Fermentert hagekompost: våren etter

Planterester, løv og annet hageavfall fra i fjor har fermentert med bokashimikrober over vinteren hos oss. Stappet i sekker og knytt igjen på sensommeren; sneglefritt og enkelt. Men har det funket? Og hva nå?

Sommeren og høsten 2018 testet vi ulike praksiser for fermentering av hagekompost med produktet Microferm i bokashihagen. Microferm er bokashimikrober i flytende form, til fermentering av hageavfall.

Les mer om Microferm
NÅ FERMENTERER VI HAGEAVFALLET
HVORFOR FERMENTERE HAGEKOMPOSTEN?
MIDRE LUKT AV NESLEGJØDSEL

Vi kjenner Microferm godt fra fermentering av husdyrgjødsel i landbruket i forbindelse med et større prosjekt vi driver med støtte fra Landbruksdirektoratets Klima- og miljøprogram: Fermentering av husdyrgjødsel 2017–19. I Sverige og ellers i Europa fermenterer også stadig flere hageeiere hagekomposten sin med Microferm. Vi hadde etterspørsel etter produktet i Norge, og ville teste ulike løsninger.

Prinsippet er det samme som for bokashifermentering av matavfall: det organiske materialet (mat- eller hageavfallet) fermenteres i et oksygenfattig miljø først. Deretter blandes det fermenterte materialet, nå «innsatt» med millioner av naturlige mikroorganismer, med jord for å bli omdannet til jord i jorden. Det fermenterte hageavfallet kan graves rett i jorden og er utmerket jordforbedring til hagen din: det tilfører jorden organisk materiale og levende mikroorganismer; og det tiltrekker seg mark og andre hjelpsomme organismer, som i sin tur legger igjen gjødsel til plantene du dyrker.

Mer om bokashikompost
HVA ER BOKASHI?
KOM I GANG MED BOKASHI
BOKASHI FOR BEGYNNERE

Allerede i 2016/17 testet vi Microferm i hageformat første gang: Vi fermentere løv og gressklipp i en søppelsekk i hagen over vinteren, og dyrket gresskar på jorden vi lagde av det fermenterte materialet neste vår. Resultatet ble bra!

Gresskar dyrket i jord iblandet løv og gressklipp fermentert med Microferm 2016/17.

Enklere metoder sommeren 2018

Oppskriften vi brukte i 2016/17 inneholder to andre produkter i tillegg til Microferm: leirmineraler og skjellsand. Selv om skjellsand kunne være nyttig for å sikre nedbryting over tid i sekken, anser vi nå begge disse produktene som unødvendige i hageformatet.

Skjellsand har til oppgave å holde pH-verdien oppe under fermenteringen slik at nedbrytingsprosessene fortsetter i stedet for å stoppe opp når materialet når lav pH og er fermentert og stabilt/ konservert, som i bokashibøtta. Imidlertid synes vi det er et poeng å redusere antall produkter som er nødvendig å kjøpe for å lage jord, og i praksis får skjellsanden lite betydning når fermentert materiale kan brukes som jordforbedring i bed og kasser med det samme, og bli til herlig kompostjord i jorden, mens du allerede dyrker på toppen.

Da prøver vi det!

Vi tar skjellsand og leirminearler ut av ligningen og får hagesyklusen til å gå opp likevel.

Fermentering i sekk

Hjemme i bokashihagen foregikk de fleste testene i søppelsekker. Uhyre praktisk: enkle å samle planterester og annet hageavfall i underveis i sesongen, og snurre igjen så materialet kunne oppbevares lufttett til vi hadde nok til å påføre Microferm og lukke sekken for fermentering. Slik funker det:

Fermentering i sekk er lettvint, sneglesikkert og veldig håndterbart. Det passer når vi høster en pallekarm eller to på en gang, eller av andre grunner har (eller har samlet opp) passe mengde hageavfall. Vi gjør det gjennom sommeren, eller vi bruker oppryddingen på høsten til å bunkre opp noen sekker med jordforbedring for våren: Da samler vi hageavfallet, gjerne litt friskt og litt vissent; eller vi raker sammen litt løv eller halm og putter det sammen med grønt hageavfall i sekken, vanner det hele godt med Microferm oppløst i vann, fyller materialet i sekken og presser luften godt ut av den før vi knyter igjen. That’s it. Til våren graver vi fermentert organisk materiale med masse levende mikrober rett i jorden før vi dyrker sesongens godsaker i bedene.

