Har plen. Vil ha kjøkkenhage

Har du lyst til å lage kjøkkenhage på en bit av gressplenen? De aller fleste norske hager består av en god del plen. Den er et utmerket utgangspunkt for å anlegge en frodig kjøkkenhage. 

Marit, Andrew og lille Magnus (3) flytter ut av byen og inn i hus med stor hage: 1,7 mål tomt med nydelige gamle epletrær, noen bærbusker og plen. Masse plen. Den lille familien lager allerede jord og gjødsel av matavfallet sitt med bokashi og ønsker seg kjøkkenhage.

– Vi ser sånn frem til å dyrke egen mat, forteller Marit. – Både er det praktisk, det smaker bedre, og vi kommer til å kaste mindre mat ettersom vi bare plukker det vi trenger til måltidene.

Men hva gjør man for å komme i gang? Hvordan gjør man for å utnytte jordsmonnet uten at grønnsaksbedene gror igjen av gress fra plenen?

Da vi bygde kjøkkenhage i bokashihagen i 2015, var utfordringen at naturtomten vår består av fjell og et tynt lag skogsjord. Det VAR ikke noe særlig jordsmonn å dyrke i der. Vi bygde kjøkkenhage av pallekarmer og fylte dem med masse organisk materiale som kan bli til god jord over tid, og med jord som vi hadde kjøpt eller lagd med bokashi. Siden da har vi fortsatt å bygge god jord i pallekarmene: med bokashi og jorddekke og ved å fylle på med organisk materiale år for år. Jord er en prosess. Den blir aldri ferdig.

Familen har fått stor hage, med plen og frukttrær. På den solfylte plassen mellom epletrærne ønsker de seg kjøkkenhage.

Når utgangspunktet er gressplen, blir teknikken litt annerledes. Men prinsippet er det samme: bokashi og annet organisk materiale skaper en rik og levende jord.

Kjøkkenhage er både matglede, skaperglede og arbeidsglede, året rundt om man vil.
– Vi gleder oss masse til å være ute med hendene i jorden og aktivt være en del av årets syklus i kjøkkenhagen, smiler Marit.

Vi må legge opp til litt vinterdyrking også. Det er klart.

De to hagene har forresten en felles utfordring også: rådyr. Rådyrene hadde allerede fast tilholdssted under de gamle epletrærne da familien kom flyttende. Det var ingen bønn: også kjøkkenhagen på plenen måtte beskyttes mot rådyr med en innhegning. Vi tok utgangspunkt i designet fra 2015, og tilpasset litt.

Marit og ektemannen Andrew elsker å jobbe ute, og gleder seg til å få på plass kjøkkenhagen. Egendyrket er best!

– Det betyr mye for oss at Magnus får vokse opp med å være en del av oppgavene i kjøkkenhagen og få gleden av å se ting vokse og gro, legger Marit til.

Det er både veldig moro og veldig lærerikt å være med og dyrke mat. Og så smaker det så godt!

Tenke det, ønske det …

På skissen vi laget i forkant, måler kjøkkenhagen 5 x 8 meter. Den har drivbenker (som også er bokashi jordfabrikker) på utsiden av innhegningen, mot sør, hvor omdanningen av bokashi kommer raskt i gang på våren, og vintersådde frø spirer tidlig, tidlig i vårsola. Drivbenkene har jo lokk som beskytter mot rådyrene, så de kan fint stå på utsiden. Når kjøkkenhagen er ferdig, ligner den ganske mye på skissen, faktisk. Bare finere!

De tidlige forberedelsene innebærer også at vi lager bokashi til den nye hagen, så mye vi kan. Og fermentert neslevann: nitrogenrik gjødsel laget av brennesle, bokashimikrober (Microferm) og vann. Dessuten gjør vi noen viktige avtaler lokalt: Gode venner går med på å donere noen ekstra bokashibøtter til prosjektet (det er gull!), og så får vi en ødelagt ensilasjeball (traktoregg som ikke kan brukes til dyrefôr) fra et ridesenter ikke så langt unna, hos lokalavisens redaksjon får vi fylle opp bilen med returaviser, og en lokal trefeller lar oss hente treflis nesten gratis fra «lageret» i skogen. Så mye lokale ressurser!

Vi sår også frø i pluggbrett, for å ha en del småplanter å sette ut når kjøkkenhagen står ferdig. Slik vinner vi litt tid, og grønnsakene kan begynne å vokse før den endelige vokseplassen i kjøkkenhagen engang er påbegynt.

Vi er klare! Dagen etter overtakelse av huset, rykker vi inn og starter prosjekt «Kjøkkenhage med bokashi på plenen».

1. Planlegging og forberedelser

Det første vi gjør, er å måle og sette opp hyssing slik at vi tydelig ser hvor vi vil at kjøkkenhagen skal ligge, og hvordan bedene skal ligge i kjøkkenhagen. Vi bruker teltplugger og sånne bøyler som er til å feste fiberduk med, og spenner opp hyssing rundt omkretsen av hele kjøkkenhagen (innhegningen) og omkretsen av bedene. Så kan vi justere og rette opp slik at plasseringen blir naturlig og optisk tilpasset de omkringliggende elementene i hagen.

I møte med terrenget blir kartet noe justert: de ytre målene på kjøkkenhagen blir 7,5 x 5 meter. På dette arealet forbereder vi tre langsgående grønnsaksbed. De to ytterste blir 1 m brede, og skal romme doble rader med grønnsaker; mens det midterste måler 1,5 meter i bredden. Dette bedet kan vi jobbe i fra begge sider, og vi satser på å kunne ha tre rader grønnsaker hvis vi vil. Det ene side-bedet blir litt kortere enn de andre. I det ene hjørnet av kjøkkenhagen-to-be er det nemlig anlagt et rundt bed fra før, hvor det vokser markjordbær og noe som ser ut til å være første års bringebærbusker. Bringebær gir bær på andreårs greiner, så vi får ikke smakt på bærene i år. Men de kan jo være verdt å ta vare på? Marit og Andrew kommer helt sikkert ikke til å ville ha bringebærbusker inne i kjøkkenhagen: bringebær har røtter som sprer seg enormt og tar fullstendig over alle andre bed i ganske stor omkrets. Så bringebærbuskene må ut. Men vi bestemmer oss for å flytte dem først til neste år, slik at vi kan se hva som kommer på dem først. Når bringebærene har fått ny vokseplass, kan vi eventuelt forlenge det siste bedet også, eller lage en liten urtehage i det eksisterende runde bedet.

2. Snu gresstorva!

Mens hobbysnekkeren begynner å slå ned konstrukksjonsvirke til innhegningen, begynner vi å lage grønnsaksbed. Trikset når du skal anlegge kjøkkenhage på plen, for

1) å unngå at gresset vokser opp i grønnsaksbedene, og
2) å kunne utnytte biomassen og jordsmonnet som gresstorv og jordlaget under utgjør,

er å snu gresstorva! Altså det øverste laget av jorden, der gresset gror og har røttene sine. Da blir gresset liggende med vekstretningen nedover. I tillegg er det lurt å lage en liten luftspalte mellom gressplenen og den snudde gresstorva i bedet; det sikrer ytterligere mot at gresset på sidene vokser inn i bedene.

Når vi har markert med hyssing hvor bedene skal ligge, starter jobben med å snu gresstorva i bedene.

Det er tung jobb å spa gresstorv når jorden er leirholdig og ganske tett. Slik er jorden i hagen til Marit og Andrew. Men leirholdig jord er fin å dyrke i, den holder godt på vann og næring. Og vi ser en god del feite meitemark når vi spar gresstorv. Det er bra!

Først løfter vi all gresstorva innenfor hyssingmarkeringene ut av bedene. Deretter legger vi den tilbake opp ned, og lar det være igjen en spalte på 4–5 cm mellom snudd gresstorv og plenkanten rundt bedet.

Dermed får vi overskudd av gresstorv. Det er kjempebra! Den skal vi bruke til å fylle de doble pallekarmene som skal bli drivbenker og/eller jordfabrikker på sørsiden av kjøkkenhagen. Se nedenfor.

Her har vi løftet ut gresstorv i store blokker, og så legger vi blokkene tilbake igjen opp ned i bedene.

