Fadesene i kjøkkenhagen 2018

– og alt vi lærte av dem

«Egen suksess er bra, men andres misére er heller ikke å forakte.» Vi byr på våre fadeser i kjøkkenhagen 2018.

Det beste vi kan si om dem, er at de hadde lite med bokashi å gjøre. Og så er det alltid så mye å lære av mislykkede hageprosjekter. Det er jo DET som er det beste med dem!

Varmbenken 2018

Det første som ikke funka dette året var varmbenken. Og det var vår egen skyld. Det vil si, først gikk det kjempefint: temperaturen i pallekarmene vi hadde fylt med hestemøkk og halm steg til mellom 40 og 50 grader, mens det var nesten 10 minus ute. Det er bra! Vi bygde varmbenken inni den nye drivhustunnelen dette året. Det er behagelig for den som skal følge den opp og dyrke i den, og det sparer varmbenken for nedbør og vind. Sånn sett var utsiktene gode.

Men vi gjorde én feil, mot bedre vitende: vi bygde den for tidlig. En varmbenk holder koken i ca. seks–åtte uker. Det holder fint her vi bor om vi bygger den i første halvdel av februar, og dyrker i den fra siste halvdel av februar. Da går den kald sent i mars eller kanskje i april; og da klarer grønnsakene seg ofte i kaldbenk. Men i år bygde vi benken allerede i slutten av januar, og så kom den lengste og kaldeste vinteren i manns minne. Til slutt fikk vi frost i varmbenken, eller frysebenken, som vi begynte å kalle den:

15. april 2018. Men mye klarte seg likevel! Og de småplantene som klappet sammen, fjernet vi og sådde frø i jorden i stedet: det ble som å vinterså frø – i varmbenk.

En varmbenk er aldri forgjeves! Slik så det ut i vår mest mislykkede varmbenk noensinne midt i april, etter den lengste og kaldeste vinteren på mange tiår. Da bildet ble tatt, var det bare tre dager siden nattefrosten slapp taket. Det er jo ikke HELT ueffent:

HUSK!

Det er ALDRI bortkastet å bygge varmbenk, selv om den ikke skulle bli så varm som du ønsker. Eller ikke bli varm i det hele tatt. En varmbenk blir uansett en fantastisk ny vekstplass for våren og sommeren: en dunder-kaldbenk stappfull av husdyrgjødsel å dyrke i fra tidlig på våren og hele sesongen igjennom. Og samme høst er den blitt  fabelaktig lager av herlig jord/ jordforbedring basert på hestemøkk og halm. Tjo-ho!

Les mer
OM Å BYGGE VARMBENK

Vånd i drivhustunnelen

Grevling, nysgjerrige hunder og vånd er de (skade)dyrene som er mest kjent for å være interessert i bokashi. Vånd spiser dessuten røtter og grønnsaker(!) og den ELSKER drivhus. I jorden i drivhuset kan den nemlig grave selv om det er kaldt: Selv om jorden er dypfrossen i et uoppvarmet drivhus også, er den relativt tørr, og det holder for vånden.

Mange kaller vånd for jordrotte, men den er egentlig ikke en rotte, har vi lært. Fra et kjøkkenhageperspektiv er det eneste sympatiske med den at den ikke går inn i hus. Bare i drivhus …

I drivhustunnelen i bokashihagen overvintret vi planter vinteren 2018, det sto altså grønnsaker (med røtter) i bedene hele vintersesongen. Trenger vi si mer?

Vinteren 2018 hadde vi
VÅND I DRIVHUSTUNNELEN

Vånd spiser både røtter, grønnsaker og bokashi. De er vanskelige å håndtere i bokashihagens drivhustunnel vinterstid, hvor vi overvintrer planter i jorden. Men vi gir oss ikke. 

PS! Den uomdannede kaffekapselen på bildet stammer fra et forsøk på nedbrytbare kaffekapsler i bokashi. De brytes visst ned laaaangsomt, både ved fermentering og i jorden siden. Vi synes ikke kaffen var så god heller, så det ble med forsøket.

Vi fyller krukker og kar i drivhuset med fermentert bokashi og jord gjennom vinteren, og så sår vi frø på toppen – midtvinters. Har vi snø, legger vi snø på toppen også, så vanner krukkene seg selv når snøen smelter. Men vånd liker bokashi! så da blir det «lokk» av hønsenetting på toppen. Salat og spinat spirer ved lavere temperatur enn bokashien trenger for å bli omdannet til jord, så da får spirene strekke seg opp gjennom hønsenettingen først. Slik at vi kan vente med å ta den av til det er blitt varmere, bokashien i krukka er blitt jord, og vånd-faren er over.

Er vi usikre på om faren er over når spirene er så store at hønsenetingen må av, setter vi en plantebøyle i krukka, trekker fiberduk over og fester den med en sykkelstrikk rundt «magen» på krukka. Nød lærer salatsulten kvinne …

Når vi vintersår i krukkene (de små bokashikompostene), får vi egendyrket salat flere uker tidligere enn vi ellers ville fått.

Grevling i hønsehuset

5. juni 2018 måtte vi poste denne sørgelige posten på bokashinorge.nos Facebook-side:

«I natt tok grevlingen seg inn i hønsehuset. Det gikk ikke bra. Både hus og hønsegård er skrudd fast i terrassen hos oss, alle luker er sikret med remmer og hønsenettingen stiftet tett og grundig til reisverket og terrasseunderlaget. Det var grundig nok i to glade år, men i natt gikk det galt: grevlingen rev opp hele hønsenettingen fra terrasseplanken, og kom seg inn. Da vi kom til, var det for sent.

Ungene skjønner at grevlingen ikke er slem; at den jakter på mat, og høner er grevlingmat. Det er vi som må passe på dyra våre, og det gjorde vi ikke godt nok over tid. Nå vet vi bedre.

Et kort familieråd under frokosten avgjorde at vi vil sikre bedre og skaffe nye høner. Vi vil ha kosen og eggene, rampestrekene i kjøkkenhagen – og gjødselen de produserer. Vi vil ha #hønerihagen»

Som sagt så gjort. Vi skaffet revenetting og kramper og rustet opp hønsehuset skikkelig. Og etter litt ventetid fikk vi endelig tak i nye høner også.

I hønsegård beskyttet av revenetting festet med kramper mot terrassegulvet lever nå hønene trygt og godt på terrassen.

Artikkelen om hvordan vi kombinerer og bruker bokashi og høner i kjøkkenhagen er en av de mest populære postene på bokashibloggen. Sommeren 2018 ble den oppdatert med grevlinghistorien og hvordan vi sikret hønsehuset.

Les mer om
BOKASHI & HØNER I HAGEN

Tørkesommer’n

2018 – det var den vinteren det var så kaldt; og så var det den sommeren det var så helt utrolig varmt. Og tørt. Kommunen innførte begrensninger på vanningen allerede i mai her vi bor; men vi har egen brønn i kjøkkenhagen, så vi klarte oss bra en stund. Mot slutten av juni tørket imidlertid brønnen ut, eller vannstanden ble så lav at vi ikke fikk opp vann. Da ble det verre. Og den store tørkesommeren hadde bare så vidt begynt!

Det ble en hard sommer i kjøkkenhagen. Vi måtte gi opp en hel del, nedskalere. Det ble knallharde prioriteringer. Men vi lærte oss også et par lure vanningstips:

Les mer om
VANNINGSTIPS I TØRKESOMMEREN

Tørt som halm

Halmballhage 2018

Mellom slagene – det kalde vinterslaget og det varme sommerslaget – bygde vi oss halmballhage våren 2018. En halmballhage består av halmballer som du vanner godt daglig og «lader» med flytende gjødsel i et par uker før du dyrker i bare bittelitt jord på toppen. Som gjødsel brukte vi bokashivæske, tissevann og neslevann. Halmstråene lagrer væske og gjødsel som senere kommer plantene til gode, og halmballene komposterer langsomt i løpet av sesongen og blir fin-fin jordforbedring eller utgangspunkt for nye bed.

