Bokashikompost bedre for miljøet?

For jordmiljøet i hagen din er svaret JA! For klimaet og det totale CO2-regnskapet er det mer usikkert. Det kommer an på. 

Hva er bokashi-kompost?
Hvorfor bokashi?
Kom i gang med bokashi!
Våre beste bokashi vintertips

Visste du at tradisjonell varmkompostering avgir drivhusgasser som CO2 og lystgass? Karbonforbindelser som kunne stimulert mikrolivet i hagejorden din, forsvinner i stedet ut i atmosfæren gjennom forbrenningsprosessene i kompostbingen. Mye av nitrogenet (som du også egentlig vil føre til bake til jorden) går dessuten tapt som ammoniakk.

Nederlandske forskere har undersøkt forskjellene på bokashi-kompost (med fermentering) og tradisjonell varmkompostering av organisk avfall, ut ifra et miljøperspektiv. Forskerne gjennomførte et forsøk hvor de plasserte to store hauger med organisk avfall på et sementgulv; den ene haugen dekket de til og lagde bokashi av, den andre behandlet de som man gjør med tradisjonell kompost. Resultatene er publisert i denne forskningsrapporten (2013, engelsk). Den er interessant lesning.

Kort om bokashi og miljø

Da vi startet opp med bokashi i 2015, leste vi om nullutslipp og tenkte: Oi! Kan det være sant? Det er det ikke. Under fermenteringen i lufttett bøtte slippes det nesten ikke ikke ut avgasser, men der omdannes ikke matavfallet til jord heller. Biologisk omdanning av organisk materiale til jord avgir blant annet CO2, fordi mikroorganismene som står for omdanningen, spiser karbonforbindelser og ånder ut CO2. Men når matavfall  er fermentert og konservert, kan man blande det i jorda der plantene vokser, og sikre at omdanningen skjer nær voksende planter. Tilgangen på næring i det organiske materialet gir en oppblomstring av jordmikrober; og når dette skjer der plantene vokser, gir det god jordstruktur der vi ønsker den, mer av næringen tas opp i plantene, og mindre vil vaskes ut i regnvann eller dampe vekk som gass. Det er bra, men det påvirker ikke nødvendigvis CO2-regnskapet så mye totalt.

Når omdanningen til jord – og den tilhørende avgassingen av CO2 – kan skje der hvor plantene vokser, KAN man tenke seg at mer av denne CO2-en blir tatt opp igjen av plantene direkte. Planter tar som kjent opp CO2 gjennom fotosyntesen. Slik at mindre slippes ut i atmosfæren. Det ville jo være bra.

Ingenting gasser ut av bøtta

Tidligere var det vanlig å hevde at bokashi avgir MYE mindre drivhusgasser til atmosfæren enn omdanning til jord ved varmkompostering. Tradisjonell varmkompostering er en forbrenningsprosess, og i denne prosessen slippes det ut CO2 og metangass (samt et par svært potente drivhusgasser til, men i mindre omfang (Footer 2014: 11–12)). De nederlandske forskerne beregnet totalt karbonutslipp både fra bokashihaugen og fra den tradisjonelle komposteringsprosessen, og konkluderer med at: «bokashimetoden gir et betydelig lavere CO2-fotavtrykk enn vanlig varmkompostering.» De rapporterer om tilnærmet nullutslipp i en god, kald bokashiprosess. Se tall og beregninger i forskningsartikkelen (engelsk).

Utslippene fra tradisjonell varmkompostering er mest karbon, som karbondioksid og metan. Men også dinitrogenoksid, lystgass, avgis i mer beskjedne mengder. Dinitrogenoksid er omtrent 300 ganger mer potent som drivhusgass enn CO2 (Footer 2014: 11).

Med tradisjonell kompostering går altså mange karbonforbindelser ut i luften allerede i bingen i stedet for å bringes tilbake i jorden, hvor mikrolivet kunne ha utnyttet dem og skapt en mer levende jord.

Nedbrytingen ved fermentering i bokashibøtta er derimot en kald prosess; det skjer ingen forbrenning, og karbon slippes ikke ut i atmosfæren som drivhusgasser under fermenteringen, men føres tilbake til jorden hvor det gjør nytte for seg: Der kan det viktige mikrolivet i jorden utnytte karbonforbindelsene og omdanne dem til næring som plantene i sin tur kan ta opp som gjødselnæring.