Mer om fermentering av hagekompost i sekk. Og hvorfor:
HVORFOR FERMENTERE HAGEKOMPOSTEN?

Høsten 2018 testet vi å fermentere avhøstede  squashplanter i sekk. Sneglefri minikompost og enkel produksjon av jordforbedring på stedet: sekkene satte vi på toppen av hver sine pallekarmer over vinteren, så blir veien kort når godsakene skal graves i jorden på våren.

Innholdet i sekkene våren 2019

Våren 2019. Egentlig hadde vi kanskje tenkt til å vente til mai med å åpne sekkene og bruke innholdet som jordforbedring i hagen. Slik at vi kunne være sikre på at materialet hadde fått noen uker med OK temperatur til fermentering: vi brukte svarte søppelsekker, som utnytter solstrålene godt, i tillegg har de stått i sørveggen eller til og med i drivhustunnelen; så de hadde nok fått noen gode uker både på senhøsten og i mars/april. Til sammen. Og så kom altså våren som et skudd i mars/april 2019. Midt i april sprakk vi – og åpnet de første sekkene.

Vi var litt mer spent enn vi kunne ønske. Før vinterkulden satte inn i drivhuset, hadde vi flyttet på noen av sekkene og blitt urolige av lukten vi kjente: det luktet neslegjødsel av sekkene. Utedo. Sånn stank som mange vil kjenne fra bøtter med neslevann på sommeren; det er lukten av organisk materiale som råtner. Og altså IKKE fermenterer. Kunne dette gå bra? tenkte vi da. Det lukter utfordringer fra sekkene. Mikrobekamp: mellom forråtnelsesbakterier og bokashimikrober. Kunne bokashimikrobene vinne den kampen og få til en fermenteringsprosess i sekkene likevel? Det luktet litt tvilsomt.

Fermenterte squashplanter

Den første sekken inneholdt fermenterte squashplanter og vissent jorddekke. Da vi åpnet den i april 2019, luktet materialet … ingenting?! Friskt, fuktig, «grønt» på en måte, og litt jord. Men ingenting så ut som jord: akkurat som det fermenterte matavfallet i bokashibøtta ser hageavfall fortsatt ut som hageavfall. Men materialet hadde falt sammen mye; det var en slunken sekk vi åpnet, med en grønn, sammensunket, uomdannet masse. Det så «bra» ut. Bra å mate årets tomatbed med.

Løv og gress

Den neste sekken inneholdt fermentert løv og gressklipp. Dette minnet enda mer om å åpne en bokashibøtte som har stått noen uker: ingenting hadde skjedd rent visuelt. Lukten var frisk her også, veldig svak. Men vi kunne kjenne en lett lukt av Microferm. Topp materiale å blande i jorden i hagen: gir fin-fin struktur til jorden også.

I Sofienbergparken i Oslo har de mengder av gressklipp og løv på høsten, og en spiselig hage som trenger gjord og gjødsel. Før brukte de store resurser på å kjøre bort gress og løv på sommeren og høsten, og en da flere ressurser på kjøpe jord og gjødsel på våren. Høsten 2018 fermenterte de løvmaterialet med Microferm i parken i stedet, i store bokashistakker. Våren 2019 lager de jorden sin selv i Sofienbergparken!

Les mer om
BOKASHI I PARKEN

Fermentert halmballhage

Våren 2018 hadde vi bygd halmballhage i bokashihagen. I løpet av den rekordtørre sommeren måtte vi gi opp å vanne den slik som vi hadde lest at vi burde, og trodde av halmen var knusktørr tvers igjennom da høsten kom. Det var den ikke! Vi satt igjen med masse flott materiale, gjennomtrukket av gjødselvann av ulike støpninger. Mye brukte vi til jorddekke og jordforbedring på sensommeren, men vi hadde også en god haug igjen å dynke med Microferm og fermentere da høsten kom.