På toppen og rundt på sidene av halmballene kan du dyrke nær sagt hva som helst, nesten helt uten jord. Samtidig som du altså lager jord av halmen.

SLIK BYGDE VI HALMBALLHAGE

Halmballene bør vannes godt med hageslangen noen ganger i løpet av sesongen også. Og det var her problemene begynte sommeren 2018. Det var totalforbud mor bruk av slange. Og vi måtte prioritere mad hard hånd. Jordbærene vi hadde plantet i halmballhagen, nådde ikke opp. Vi lot dem bare stå, i håp om at i alle fall plantene skulle overleve, så vi kunne flytte dem til en annen vokseplass for neste år. Halmballene fikk bare stå og tørke i sola, noen komposteringsprosess så vi heller ikke noe til i den tørre varmen.

SLIK GIKK DET MED HALMBALLHAGEN

Vår forsømte halmballhage.

Varmerekorder

Puh! Enkelte ting er jo litt svett å dyrke i varmen. Mens noen planter nyter sola og de mer eksotiske temperaturene bare de får vann nok (2018 var for eksempel tidenes tomat- og chilisommer her hos oss), blir andre ting veldig vanskelige å få til. Salat gikk skikkelig dårlig hos oss i år. De vintersådde ble stort sett fine, heldigvis; men resten av sommeren slet vi med å få dem til å spire. Vi fikk tips om å spire salatfrø i kjøleskapet, og prøvde dette. Men dessverre kom spireboksene ut igjen til den aller varmeste perioden og spirte dårlig likevel. Eller gikk rett i stokk. Også dill, brønnkarse og ruccola gikk i stokk etter tur. Nå gleder vi oss til å vinterså salater, dill, brønnkarse, ruccola og beteblader. Bedre lykke neste vår!

Tapre småplanter av salaten Little Gem prøver seg i halvskygge, i jord med massevis av organisk materiale og godt dekket av tykke lag med annet grønt som gikk rett i stokk sommeren 2018.

Men halmballhagen var ikke tørr!

Det er aldri forgjeves å bygge varmbenk, har vi sagt. Det samme gjelder visst i høyeste grad også for halmballhager! For en overraskelse vi fikk oss da vi på høsten 2018  flyttet jordbærene til nye vekstplass og satte høygaffelen i halmballene for å demontere elendigheten: halmballhagen var slett ikke tørr. Inni.

Rett under det tørre laget med halm helt ytterst, som et skall, hadde nedbrytingen gått sin gang gjennom sommeren og produsert nydelig delvis nedbrutt jordforbedringsmateriale av halm: mørkt, fuktig og «moklete». Blir fin-fin jordstruktur av sånt!

Delvis nedbrutt halm fra innsiden av halmballhagen: noe gravde vi ned i ulike bed og pallekarmer som jordforbedring, noe brukte vi som jorddekke og resten vannet vi med Microferm-i-vann og dekket til med presenning – for fermentering, og videre omdanning i kjøkkenhagen til våren.

Sesonger hånd-i-hånd

Det er alltid sesong i bokashihagen. Dermed er det alltid nye sjanser allerede på gang når noe mislykkes. Høstsesongen 2018 ble super: endelig kunne vi fråtse i bladgrønt som vokste villig i de kjøligere, litt kortere dagene. Senhøsten ble dessuten mild. Og når det ikke er for varmt og ikke for lyst, står salater, ruccola, brønnkarse, kål og mangold (for å nevne noe) godt i jorden leeeenge. Uten å bli forvokst og trenete, og helt uten å gå i stokk. Det ble en fest! En fersk og knaskegod høstfest i kjøkkenhagen:

Oktober og november 2018.

/bokashinorge.no