Men halmballhagen var ikke tørr!

Våren 2018 bygde vi halmballhage i bokashihagen. Vi dynket den med vann og flytende næring på våren, som vi hadde lært. Så kom tørken, og vi måtte gi opp hele prosjektet. Jordbærplantene vi hadde satt ut, klarte seg på mirakuløst vis, men halmballene tørket inn. Trodde vi.

En halmballhage består av firkantede, hardpakkede halmballer som vannes godt og «lades» med vann og flytende gjødsel jevnlig over minimum et par uker. Da kjører komposteringen av halmballene i gang. De hule halmstråene lagrer på væsken og næringen du tilfører, og du kan dyrke nesten hva som helst i bare bittelitt jord på toppen. Mens halmballene blir til ny jord under.

Mer om å bygge halmballhage
Lag en halmballhage

Halmballhagen skal vannes raust, både jevnlig i noen uker før du begynner å dyrke i den, og noen ganger i løpet av sommeren. Den skal dynkes og spyles med hageslangen. Men i 2018 ble det forbudt å vanne med slange i mai her vi bor, og brønnen vår gikk tørr i juni. Vi måtte prioritere knallhardt, og halmballhagen røyk tidlig på grunn av slangeforbudet. Vi satset på at jordbærplantene vi hadde plantet ut, ville holde seg i live så vi kunne flytte dem på høsten og få flere bær neste år. Noen komposteringsprosess så vi lite til:

Slik gikk det med halmballhagen

Flytting fra halmballhagen

I september ble nye bedene vi hadde tenkt til å lage jordbærbed av, ledige. Det var tid for å flytte jordbærplantene. Vi hadde knapt kastet et blikk på halmballhagen de siste par månedene, og ble gledelig overrasket over hvor friske og sterke plantene så ut! De hadde gitt veldig moderat avkastning denne sommeren, men det er jo ikke så uvanlig for førsteårs jordbær, og i alle fall ikke for første års jordbærplanter som ikke får vann, skulle vi tro.

Halmen skulle vi alltids få bruk for, selv om den var tørr. Halm er fint å fylle i bunnen av nye bed, bruke som jorddekke eller mate jorden i gamle pallekarmer med for å tilføre organisk materiale og få fin jordstruktur til neste år.

Flyttedag i halmballhagens lille jordbæråker. Det gikk lett å sette spaden i halmen for å løfte opp jordbærplantene. 

Halmballhagens hemmelighet

Kjemperessurs i hagen!

Så hva gjør vi men det fine halm-materialet under høstonna? Vi lager jord av det som vi pleier: under jorden, i jorden eller oppå jorden i bed og pallekarmer.

Noe bruker vi sammen med hageavfall, løv, tang  og bokashi til å fylle på vekstplassene «nedenfra» når vi piffer opp jorden med organisk materiale og bunkrer jord for nye prosjekter.

Noe blander vi i jorden i plantekasser, pallekarmer og dyrkekar (bildet over) hvor vi har fylt på med bokashi og annet organisk materiale og lagt et godt lag jord på toppen. Der skal vi typisk plante ut sommersådde planter som klarer seg godt utover høsten, eller overvintre planter for neste vår.

Og noe bruker vi som jorddekke, rundt nyinnflyttede jordbærplanter i kjøkkenhagen, for eksempel:

På bildene under har augustsådd mizuna (som vi spiser opp nå på høsten) fått jorddekke av delvis nedbrutt halm. Det har også mangold i ulike stadier (som er flyttet inn for overvintring i tunnelen; i oktober/november klipper vi dem ned og dekker dem til for vinteren) og store og små grønnkål, som vi også gleder oss til å spise av gjennom vinteren: