går rundt for dem: de skaper kretsløp. Så himla bra!

Låtskriver og musiker, hobbydyrker og bokashientusiast (vi kjenner ham i den rekkefølgen) kom ut med boken Bokashi, biokol och bakterier i Sverige 25. mars 2019. En tittel i tiden i Sverige åpenbart. Det er en flott bok, interessant og viktig, morsom å lese og en fryd for øyet: med et befriende rock’n’roll uttrykk. Bokashi for alle! Nok kjernesunne barn og struttende grønnsaker i morgensol for en stund; her er hårete armhuler, matavfall under omdanning og svartmuskede menn i kjøkkenhagen. OG jordtips basert på biokull og bakterier, dyrkeråd med bokashi og et par oppskrifter basert på gode melkesyrebakterier. Love it!

Den svenske skammen

Skamrødmen brer seg blant flyreisende i Europa. Men det var i Sverige den startet: Der er ikke flyskam bare et ord eller en privat følelse, det er en bevegelse. Det deles og likes færre bilder fra helgeturer i New York på svenske Instagramkontoer, og fly- og reiseselskapene sier de merker det. Svenskene FLYR mindre enn før. Tenk det!

Det svenske reisebyrået Centralens Resebutik, som spesialiserer seg på å finne reiseruter og ferieturer som bare benytter tog, har mer pågang enn de klarer å håndtere, forteller den britiske avisen The Guardian.
– Vi har alltid 30 kunder i telefonkø, forteller daglig leder Ivar Karlsson til avisen. – Konstant.

Da klimaaktivist Greta Thunberg skulle på Europaturné, var det Ivar og kollegene hans som la opp reiseruten hennes. Med tog, naturligvis. Og nå går altså salget av togreiser på skinner, så og si.

Det var visst ikke umulig å bli profet i eget land likevel. Det kommer bare an på saken. Og profeten.

Fly skamme seg. Det er ikke bare for mye feriesol som gjør flyreisende svensker røde i ansiktet. Det er flyskam. Nå tar de toget.

For noen er «skam» et lite konstruktivt og kanskje unødvendig negativt ladet begrep. Det er typisk en lammende følelse, som ikke trigger til handling. Den fører til at vi ser bort, gjemmer oss, forsøker å skjule. Mange ønsker ikke å være med på å spre skam. Uansett.

– Hva med å bytte ut «skam» med  «ansvar», foreslår MDGs Eivind Trædal her hjemme.

#flyansvar, ja. Såpass må vi kunne bære.

Bokashi i folkhemmet

«Bokashi» er på listen over årets nyord i Sverige 2018. Bokashi-interessen har eksplodert; svenskene lager jord.

– Jeg tror vi ser en Greta-effekt! forklarer bokashi.se-grunnlegger Jenny Harlén. Hun snakker ikke bare om dalende interesse for flyreiser, men om den svenske bokashi-interessen, som har steget til himmels våren 2019. Nå skal ALLE ha bokashi!

– Markedet har åpenbart nådd et slags vendepunkt, som har gjort at interessen har eksplodert, sier hun.

Vi hører andre i svensk bokashibransje si det samme. Det har tatt av.
– Det är helt galet i Sverige, får vi vite.
Så galet bra!

Mer om bokashi kjøkkenkompost
1. HVA ER BOKASHIKOMPOST?
2. KOM I GANG MED BOKASHI
3. BOKASHI FOR BEGYNNERE

Noe har åpenbart skjedd i Sverige: et stemningsskifte, en vilje til å gjøre noe selv. Lage jord, for eksempel. Sende karbonet tilbake i jorden; bygge jord og dyrke mat, nullreist, i stedet for å produsere drivstoff.

Og svenskene vil lage sin jord med bokashi. Det er også smart i et klimaperspektiv. For mens tradisjonell varmkompostering er en forbrenningsprosess, som avgir CO2 og lystgass til atmosfæren, slipper ingen avgasser ut av den lufttette bokashibøtta. Under fermenteringen blir innholdet i bøtta stabilt, og næring og energi (altså: karbon) bringes tilbake til jorden.

Når bokashien blandes med jord, tar mikrolivet i jorden opp karbonforbindelsene, og omdanner dem til gjødsel til plantene dine. Under den omdanningen vil det slippes ut noe  karbon som CO2. Det må vi anta. Det foregår et forskningsprosjekt i Nederland nå som blant annet vil undersøke om omdanning av organisk avfall til jord med bokashi gir lavere eller bare langsommere karbonutslipp. Det siste er også bra. Svaret kan også være begge deler: litt lavere og mye langsommere. Dessuten: når omdanningen skjer i jorden, mens plantene vokser på toppen, vil ikke plantene da kunne ta opp dette karbonet med det samme, i et eget veldig lokalt kretsløp og bringe karbonet ned i jorden atter en gang? Slike ting tar lang tid å undersøke. Mens vi venter på svar fra Nederland, lager vi jord. Med bokashi.

