HUSVASK OG BAKTERIER

myter & sannheter

For mange er rent synonymt med bakteriefritt. Men stemmer det egentlig? Og hvorfor velger noen å vaske huset med bakterier? Professoren svarer.

I butikken er utvalget av vaskemidler til huset stort. Og under vasken hjemme hoper det seg opp med plast- og sprayflasker i alle farger. En for kjøkkenet, en for badet, for fliser, gulv og glass, samt sterkere saker som skal ta knekken på bakteriene. Men er det egentlig smart å ta opp kampen med bakteriene? Vi spurte Olav Vadstein, professor i mikrobiologi ved NTNU.

Olav Vadstein er professor i Mikrobiell økologi ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap, NTNU i Trondheim. Han leder fagruppen «Analyse og kontroll av mikrobielle systemer» sammen med Kjetill Østgaard.

Her svarer Olav på 13 spørsmål om bakteriene i hjemmene våre: hva bør vi gjøre med dem, eller: hvordan skal vi leve med dem? Olav heier på bakteriemangfoldet. Heia!

Mer om Olav

1| Rent hus = bakteriefritt hus. Er det riktig?
Nei, det er verken mulig eller ønskelig å fjerne alle bakterier, det kan til og med være farlig. Veldig få bakterier er problematiske, mange av dem er tvert i mot viktige for helsa vår.

Vi vet ikke eksakt hvor mange bakteriearter som finnes, men vi regner med at det er omlag en million. Hver og en av oss er bolig for mellom 1000 og 3000 bakterier. De holder til både på huden og i mage- tarmsystemet. Uten de gode bakteriene blir helsa vår dårligere og immunforsvaret svekkes.

Et godt eksempel er når vi tar antibiotika. Medisinen tar ikke bare knekken på fiendene våre, men også vennene våre, som sørger for balanse og god helse i tarmen. Mange får derfor mageproblemer etter å ha tatt antibiotika og trenger tilførsel av gode bakterier for å bli bra igjen.

2| Hva skjer når vi forsøker å fjerne alle bakteriene?
Du får fjernet det meste, men ikke alt. Ganske raskt får du fremvekst av nye bakterier. Og det er ofte de onde bakteriene som vokser raskest, og nå får de god pass til å boltre seg. Det er selvfølgelig viktig med godt renhold, men ikke ved å drepe alt av bakterier.

Bruk vaskekluten jevnlig og godt, anbefaler Olav. Men et bakteriefritt hjem, er ikke målet.

3| Hva skal vi da med antibakteriell såpe?
Ingenting. Antibakterielle vaskemidler inneholder ulike former for gift som er helt unødvendige under normale omstendigheter. De er også potensielt skadelige. I tillegg til at du dreper de gode bakteriene, går ulike former for gift ut i avløpet. Hvis mange nok av oss skyller ut antibakterielt vaskevann i sluket, kan det få miljøkonsekvenser. Vi vet lite om hva slags stoffer som tilsettes og nedbrytningen av disse giftige komponentene i naturen.

Å benytte antibakterielle midler kan også gi oss falsk trygghet. Det gjelder å holde på gode rutiner, som å vaske fjøl og redskaper som brukes for eksempel til kylling, umiddelbart etter bruk. Det er viktig. Det er bare ved omgangssyke eller andre spesielle tilfeller at antibakterielle vaskemidler kan ha en funksjon.

4| Kan bakteriene vi ønsker å fjerne bli resistente?
Når det gjelder alminnelig husvask vet vi ikke nok om dette, men det er grunn til å være forsiktig. På sykehus er resistente bakterier et stort problem.

5| Hvorfor velger noen å vaske huset med bakterier?
Teorien er at de farlige bakteriene fortrenges og får mindre boltreplass når man påfører snille, probiotiske bakterier i vaskingen.

Hva skal vi da med antibakterielle vaskemidler?
– Ingenting. /Olav Vadstein, professor i mikrobiologi

6| Hva er probiotika?
Det er levende mikroorganismer som skal gi en helsegevinst ved at de bidrar til å opprettholde en sunn bakterieflora, fortrinnsvis i tarmen. Flere probiotiske bakterier finnes naturlig i ulike matvarer, som youghurt og syrnede melkeprodukter.

7| Hvorfor virker det i vaskemidler?
Probiotisk vaskemiddel inneholder sporer av probiotika-bakterier. Når en flate blir rengjort og påført sporer, vil de probiotiske bakteriene spire. Det fører til at snille bakterier tar opp plassen, mens problematiske bakterier får dårlige vekstvilkår.

Sporene kan overleve lenge, også i et miljø som vaskemiddel, men det er få bakterier som danner sporer. Bassillusbakterier er blant dem.

8| Hvordan fungerer det i praksis?
Et forskningsprosjekt vi har gjennomført med oppdrettsfisk kan illustrere prinsippet: Nyklekkede hummerlarver er svært utsatt for angrep fra ondsinnede bakterier. Det er vanlig å behandle vannet som går til karene deres med UV-stråler som dreper bakteriene. Når alle bakteriene ble borte, inkludert de snille, har vi i forsøk vist at det gir en oppblomstring av skadelige, opportunistiske bakterier.

