Frodig første sommer

Det er spennende og litt nervøst å dyrke et nytt sted i helt nyanlagt kjøkkenhage: vil jorden vi har forberedt «gi» nok? Hvordan er egentlig mikroklimaet akkurat her? Klarer vi å ha kontroll på vanning og skadedyr? 

Jaaaa!! Se så fint det er blitt! Bare 5–6 uker etter at vi laget ny kjøkkenhage med bokashi, rett på gressplenen, og plantet ut og sådde grønnsaker i de nye bedene, er det fantastisk frodig i den nye bokashihagen. Vi er så lettet! Noen snegler har det vært på mangold og salater, og litt larver. Mens ruccola, grønnkål og brønnkarse har klart seg fantastisk bra mot kålmøllen; under fiberduk som holdes oppe av plantestøtter.

Og nå sår vi så det suser igjen; det er leeeenge igjen av sesongen! Er du sugen på å lage kjøkkenhage på en del av gressplenen i hagen? Det er slett ikke for sent! Slik gjør du:

SLIK LAGER DU KJØKKENHAGE MED BOKASHI

Se hvordan vi lagde kjøkkenhage på gressplenen i en tradisjonell norsk hage med mye plen; hvordan vi utnyttet gresstorva uten å få bedene gjengrodd av gress, og hvordan vi bruker bokashi på ulike måter når vi lager nye bed i hagen:

HAR GRESSPLEN. VIL HA KJØKKENHAGE: SLIK GJØR DU

3 MÅTER Å BRUKE PÅ BOKASHI PÅ NÅR DU LAGER KJØKKENHAGE

Første sommer i den nye kjøkkenhagen

– Det tar tid å bygge god jord, sa vi til den lille familien med den nye kjøkkenhagen, mens vi lempet på med ensilasje, tang og bokashi i bedene, og tenkte «dette MÅ jo bli bra?!». Inni oss.

– Jord er prosess, sa vi. Og krysset fingrene i det stille for at det ville bli masse godt å høste allerede første sesong i kjøkkenhagen. Fra bokashijorden. Det er jo så viktig for motivasjonen og gleden! For prosessen.

Rundt St.Hans 2019 sådde vi og plantet ut første ladning med grønnsaker i den splitter nye kjøkkenhagen. Noe hadde vi for-sådd i pluggbrett og gamle jordbærkurver: grønnkål, mangold, squash, agurker, ringblomster, sukkererter, små salater (ulike sorter) og litt basilikum. Men alt dette kunne vi også ha direktesådd, og mye av det sår vi på ny nå i juli/ august. Andre grønnsaker sådde vi direkte i de nyanlagte bedene: reddiker, dill, kinesisk gressløk, ruccola, brønnkarse og feldsalat/ vintersalat.

– Og så må dere bare vanne, sa vi til familien og takket for oss. – Masse. Særlig reddikene. Mye mer enn dere tror.

Okay! Vann skal bli. Magnus (3) hjelper til i den nye kjøkkenhagen.

Snegler, larver og maur

Bare et par uker senere, har mangolden vokst såpass at Marit og Andrew kan knipe et par blader og frese i panna til kvelds. Mangold er kjempegodt! Men det er det flere som synes, kan Marit melde: Det er store hull i mangolden, og noen av småsalatene er neste borte. Basilikumen på friland også (de i pallekarmene på utsiden har klart seg bedre). Dessuten er de plaget av maur i bedene!

Vel, snegler og larver må plukkes. Det finnes  f.eks. pellets (ferramol) og nematoder (Nemaslug) å få tak i mot snegler, som er fine å ta i bruk. Men du må nok likevel plukke. Heldigvis er ikke problemet massivt i den nye kjøkkenhagen. Det er til å leve med. Larver sitter gjerne på undersiden av bladene, og kan være vanskelige å se. Men de oppleves kanskje som litt mindre ekle når du får øye på dem? Klemmes i stykker og vekk med dem.

Maur i jorden slipper man heldigvis å plukke en-og-en. Vi kjenner ikke til at maurene er spesielt interessert i bokashi, men har av og til maur i jorden her hos oss også, både i bokashijord og ellers. Vi har pleid å vanne vekk mauren. Den dukker ofte opp der hvor det blir litt tørt. Send ut Magnus med slangen! Gi maurene en skikkelig omgang med vann flere dager på rad, så pleier de å bli borte.

De første grønnsakene

Men det gror! Det gror! Bare 4–5 uker etter at frø og småplanter kom i jorden, nyter familien grødene fra den nye kjøkkenhagen. O lykke! Både mangold, salater, agurker og sukkererter, som alle ble plantet ut som spirer og småplanter midtsommers; og dill, ruccola, brønnkarse og reddiker – som ble direktesådd på samme tid – gir masse godt å spise mot slutten av juli.

21. juli 2019 sender Marit oss dette bildet fra kjøkkenhagen. Det er gått mindre enn én måned siden vi sådde frøene. Ut og så reddiker, folkens! Husk: Reddiker trenger masse vann for å bli fine og gode. – Bra jobba, Magnus!