3. Papp og aviser

Men det skal antakelig mer til for å sette en stopper for vel etablert og frodig gress i god jord. Derfor dekker vi nå bedene (og luftspalten og gjerne 15–20 cm utenfor denne igjen også) med et tykt lag papp og aviser.

Avisene stenger ute lyset og tar kvelertak på gresset. Med tiden vil de imidlertid løse seg opp og bli borte, og da kommer bedene og plantene som vokser i dem i kontakt med den fine jorden med alle markene under avisene.

Mange lurer på om trykksverten inneholder giftstoffer som ikke er bra å få i matjorden? Dette forsøkte vi å lese oss opp på for noen år tilbake og ble da fortalt at nordiske aviser har fjernet alle farlige stoffer i trykksverten de bruker, for flere år siden. Det skal være helt trygt å bruke aviser i bunnen av bedd og pallekarmer i Norge.

Hos lokalavisen Akershus amts tidende fikk vi hente bunkevis med returaviser; Marit la ned setene og fylte opp bilen. Det skal et tykt lag til for å kvele gjenstridig gress/ ugress, gjerne 3–4 aviser tykt. Vi trengte (og fikk!) mengder. Takk, Amta!

Bedene er dekket med tykke lag pappkartong og aviser.

4. Organisk materiale. Massevis.

Oppå avisene bygger vi nå våre bed i høyden. Vi har ikke så mye jord, og vil helst kjøpe så lite som mulig av det, men vi har skaffet mye flott organisk materiale som kan BLI jord. Kjempefin jord!

Organisk materiale å bygge grønnsaksbed av kan være hageavfall, gressklipp, halm, tang, husdyrgjødsel, ensilasje, mer eller mindre nedbrutt kompost, og sikkert en del annet. Vi har: ensilasje, tang og gammel hagekompost med delvis nedbrutt løv, epler og annet hageavfall. Vi har litt gressklipp også, men det sparer vi for å bruke til jorddekke til slutt.

Ensilasje. Fra et ridesenter på en gård i nærheten har vi fått en ødelagt ensilasjeball (traktoregg). Det er gått hull på plasten og høyet har begynt å mugne. Det kan ikke brukes til fôr til hestene, men er perfekt både til å lage bed av og til å bruke som jorddekke rundt plantene til slutt.

Nå kjører vi ut et tykt lag med ensilasje oppå avisene. Og tråkker det lett sammen.

Tang er en kjemperessurs i kjøkkenhagen, for den som har tilgang på slikt. Det har vi.

Tang kan brukes både som grunngjødsling/ jordforbedring og som jorddekke. Vi pleier å «mate» jorden i kjøkkenhagen med organisk materiale vår og høst, og gjerne innimellom avlingene i sesongen også. Bokashi og tang er faste innslag på menyen for jorden i hagen hos oss. Nå tar vi med ungene på stranden, bader og henter hjem 12–15 store poser med tang. Vi gidder ikke skylle den en gang, bare legger den på, oppå ensilasjen.

Tang gir både næring og struktur og blir flott matjord.

Hagekompost. Alle gamle hager har en hagekompost. Eller i alle fall et sted i hagen hvor eierne har bestemt seg for å kaste all kvist og kvast og hageavfall, og se en annen vei.  Denne hagen har også det. En stor haug. Dessverre består den aller mest av kvist (ikke uvanlig det heller), men det er likevel litt å hente: delvis nedbrutt løv, gressklipp, planterester og gamle epler.

Vi krafser og spar ut det vi kan finne og legger det oppå tangen i bedene.

Den gamle hagekomposten byr på delvis nedbrutt materiale på vei til å bli herlig kompostjord. Man tager hva man haver.

5. Jord på toppen

Til slutt kjører vi på jord. Jordtypen er Hage-mix som vi har bestilt fra Grønn vekst: vi beregnet 15 cm jord på toppen av bedene, men misset at beregningskalkulatoren oppgir høyde for «komprimert» jord, men volum for ukomprimert jord, og fikk mye mer jord enn vi behøver. Og det selv om vi skal ha jord til drivbenker og krukker også. Det gjør ikke så mye, vi trenger alltid jord – til jordfabrikker og til nye prosjekter i hagen.