Med bokashi fermenterer matavfallet gjennom en kald prosess i en lufttett bøtte, før det blandes med jord for å bli jord. 

Men hva skjer under omdanningen til jord?

Men husk: det blir heller ikke jord i bokashibøtta! Mye av nedbrytingen skjer her, men OMDANNIGEN til jord skjer først når fermentert bokashi kommer i kontakt med jord. Og hva skjer med karbonforbindelsene da?

Jo, til slutt i omdanningsprosessen fra matavfall til jord, den som mikrolivet i jorden står for, vil noe karbon slippes ut likevel dersom det ikke stabiliseres i jorden. Disse stabiliseringsprosessene i jorden vet vi for lite om i dag til å kunne si hva som skjer med hvor mye av karbonet. Men NOE karbon vil forsvinne som avgasser også under omdanningen av bokashi i jorden. Det er vi sikre på. Og så kan det altså komme fordeler av at omdanningen skjer der plantene vokser, også for klimaet. I tillegg til de fordelene vi ser i hagene våre:

Rikere næringstilfang i hagejorden (bokashi mindre svinn enn i tradisjonell kompostering på grunn av fermenteringen av materialet), som i sin tur gir rikt mikroliv og god jordstruktur. Da kan mer av næringen tas opp av plantene, og mindre vil bli vasket bort eller gasse av.

Vi vet ikke hvor store disse fordelene er for den store jorden, ennå. De forsker på dette også i Nederland, men det vil ta flere år å få svar.

Med bokashikompost vil flere næringsstoffer og mer karbon og nitrogen føres tilbake til jorden, og du får rikere kompostjord til hagen.

Andre (miljø)gevinster

Mens den tradisjonelle komposthaugen på sementguldet i Nederland måtte luftes og vendes jevnlig, behøvde bokashihaugen ingen bearbeiding i det hele tatt, rapporterer forskerne. Det kjenner vi igjen: bokashi er enkelt, fleksibelt og effektivt!

Omdanningen av fermentert bokashi til jord går dessuten mye raskere (det tar 3–6 uker under optimale temperaturforhold) enn tradisjonell kompostering, som tar mange måneder. Bokashi er plasseffektivt og åpner for at folk som bor i byer og på tettsteder uten store hager også kan håndtere matavfallet sitt enkelt, uten vond lukt, miljøvennlig og nullreist – på liten plass. Det utgjør et stort og viktig miljøpotensial i seg selv.

LES MER OM
Bokashi i byen

Med mindre svinn og mindre jobb blir bokashi attraktivt også utover klimaperspektivet. Tid er penger. Og når du lager din egen nærings- og energirike kompostjord og flytende gjødsel med bokashi, legger du igjen mye mindre penger på hagesentrene i løpet av en sesong. Altså om du har hage eller dyrker på balkongen, i vinduskarmen, i bakgården eller i koloni-/ parsellhage.

Et mindre forskningsbasert argument som vi opplever som et poeng i miljøsammenheng, er den bevisstgjøringen som skjer med oss forbrukere når vi tar hånd om matavfallet vårt hele veien fra bord til jord (og gjerne tilbake igjen). Vi merker det selv: vi kaster mindre. Vi bruker opp og spiser opp, og vi dyrker stadig mer selv. Da kjøper vi også mindre mat og vi blir mer bevisste på hva vi kjøper. Praksiser som påvirker innkjøpsleddet, altså gjør at vi kjøper mindre og bedre produsert mat, vil påvirke produksjonsleddet også. Det er kanskje der det store slaget står i den delen av miljøkampen som er knyttet til mat. I matproduksjonen. Og vi må vinne den kampen.


KILDER:

Fermentation versus composting (2013), Feed Innovation Services BV, Nederland

Footer, Adam (2014) Bokashi Composting. Scrap to Soil in weeks. New Society Publishers, Canada

Den sista skörden, dokumentar, SVT (2017), Sverige

Harlén, Jenny (2017) «Mikrobene i bøtta og i jorden» i boken Bokashi. Kjøkkenkompost for alle (Anette Hjerde, 2017), Norge