Vi sammenliknet dødeligheten blant larvene i kar som var behandlet med UV-stråler med larver som vokste opp i kar med vann som ikke var UV-behandlet og som hadde overvekt av vennligsinnede bakterier, ikke nødvendigvis probiotiske. Resultatet var slående. I karet hvor vi drepte bakteriene i vannet, var dødeligheten 20 prosent høyere enn i karet som ikke var behandlet med UV. Dette viser hvor problematisk det kan være å strebe etter et bakteriefritt miljø. Ja, man tar knekken på noe, men hva kommer etterpå? De uønskede bakteriene kommer igjen, de er raske, og de kan dele seg mange, mange ganger hver dag.

9| Men er effekten av probiotika vitenskapelig bevist, noen hevder at det er en «hype»?
Kvaliteten på en del av forskningen knyttet til probiotika er ikke alltid like god. Enkelte kommersielle aktører benytter probiotika som et salgsargument, og baserer reklamen på et relativt tynt grunnlag.

Jeg tror at vi i løpet av de neste ti årene vil oppleve en revolusjon innenfor humanmedisin og humanbiologi knyttet til mikrober. Vi mennesker er et lite økosystem og trenger en diversitet av bakterier, ikke én superbug som skal fikse alt. På sikt kommer vi til å tenke mer på hvordan vi skal opprettholde et godt økologisk bakteriesamfunn enn å satse på en eller to probiotiske bakterier.

10| I stedet for å fjerne bakterier, er poenget å omgi seg med et sunt bakteriemiljø?
Vi har vokst opp med at bakterier skaper problemer for oss, men de gjøre bare det unntaksvis. Gjennom livet er vi syke noen ganger, men det normale er at vi er friske og fungerer, sammen med de mer enn tusen bakteriene som er sammen med oss.

«Det verste jeg ser er gamle kjøkkenkluter som får en sprut med antibakteriell vask før den slenges over kanten og brukes igjen og igjen,» kommenterer Olav Vadstein.

11| Så, hvordan forholde seg til bakterier?
Omtrent som til mennesker – ha en vennlig innstilling når du møter noen nye. Det er like langt mellom skumle bakterier som det er mellom skumle folk. Får du en dårlig følelse, kan det være sunt med litt skepsis.

Konkret i forhold til renhold: Vedlikehold gode rutiner som håndvask når du kommer utenfra, og hyppig renhold på kjøkkenet. En av bakterieverstingene er kjøkkenkluten, en fille med milliarder av bakterier. Det verste jeg ser er gamle kjøkkenkluter som får en sprut med antibakteriell vask før den slenges over kanten og brukes igjen og igjen. Vask og bytt klut ofte.

12| De probiotiske bakteriene er levende organismer, er det trygt å påføre dem i innemiljøet?
Jeg har ingen betenkeligheter med å bruke probiotiske vaskemidler selv om jeg ikke mener det er nødvendig i vanlig husvask. I institusjoner som barnehager og sykehus, kan gevinsten være større.

Generelt i forvaltningen i EU, Norge og USA er probiotiske bakterier omtalt som GRAS – generally recognized as safe – og det er laget lister over bakterier som er GRAS. Når det greit å spise yoghurt, så er det nok ok å ha probiotika på kjøkkengulvet også.

13| Hva med lukt og bakterier?
Dårlige bakterier lukter gjerne vondere enn snille bakterier, og lactobassillene har ikke vond lukt. Det er derfor rimelig å anta at det snarere blir god enn vond lukt av å benytte et probiotisk vaskemiddel, og at effekten varer så lenge bakteriene trives og gjør jobben. Men jeg tror ikke lukten er det viktigste.

«Når det greit å spise yoghurt, så er det nok ok å ha probiotika på kjøkkengulvet også,» smiler Olav Vadstein.

– Takk for praten, Olav!

/Jenny Bull Tuhus (journalist)
For bokashinorge.no

Vil du prøve husvask med bakterier?

Wipe & Clean er et naturlig, probiotisk all-rengjøringsmiddel med nyttige mikroorganismer. Det inneholder ikke skadelige kjemikalier. Mange vil kjenne de virksomme bakteriene i Wipe & Clean fra bokashi kjøkkenkompost. 

Wipe & Clean fremstilles ved hjelp av en fermenteringsprosess (i likhet med fremstillingen av bokashistrø). I vaskemiddelet finnes tre av de samme naturlige mikroorganismene som finnes i bokashi:

  • Lactobacillus plantarum: en vanlig melkesyrebakterie. Probiotisk.
  • Lactobacillus caseï: også en vanlig melkesyrebatkerie, brukes i fremstilling av ost og som probiotikum.
  • Saccharomyces cerevisiae: gjærsopp som brukes i baking, øl- og vinproduksjon og finnes naturlig i magen.

Les mer
Om Wipe & Clean