Hage-mixen består av inntil 30 % kompostert park- og hageavfall. Det er jo fint. Men den oppleves likevel som litt tung og «grå», synes vi. Hage-mixen er et utgangspunkt for å lage seg god matjord i kjøkkenhagen, men den trenger organisk materiale. Det får den hos oss. Vi har forberedt en seng av ensilasje, tang og kompost, og vi har bokashi. På toppen skal vi dessuten dyrke grønnsaker med jorddekke.

6. Bygge innhegning

Meanwhile, på utsiden … Mens vi bygger bed, holder hobbysnekkeren på med sitt denne helgen. Og bygget reiser seg. Til innhegningen rundt en kjøkkenhage på 5 x 7,5 meter går det med rundt 500 løpemeter 11 x 39 mm impregnerte lekter, og 70 løpemeter konstruksjonsvirke på 48 x 48 mm. Impregnert det også. Til drivbenker og jordfabrikker mot sør skaffer vi åtte pallekarmer og to drivbenktopper. Som en start.

For å unngå at innhegningen rundt kjøkkenhagen blir som en kjedelig og stor «vegg» i hagen, eller en ballbinge, foreslår hobbysnekkeren å «åpne» konstruksjonen litt mot huset og lage en bue ved inngangen til kjøkkenhagen, på den siden som vender mot huset. Det høres kjempefint  ut og hageeierne stemmer for!

Inngangspartiet buer innover og «åpner» konstruksjonen mot huset og resten av hagen. Hageeierne planlegger et flott inngangsparti med krukker og doble dører inn til kjøkkenhagen. Hobbysnekkeren har igjen å lage dører og sage av stolpene  i høyden. Kjøkkenhagen får også en enkel dør på motsatt kortside; det er viktig for at den skal oppleves som en praktisk arbeidsplass. Man må kunne gå inn og ut og komme til drivbenker og hagen forøvrig fra begge sider.

Snekkerbarn. Gi unga verktøy! Det er moro å få være med, og ikke farlig med skikkelige verktøy hvis barna lærer noen få viktige prinsipper og får tett oppfølging.

Oooops! Men man må tåle noen uhell når ivrige barnehender får snekre kjøkkenahge på ordentlig. Snekkerepappa’n ser litt betenkt ut, men tar det pent:-)

Innhegning mot rådyr, men FOR trivsel i kjøkkenhagen. Kjøkkenhage med innhegning blir et flott uterom i hagen. Under kålnettet (egentlig gardinen LILL fra IKEA) vokser grønnkål, ruccola og brønnkarse – alle må beskyttes mot kålmøll, kålsommerfugl og andre kålinsekter. Helt til venstre skimtes drivbenkene på utsiden, som får stå med vidåpne lokk og lufte seg på varme sommerdager.

7. Drivbenker mot sør

På sørsiden av kjøkkenhagen setter vi opp drivbenker, doble pallekarmer med lokk som skråner mot sør og fanger opp mest mulig av vårsola neste år. Der skal vi dyrke varmekrevende grønnsaker som basilikum på sommeren, så salater på sensommeren som vi kan spise av helt frem til jul, og vinterså  frø på frossen jord i januar og februar, så vi får spinat og salat tidlig, tidlig på våren. Én dobbelkarm holder vi av til jordfabrikk foreløpig, familien trenger et sted å blande fermentert bokashi og jord, og lage bokashi kompostjord.

I sørveggen står pallekarmer med urter, bokashi og godsaker for sommeren og høsten.

Vi lager drivbenker av to av pallekarm-kassene i sørveggen foreløpig: i den ene har vi satt stiklinger av basilikum, som gjerne vil ha det varmt og godt, og reddiker, som vokser raskt og overlater plassen til nye planter eller frø om noen uker. Da vil det være sensommer, og passende å så for eksempel spinat eller mini-pakchoi. I den andre har vi sådd massevis av feldsalat/ vintersalat, som vokser langsomt, men tåler kjølig vær veldig godt. Kanskje sår vi noen i pluggbrett også, som kan settes ut i drivbenken når vi har spist opp salaten som står der, eller vi bare klipper ned plantene i drivbenken etterhvert som vi høster dem, og tester om det går an å overvintre småplanter av vintersalat i drivbenk.