Den delvis nedbrutte halmen fra halmballhagen vannet vi godt med Microferm og fermenterte under presenning som vi tett godt rundt etter beste evne. Det ble en liten bokashistakk i hagen. Spennende! Da vi åpnet stasen i april 2019, så materialet som ventet ut omtrent som da vi pakket det inn; luktet lite, eller bare svakt syrlig av Microferm, og kjentes fin-fint å kunne fylle bed og pallekarmer med på våren.

I jorden med det!

Når du behandler hagekomposten med bokashimikrober/ Microferm blir det altså ikke jord i første omgang. Microferm omdanner ikke hageavfall til jord. I stedet lager du jordforbedringsmateriale, fullt av nyttige mikroorganismer, som blir til jord raskere enn det ellers ville blitt, når du blander det med jord/ graver det i jorden.

Slik ble hageavfallet fra 2018 en del av våronna i kjøkkenhagen 2019. Fermentert med Microferm over vinteren, og rett i jorden neste vår: både squashplanter, gressklipp og løv og en masse andre planterester og hageavfall.

Men hva med ugresset? En del av grøntavfallet i enhver hage er sånt som vi ikke har lyst til å spre: ugress av ulike slag. Vil ugressfrø og -røtter dø under fermenteringen i sekk eller binge? Nja. Det kan vi ikke garantere. Noe ugress vil nok dø enten av mangelen på lys eller luft eller av den lave pH-en under fermenteringen. Annet vi ha vanskelig for å spire når du graver det fermenterte materialet dypt i jorden for omdanning. Men ugress er forskjellig, svært gjenstridig rotugress som kveke for eksempel, tåler mye. Vi bruker nesten alt likevel: kveke og slikt lar vi gjerne ligge og tørke på steinhellene før vi fermenterer det. Det er kanskje en sjanse å ta, men vi vurderer gevinsten som større enn risikoen hos oss.

Fermentert hageavfall ser ut som … hageavfall, men har med seg milioner av Effektive mikroorganismer ned i jorden, som både vil berike jordlivet og bidra til raskere omdanning av hageavfallet.

Få flere bokashi- og dyrketips i bokashi nyhetsbrev!

Fermentering med presenning/ binge

I Årvoll parsellhage i Oslo har de fermentert mye mer hageavfall med Microferm enn vi har gjort. De har et supert system med flere sorteringsbinger for hageavfall og en hjemmesnekret fermenteringsbinge av paller trukket og tettet med tykk plast på innsiden. I denne fermenterer kompostgruppa materialet ved hjelp av Microferm, og så kan alle parsellantene hente ut prima jordforbedringmateriale til parsellene sine fra den felles fermenteringsbingen når de trenger det.

Les mer om
BOKASHIKRETSLØPET I PARSELLHAGEN

Fermenteringsbingen på Årvoll. Her fermenteres parsellantenes hageavfall med Microferm hele sesongen.

Etter noen uker kan parsellantene hente ut jordforbedring til plantekassene sine: avfall inn, ressurser ut.

Fermenteringsbinge i bokashihagen

Betingelsene for fermentering i en slik binge, eller i en tynn søppelsekk i drivhuset eller i hagen, blir ikke like kontrollerte og optimale som i en spesiallaget bokashibøtte. Det blir ikke like tett og temperaturen vil aldri ligge jevnt på 18–25 grader. (På vinteren fryser materialet naturligvis!) Derfor gir vi det mer tid. I bokashibøtta tar fermenteringen to uker; når du fermenterer hageavfall med Microferm, anbefaler vi å gi det 6–8 uker på sommeren. Eller la materialet stå over vinteren, slik at det blir noen uker med OK temperatur både på høsten og våren. Det er ingen eksakt vitenskap dette, man får bruke litt skjønn.

I år har vi lyst på en bingeløsning a la den på Årvoll. Vi trenger ikke så stor; kanskje vi lager noe av pallekarmer med lokk, trukket med byggeplast på innsiden. Kanskje samler vi likevel materiale i sekker som kan snurres igjen underveis, eller vi legger en presenning i bingen som kan pakkes tett rundt hageavfallet gjennom sommeren. Og så påfører vi Microferm far tid til annen under sesongen. Vi får se. Blogg kommer!

Er du interessert i Microferm? Bestill her.