Les også:
DERFOR ER BOKASHI BEDRE FOR MILJØET

Fermentert matavfall – bokashi – på vei til å omdannes til jord i jorden. I kjøkkenhagen bak huset, mens salater og tomater vokser på toppen, og tar opp karbon og fører det ned i jorden igjen. Det gir veldig lokale kretsløp.

Sverige er kjøkkenkompostens vugge i Norden. Det var i Sverige hjemmekomposteringen med bokashi slik vi kjenner den i dag startet: med lanseringen av bokashi.se for over 10 år siden. I begynnelsen gikk det trått, selv om bokashi-interessen i nabolandet har vokst forsiktig hele tiden, jevnt og trutt.

Og så kom våren 2019. Og Greta.

– Det er mye som trekker i samme, grønne retning for tiden, påpeker Jenny. – Vi tror at det vi ser nå dels er trigget av en global klimapanikk, samtidig som veldig mange ønsker å spise sunnere, leve mindre materialistisk og vie mer tid til enkle, lokale aktiviteter – som hagearbeid, sier Jenny.

– Mye av dette er globale fenomener, men vi merker det kanskje ekstra sterkt i Sverige, på grunn av Greta-effekten? smiler hun.

Man kan kanskje si at Greta Thunberg også er i ferd med å bli et globalt fenomen, i alle fall europeisk. The Guardian peker på tørkesommeren og skogbrannene i 2018 som en annen årsak til at klimaproblematikken blir ekstra relevant og løftet høyt på agendaen i Sverige akkurat nå.

Svenske jenter. Pippi og Greta.

/Illustrasjon: @artbyneva on Instagram

Den tørken rammet Norge også. Vi hadde den tørreste sommeren på 70 år i 2018. Og Greta-effekt? Javisst: Over 40.000 skoleelever skolestreiket for klima 22. mars 2019, over hele i landet. Inspirert av Greta.

Skolestreik for klima. Kanskje følte ikke ALLE de 40 000 ungdommene det store klimaengasjementet ennå, der de møtte opp på over 70 ulike steder i landet fredag 22. mars 2019. Kanskje var de på streik og ikke på skolen også av andre grunner. Men kanskje var det DISSE unge det var aller viktigst at var nettopp der, på skolestreik for klima, den dagen. Heia ungdommen!

Foto: Oskar (13), på Eidsvolls plass

Ta vare på karbonet ditt!

Lang historie veldig kort: vi har for mye karbon i atmosfæren og for lite i jorden. Globalt sett. Og det vi har i jorden henter vi opp, bryter løs og slipper ut mye fortere enn vi klarer å erstatte og bringe karbon tilbake, ned i jordsmonnet igjen. Jorden går tom og atmosfæren går varm, og det er ikke til å leve med stort lenger.

Mange snakker om karbonlagring i jord for tiden. Men det er ikke så lett. Særlig ikke i jord vi dyrker. Karbon tilføres jorden gjennom plantenes fotosyntese og når vi mater jorden med organisk materiale på andre måter: Som når vi bruker bokashi, hageavfall, husdyrgjødsel, halm og annet organisk materiale som jordforbedring, eller dyrker med jorddekke.

Les også
1. JORDFORBEDRING MED HAGEAVFALL, TANG OG BOKASHI
2. KOMPOSTEN GÅR UNDER JORDEN
3. FERMENTERT HAGEKOMPOST: VÅREN ETTER

Karbon fjernes med avlinger, og når organisk materiale brytes ned i jorden. Og det siste er lett hendt: karbon er nemlig attraktivt, for jordlivet for eksempel. Det er i og for seg positivt for oss som dyrker jorden, ettersom et rikt jordliv gir en levende jord med mange små gjødselprodusenter. Men når mikrolivet spiser karbonet i jorden og omdanner det, så frigjøres også karbon som CO2 og inngår i kretsløpet igjen. Det lagres ikke.

Dessuten er ikke karbonnivået i jorden så verst her i Norge hvor vi bor og dyrker (NORSØK Rapport 3/9 2018); og det gir mindre potensial for lagring, mener mange forskere. Det er ikke så mye underskudd å fylle opp, påpeker de. Når det er sagt, brukes karbon raskt opp når vi dyrker og tar ut avlinger, så det er superviktig å tilføre jorden organisk materiale. Masse. Hele tiden. Men vi ser at en del forskere spør seg om det er større potensial i tiltak som hindrer tap av karbon fra jorden (som å pløye og grave mindre, og dyrke mer flerårige vekster), enn å satse på å øke lageret ved å «fange» og stabilt lagre karbon på avveie i nordisk jord. Andre mener potensialet er større enn som så, og at det er forsøket verdt.

NORSØK har i en rapport fra 2018 sett på tilgjengelig forskning om karbonlagring i jord og sammenfattet tiltak og anbefalinger. Rapporten ser et mulig potensial i biokull: “Biokull kan brukes for lagring av karbon i jord. Positive egenskaper knyttet til jordforbedring kan bidra til at biokull tilført jordbruksarealer blir aktuelt som klimatiltak.”

Jord med bokashi og biokull blir fantastisk å dyrke i; og bidrar til å føre karbon tilbake i jorden. Det er dit vi vil ha det.

La oss vende blikket østover igjen. Sundström (2019) forteller i sin bok om et avfallshåndteringsanlegg i en forstad til Stockholm hvor kommunen har bygd en diger pyrolyseovn og lager biokull i stedet for biogass av (deler av) stockholmernes hageavfall.

Ved pyrolyse brennes organisk materiale (hageavfall, halm, treflis eller annet) under svært høy temperatur men UTEN tilgang på oksygen, og resultatet er biokull.

Biokullet de lager på miljøstasjonen utenfor Stockholm, har reddet byens trær, som helt hadde sluttet å vokse: En tredjedel av trærne i Stockholm holdt på å dø. Nå plantes alle nye trær i byen sammen med biokull: det sikrer god jordstruktur med små hulrom for luft, næring og vann, dessuten har kullet en fantastisk evne til å holde på vann og næring og mikrober, og beriker jorden med alt dette over mange, mange år. Biokull/ trekull (helt vanlig grillkull om du vil!) knust i små biter og ladet med flytende næring er rett og slett fantastisk langtidsvirkende jordforbedringsmateriale.

Les også
1. BIOKULL & BOKASHI
2. LAGRE BOKASHIVÆSKE I BIOKULL
3. MINDRE LUKT I BOKASHI MED BIOKULL

«Stockholms hageavfall, som tidligere var en kostnad og et avfallsproblem, har blitt en ressurs. Og et karbonlager,» Skriver Sundtsröm i boken.

Pyrolyseprosessen bevarer nemlig veldig mye av karbonet i det opprinnelige materialet (hageavfallet, halmen, treflisen e.l.), og sikrer det i en form (biokull) som er svært motstandsdyktig mot nedbryting i jorden. Når karbonet kommer i jorden som biokull, vil ikke mikroorganismene kunne bryte det ned så lett og kaste det inn i karbonkretsløpet igjen med det samme. Slik lagrer biokull karbonet i Stockholms hageavfall i jorden lenge. Samtidig som det sørger for god jordstruktur rundt røttene til byens trær og tilfører fuktighet og næring i hagejorden til stockholmere som leverer inn hageavfall til pyrolyseanlegget. De får altså med seg en eske biokull hjem, som de kan lade med bokashivæske eller tisse på og bruke som væske- og næringslager i hage- eller krukkejorden sin.

Visst er det genialt? Det synes de visst i Stockholm også, for nå bygger de en enda større pyrolysepanne i kommunen. I stedet for 300 tonn hageavfall i året (som allerede gjør anlegget til et av Europas største) skal de nå lage biokull av hele 5000 tonn svensk hageavfall hvert år!

Vi ser mot Sverige, med beundring og håp i blikket. Også norske jordbruksforskere og bønder tester og forsker mye på biokull for tiden, og ser altså et potensial. Matavfall fermenteres og blir til jord som aldri før på vår side av grensen også. Det skjer ting.

Vi tror på jordrevolusjon! Den har startet i Sverige.

/ah, bokashinorge.no

Les mer/ kilder

Matjordas økosystem, Pommeresche & Swensen (2017) Agropub.

Karbon i jord – kilder, handtering og omdanning, Serikstad m.fl. (2018) NORSØK Rapport 3/9

Karbonlagring i jord er avhengig av både planter og jordliv, Pommeresche (2018) forskning.no

Bokashi, biokol och bakterier. Stefans lilla svarta (2019) Stefan Sundström