De doble pallekarmene uten lokk, er familiens jordfabrikk foreløpig. Den er gjort klar med et lag jord i bunnen, oppå avisene, og et «lokk» av ensilasje. Mest for at ikke jorden skal ligge helt bar. Men familien tenker å skaffe et enkelt lokk. Ettersom det ikke skal være lufttett lokk på en jordfabrikk (det er tvert i mot veldig viktig at det er god lufting), har vi forberedt to plankebiter som skal få ligge mellom kassen og lokket, og noe tungt som kan ligge oppå lokket igjen: då får vi god lufting, samtidig som lokket ikke blåser bort når høstvinden kommer.

I den siste, enkle pallekarmen har vi bare satt ut noen urteplanter donert fra bokashihagen. De måtte i jord! Og utvalget er slike planter som rådyrene ikke spiser: lavendel, mynte, timian og oregano. Så de kan godt stå der ubeskyttet til Marit og Andrew finner ut at de trenger en drivbenk til, eller har laget seg urtehage et annet sted i hagen og ønsker å flytte dem dit.

Pallekarmer på plen: slik gjør vi

Vi vil at pallekarmene skal stå rett på bakken, slik at marker og mikroliv fra jorden under kan bidra til flott matjord i pallekarmene. Men vi har ingen erfaringer med den lokale faunaen og vil IKKE at vånd og grevling skal grave seg inn i pallekarmene nedenfra (grevling og vånd er i tillegg til rev og unge hunder de dyrene som er mest kjent for å være interessert i bokashi). Derfor stifter vi hønsenetting i bunnen.

Doble pallekarmer rommer 400 liter jord. Det er mye, og vi vil gjerne slippe å kjøpe/ bruke så mye kjøpejord. Ettersom vi har gresstorv igjen, bruker vi den.

I stedet for å grave opp og snu gresstorva, som vi gjorde i frilandsbedene, legger vi nå overskuddstorva opp–ned i bunnen av pallekarmene. Gress mot gress, altså.

Drivbenker på plenen: Pallekarmer rett på bakken, hønsenetting i bunnen og snudd gresstorv nederst: gress mot gress.

Same procedure. Akershus amts tidende i et tykt lag oppå gresstorva.

Oppå den snudde gresstorva fortsetter vi som før: med papp og aviser. Et tykt lag for å kvele gress/ ugress nedenfra.

Sånn. Nå har vi fylt halve pallekarmene/ drivbenken med brukt biomasse som kommer til å bli fin-fin jord når gresset har mistet vekstkraften. Resten skal vi fylle med jord og bokashi og legge gressklipp og ensilasje som jorddekke på toppen.

Glad hageeier fyller trillebårlass med jord i pallekarmene og drømmer om fersk basilikum. I jorden skal vi blande inn godt med bokashi, før jorddekke og planter/ frø. Når vi sår med jorddekke, skyver vi dekket til side og lader rader av bar jord som vi sår frøene i. Når plantene blir store nok, trekker vi dekket forsiktig inntil plantene, så de får fuktig og levende jord å vokse i.

Bokashi, planter, frø og jorddekke

På kort tid og med enkle midler har vi anlagt en fin liten kjøkkenhage rett på plenen. Nå skal det blandes inn bokashi i den nye kjøpejorden, det trenger den. Og så skal vi dekke jorden med et tykt lag jorddekke: gressklipp og ensilasje. Deretter planter vi ut småplanter fra pluggbrettene, og da får vi bruk for neslegjødsel og bokashivæske som vi har samlet på og forberedt. Også så skal vi direkte så frø i den nye kjøkkenhagen. Det blir så stas!

Vi skal også dekke gangene i kjøkkenhagen med treflis, som du kan se på bildet øverst i artikkelen – heldigvis har vi aviser igjen. Men er det egentlig bra med treflis i hagen? Det ser fint ut, men vil det «stjele» nitrogen fra jorden? Meningene er delte: vi har lyttet og lest og snakket med folk om temaet.

BOKASHI I KJØKKENHAGEN. 3 TING Å GJØRE MED BOKASHI NÅR DU LAGER KJØKKENHAGE

FLIS I KJØKKENHAGEN – BRA ELLER DÅRLIG? Kommer snart!