Når vi besøker kjøkkenhagen igjen i slutten av juli, er også de første agurkene og sukkerertene spiseklare, og den første fine squashen er på vei (det har vært en treg squash-sesong hos oss også, men julivarmen har satt fart på sakene).

Under grønnkålen vokser en hel skog av herlig brønnkarse og ruccola. Store mengder, som har holdt seg utrolig bra mot sommerens kålmøll. Kålmøllen er ellers vanskelig å håndtere, synes vi: den kommer gjerne i store svermer, og kan legge eggene sine gjennom fiberduker og kålnett dersom duken blir liggende nedpå bladene. Larvene spiser alle såkalte korsblomstrede plantevekster: kålvekster, innbefattet broccoli, ruccola, reddiker, pak choi og brønnkarse. Faktisk foretrekker den ruccola og brønnkarse fremfor for eksempel grønnkål hvis den får velge. Sånn sett kan man beskytte grønnkålplantene noe under duken, ved å så brønnkarse og ruccola rundt føttene deres. Men i den nye bokashihagen, har altså alle disse godsakene klart seg fantastisk bra.

Mer om kålmøll:
ERFARINGER MED KÅLMØLL
TUREX MOT KÅLMØLL I NORGE?

Små spor etter kålmøllarver på ruccola under fiberduken, men alt-i-alt har den klart seg kjempebra. Og den smaker himmelsk.

Beskyttelse fra dag 1! Allerede da vi anla bedene og plantet ut små, små grønnkålplanter og sådde ruccola og brønnkarse rundt føttene deres, satte vi opp plantestøtter og trakk nettinggardin (gardinen LILL fra IKEA) over, for å beskytte mot larver av kålmøll, kålfluer og kålsommerfugl. Kål er populært! Det er viktig at nett eller duk løftes godt opp fra plantene dersom beskyttelsen skal fungere optimalt.

Høysommer: Nå sår vi igjen

I slutten av juli er vi tilbake i kjøkkenhagen vi bygde rundt midtsommer. For å gjøre de siste snekkerarbeidene på innhegningen, for å spise lunsj på terrassen og for å så! Vi seriedyrker med bokashi i den nye bokashihagen også, naturligvis. Og det er på høy tid å begynne og så for høsten, og for eventuell overvintring av planter. (Det er ikke noe drivhus i overvintre planter i her, men kunne vært moro å forsøke å overvintre noen mangold- og spinatplanter, og litt vintersalat i de sørvendte drivbenkene. I alle fall i en av dem; vi må spare et par for å vinterså i også.)

På bildet over har vi planlagt hva vi skal så i hvilke kurver. Gamle jordbærkurver og andre grønnsakskurver med hull i bunnen, fra butikkenes grønnsaksdisker, er supre å så i! Vi sparer alltid på dem – perfekt med gjenbruk i kjøkkenhagen. Vi skal så beter – både røde, hvite og stripete (polkabete) – pak choi, mini pak choi, spinat, ruccola og pipeløk (for neste år – den er flerårig og tåler mye kulde, så bør klare å etablere seg tilstrekkelig på tiden som er igjen før frosten kommer, til å gi tidlige vårløker neste år).

Kommer betene til å rekke å gi frukter i år? Det kommer kanskje litt an på høsten vi får, men den sjansen er verdt å ta. Beter kan tåle litt kjølige temperaturer, og oktober kan jo bli knallfin! Den sjansen vil vi ikke gå glipp av. Men for sikkerhets skyld «bredsår» vi også noen kurver med blandede betefrø. Dem skal Marit og Andrew bruke bladene av i salater. Babyleaf av beter er noe av det lekreste som fins!

Marit vanner gamle jordbærkurver med nysådde frø i, i skyggen, på vannbrett som kan fylles kaldt vann i varmen.

Men det er varmt! Egentlig altfor varmt til å så en del grønnsaker. Særlig salater spirer dårlig i over 20 grader (for ikke å si 30 som vi har hatt de siste dagene!), så de venter vi litt med. Resten forsøker vi å så nå: i jord hvor vi blander inn ganske mye perlite, et vulkansk materiale som gjør jorden med luftig og holder godt på fuktigheten. Jorden vi kjøpte til den nye hagen, er litt tung, og den pakker seg for hardt til å være veldig godt egnet som såjord, tror vi. Men sammen med perlite har vi fått gode resultater på tester vi har gjort.

Jordbærkurvene vi har spart på for å så i, plasserer vi på vannbrett som kan fylles med kaldt vann, det hjelper mot varmen og fordampingen den fører med seg, og så setter vi dem i skyggen. Brettet med kurver hvor vi har sådd korsblomstrede vekster, ruccola og pak choi, pakker vi dessuten stramt inn i fiberduk: det beskytter små spirer mot kålmøll, og bidrar dessuten til å holde på fuktigheten. Den fordamper jo ellers lett i varmen, så frøene må vannes og vannbrett fylles ofte.

Les også
FLERE TIPS FOR Å SÅ I SOMMERVARMEN