Vinteren 2016 bygger vi varmbenk. I den dyrker vi grønnsaker fra slutten av februar og utover – med bokashi.

Altså: Vi har ikke gjort det før. Vil du vite alt om å bygge varmbenk fra de som virkelig kan det, anbefaler vi lenkene nederst i artikkelen. Men vil du også se  hvordan det går når vi gjør det for første gang, og (hvis alt går bra) dyrker tidliggrønnsaker i varmbenk med bokashi, kan du følge oss her. Vi oppdaterer utover våren. Les også:

17/2 2016 Episode 1: Vi bygger varmbenk
22/2 2016 Episode 2: Stell av varmbenken
9/3 2016 Episode 4: Utfordringer i varmbenken
29/3 2016 Episde 5: Varmbenkene holder koken

Episode 3: Vi dyrker i varmbenk

27. februar 2016. To uker gammel holder varmbenken vår rundt 50 grader midt nedi; og den er stabil nå. Vi er sugne på å plante ut og så, så vi legger på en herlig blanding bokashi-jord og vanlig jord og måler jordtemperaturen etter en times tid: cirka 20 grader. Det blir bra!

Når kan man så i varmbenken?

Det er viktig at temperaturen i varmbenken har stabilisert seg før du sår eller planter ut i den. Jack First (2013, referanse nederst i artikkelen) advarer mot å begynne å dyrke i varmbenken for tidlig, mens temperaturen fortsatt er på vei opp. Temperaturen i de fleste varmbenker vil ha sunket og stabilisert seg på mellom 20 og 35 grader etter et par uker, sier han. Men ikke alle. Det er ikke avgjørende at temperaturen synker, bare den er stabil, og ikke for høy i jordlaget der du skal så og plante.

Det er også verdt å merke seg at First (2013) skriver om varmbenker i Storbritannia, hvor lufttemperaturen sjelden er særlig under null, selv i februar. For høy varme i jordlaget på toppen av en varmbenk i februarmåned er muligens et sjeldnere problem her nord: I svenske Skillnadens Trädgård (lenke nederst i artikkelen) ble det i 2016 lagt på jord og plantet ut i varmbenken da denne holdt drøye 30 stabile grader nær overflaten. Noen dager senere gjorde temperaturen likevel et hopp til 87 grader ca. 30 cm nedi benken. Men temperaturen i jordlaget var likevel ”bare” drøye 15 grader, så det var ingen fare for plantene.

Forberedelse av varmbenken

Da vi bygde varmbenken, fylte vi tre pallekarmer (hver på 120×80 cm) i høyden med hestemøkk og halm, samt litt oppspart høstløv blandet innimellom. Nå har dette sunket sammen cirka tilsvarende høyden av én pallekarm, og vi fjerner den øverste karmen så den ikke skal kaste skygge på spirer og småplanter.

Under byggingen stiftet vi fast bobleplast som isolasjon av varmbenken (i tillegg til aviser og halm). Denne lirker vi nå løs fra den øverste pallekarmen før vi løfter karmen av, slik at bobleplasten blir værende igjen og nå stikker 10–15 cm opp over toppen av benken.

Karmen vi løftet av, erstatter vi med en drivhustopp med skrånende lokk. Lokket skal helst skrå nedover mot sør for å fange opp mest mulig sol og dagslys. Bobleplasten stikker litt opp på innsiden av drivhustoppen og forhindrer at kald luft kan sive inn i sprekken mellom øverste pallekarm og drivhustopp. Vi skal nok likevel lufte litt, men den luftingen vil vi gjerne kontrollere selv og avstemme mot vær og vind.

Nå er varmbenken klar til å fylles med jord.

Vi valgte altså å IKKE legge jord på med det samme da vi bygde varmbenken. Det har vi vært glade for: den første uken måtte vi tømme en bøtte varmt vann i varmbenken hver dag for å få temperaturstigningen skikkelig i gang. Noen ganger må man også lufte/grave om og tråkke fast varmbenken på ny. Da er det svært upraktisk å ha lagt på fin kompostjord på toppen allerede under byggingen.

Jordlaget i benken

Jorden du skal bruke i varmbenken bør helst være løs og næringsrik, fuktig men likevel luftig (First 2013: 28). Den bør ha god struktur. Har du kompostjord, er det supert. Vi har laget bokashi-jord inne i vinter, så vi har. Blandet ut (30/70) med torvfri jord fra hagesenteret, blir den ganske nøyaktig som beskrevet over. Helt fantastisk å ta i.

Har du nok frostfri jord stående, bruker du naturligvis den og slipper å kjøpe. Vi hadde ikke det, så vi valgte å betale det det koster for noen sekker med torvfri kjøpejord å blande ut bokashi-jorden med. Til sammen har vi på 15–20 cm jord.

I bokashi-jorden finner vi et og annet kyllingbein  som ikke er blitt omdannet til jord ennå. De gir bare ekstra struktur til jorden i benken.

Så i varmbenken

Det er jo begrenset plass i en varmbenk, så den skal helst utnyttes effektivt. Derfor sår og planter vi ganske tett (vi har ofte erfart at du kan så tettere enn det står angitt på pakken når du dyrker med bokashi). Videre vil vi gjerne ha jevn spiring, slik at vi får noenlunde jevne «kull» av de ulike grønnsakene i radene; da rekker vi kanskje å så i flere omganger i benken.

En for mange kanskje kjent såmetode hjelper oss å få jevn sådybde (slik at ikke noen frø blir liggende dypere enn andre og spirer senere av den grunn). Vi sager til en planke like lang som varmbenken er dyp. Den bruker vi til å lage såfurer som vi skal legge frøene i (First, 2013). Det gir mye jevnere sådybde enn om vi bruker hånden eller fingeren! Vi lager i stand 7 rader på de 120 cm varmbenken måler i bredden.

Det er fortsatt minusgrader i luften når vi skal så. Frø tåler en del kulde, småplanter gjør det ikke. Derfor fyller vi de radene vi skal så frø i først: frøene dekkes jo også til med jord og tåler fint å eksponeres for kald luft når vi etterpå skal plante ut småplanter i benken.

Temperaturen er vel lavest ytterst langs kanten av benken, så da velger vi å så i de ytterste radene, og plante ut småplanter i radene inn mot midten. Vi sår spinat og to typer bete (vi skal spise bladene, som salat), vi sår vintersalat, ruccola og pak choi.

Vintersalat og ruccola sår vi i den samme raden: vintersalat spirer ganske sent, mens ruccola både spirer og vokser raskt. Så vi satser på høste ruccolaen før vintersalaten trenger mer plass i raden.

Deretter planter vi ut småplanter av de samme plantetypene, i tillegg til bataviasalat og noen små issalat. Det kjennes litt risikabelt, dette: Det er spådd mange minusgrader både dag og natt fremover. Så vi holder igjen noen småplanter av hver type.

Når vi kommer inn, skal vi dessuten så på ny i de spirebrettene og småpottene vi har tømt. Så er vi klare for nye forsøk, dersom de første ikke klarer omplantingen og overgangen.

Mellom radene sår vi tilslutt reddiker. Litt trangt om saligheten, men vi skal nok følge med og tynne ut ved behov.

Bobleplast mot nattekulden

Innen vi er ferdige, har solen gått ned bak nabohuset og vi kjenner angsten for nattekulden komme krypende. Vi bestemmer oss for å kle de tynne plastveggene på drivhustoppen med bobleplast på utsiden, for sikkerhets skyld. Da vil mindre lys slippe igjennom, men det er meldt kalde netter fremover. Vi kan heller fjerne bobleplasten igjen ved påsketider.

Fortsatt skal vi dekke til varmbenken med to gamle dyner og presenning på natten. På dagen fjerner vi dekket for å slippe inn dagslyset gjennom plastlokket.

Lufting? Ja, jo. Helst. Det samler seg mye kondens under lokket, så litt lufting er nok bra. Vi må se an temperaturen og lage en sprekk eller større lufteåpning ved å legge en pinne eller plankebit under lokket for å slippe luft inn og kondens ut. Men da må det bli mildere enn minus seks, som det er meldt den første natten frø og småplanter skal overnatte ute i varmbenken. God natt!

Neste morgen …

Vi sådde og plantet ut i varmbenken på en lørdag. Klokken 07.30 søndag morgen må vi ut og sjekke.

Det er seks iskalde minusgrader i luften, rim på presenningen og dynene er stivfrosne. Ser ikke så lovende ut.

Kan det være mulig at de små plantene vi satte ut dagen før har klart seg gjennom vinternatten? Vi løfter forsiktig på dyna …

… og kikker nedi varmbenken: Der står spirer og småplanter og koser seg i jord som holder 17–18 grader. Utrolig.

En time senere tar vi av dekket for dagen. Og hvilken dag det ble! Strålende februarsol, og fortsatt 18 grader i jordlaget på ettermiddagen. Når lyset er på hell, dekker vi til for natten igjen.

Varmbenk i vinterhverdagen

Neste morgen er det mandag og full jobb i byen. Det er minst seks–sju minusgrader klokken 06:30 når jeg står i kjøkkenhagen med hodelykt og skal fjerne dekket for å slippe inn dagslys til frø og planter. Vil de klare de kalde morgentimene før sola kommer og temperaturen stiger? Men jeg kan ikke la dekket være på hele dagen heller – planter og frø trenger lys! Løsningen blir en fiberduk. Jeg fjerner dyner og presenning, legger dobbel fiberduk forsiktig over småplantene i varmbenken og legger lokket på. Lysforholdene blir ikke optimale, men håper dette vil berge godsakene gjennom de neste kalde dagene.

SISTE (29/2 2016): Mandag ettermiddag ser det fortsatt bra ut. I det dagslyset som slipper inn gjennnom drivbenklokk og fiberduk, er kanskje ikke veksten den beste. Men alle småplanter ser ut til å trives, og temperaturen er det ingeting å si på: 30 cm ned i benken har den nå sunket til 28 grader, og i jordlaget måler vi 18. Håper det stabiliserer seg omtrent der.

Vi tar forresten gjerne litt varmere temperaturer utenfor varmbenken også nå, takk. Snart er det vår, vel?

/ah/ bokashinorge.no

Lær å lage varmbenk

Skillnadens trädgård
Varmbenk på friland – nedgravd (video)

Jack First (2013)
Hot beds (bok), engelsk