Hva skal vi velge å dyrke?

Vi som slett ikke dyrker ALT vi spiser av grønnsaker i egen kjøkkenhage, må gjøre noen valg for hver sesong: hva skal vi dyrke selv i år? Slik prioriterer vi.

I utgangspunktet er det vel ikke noe som IKKE er verdt å dyrke selv. Grønnsakene du kjøper i butikken kan jo aldri matche de hjemmedyrkede i merverdi; de er aldri helt nullreist og smaker ikke av ivrige arbeidstimer i hagen, svett innsats og pur dyrkeglede. Alt dette er jo viktige poenger i seg selv. Du har heller ikke samme kontroll på hvordan kjøpegrønnsakene er dyrket eller lagret. Det er klart. Sånn sett kan du dyrke hva-som-helst i egne bed og plantekasser og være glad. Men det hjelper deg jo ikke akkurat når du skal prioritere.

Vi har fem løse prinsipper når vi velger grønnsaker og bestiller frøposer. Vi følger dem aldri slavisk, bryter dem ofte og overgår dem alltid:

1. Det vi spiser mye av

Dette er det aller viktigste: dyrk grønnsaker som du og familien liker å spise! Dette prinsippet fungerer mye bedre for oss etter at vi oppdaget at det går an å seriedyrke en mengde av våre favorittgrønnsaker. Da er de heller ikke noe å spare på: bare å dyrke og gumle og dyrke igjen.

Øverst på listen over det vi spiser massevis av, står salater og ruccola og brønnkarse og alle typer bladgrønt til skiva eller til å mikse i salatbollene fra mars/april til oktober/november. Noe av dette smaker HELT annerledes når du dyrker det selv enn om du kjøper tilsvarende i butikken (se under). I tillegg det er to andre klare fordeler ved å dyrke saltene og urtene selv:

1) Variasjonen. Det er så lett å ha en helt fabelaktig variasjon av salater tilgjengelig alltid når du dyrker selv! Og du trenger ikke stor plass heller: ta en pallekarm eller noen plantekasser med næringsrik jord, bland sammen frø av ulike salater og bladgrønt og spre dem utover. Dekk til med jord og vann godt. Slik dyrker du salatbollen – ferdig blandet – rett i jorden. Vi har alltid minst fem typer bladgrønt i salatbollen. Mums! Skal du få det på butikken, må du velge de bittesmå, dyre  posene med ferdigvaskede småblader; ELLER kjøpe fem typer hele salater og urter, som ofte blir dårlige før du rekker å spise dem opp.

2) Holdbarheten. Bladgrønt som står i jorden, gir mindre svinn. Salater og dill i pose blir fort dårlige. Ruccola fra butikken faller nesten sammen før du får den hjem. Men i jord kan den stå i ukesvis! Du plukker bare det du trenger til salatmixen din fra vekstplassen hver dag, og resten står fin-fint i jorden til neste gang.

(Midt på sommeren kan for eksempel ruccola lett gå i blomst, men det finnes salattyper og bladgrønt som tåler sommervarmen og det nordiske lyset bedre enn andre.)

Utover bladgrønt har vi noen standardretter som går igjen gjennom en lang sesong hos oss, i ulike varianter. Den ene er tomatbasert: Stekte cherrytomater i panne med hvitløk, sjalottløk, olje og urter. Kanskje med squash i tillegg. Så da dyrker vi dette.

Den andre består av grønnkål og beter og sjalottløk og hvitløk og gjerne spinat eller mangold stekt i panne, med litt fetaost og rømme/creme fraice. Smaker himmelsk som tilbehør til hva som helst, tilsetter ris eller pasta så har vi en hel lunsj i den panna, eller vi bruker blandingen som fyll i en pai.

Grønnkål, pak choi og mangold gir mye mat i hagen. Vi liker å frese dem i panne med løk og beter og fetaost. Mmmm.

Og så dyrker vi massevis av tomater. Fordi vi spiser mye av det, og fryser ned mengder av tomatsaus. Og fordi det ER noe helt spesielt med bokashi og tomater: tomater elsker bokashi! Det blir liksom alltid bra.

Les også
Vi dyrker tomater rett i bokashikomposten
Vintersådde tomater: Ute. Midtvinters

Bokashitomater. I tunge klaser i solveggen.

Favoritten. Verdens søteste hjemmedyrkede tomat (tror vi) heter Sungold. 

2. Grønnsaker som smaker MYE bedre egendyrket

Enkelte grønnsaker smaker helt annerledes når du dyrker dem selv. Og flere av dem er enkle å få til. Squash og ruccola er blant de fremste eksemplene, synes vi. Det er som helt forskjellige produkter fra motsvarende butikkgrønnsaker. Squash du dyrker selv, SMAKER nemlig noe. Og ruccola … må bare prøves. Nytes.

Hjemmedyrket ruccola ER bare ikke som annen ruccola.

3. Sånt som kan være vanskelig å få kjøpt

Mange butikker i Norge har stort utvalg av ulike sorter grønnsaker nå, likevel har vi et bra knippe grønnsaker som vi dyrker selv fordi de ikke (eller ikke alltid) er å få tak i når vi vil ha dem:

Pak choi
Er ofte å få tak i, men ikke alltid. Og er for godt – ente i wok eller bare smørstekt i stekepanne med salt, pepper og sitron – til ikke å sikre seg tilgang ved å dyrke den selv, synes vi.

Mangold
Sommerens spinat! Bare saftigere og bedre. Av en eller annen grunn sjelden eller aldri å finne i butikk her vi bor i alle fall. Fast inventar i kjøkkenhagen.

Brønnkarse (eng: watercress)
En must-have for oss. Vi bruker den mest i salater og på knekkebrød/brødskiva. Smaker mye som ruccola, men er saftigere. Kjempevanlig i grønnsaksdisken for eksempel i England, men tror knapt vi har sett den i norske dagligvarer?

Spiselige blomster
Så lekkert og gøy! I salater, som garnityr, noen kan frityrstekes, andre smaker herlig friskt og syrlig å tygge rett fra planten.

Hvitløk før de utvikler fedd
Hvitløk smaker aller best om våren, når den er ung og før den utvikler fedd. Vi HAR sett enkelte spesialbutikker nå som tilbyr «vårhvitløk», men det er altså veldig enkelt og moro å dyrke den selv. Hvitløk settes sent på høsten.

Hvitløksskudd
Hvitløksskudd dyrker vi hele vinteren inne i vinduskarmen hos oss. Så enkelt og så godt. Fedd av settehvitløk stappes tett-i-tett ned i en pote med jord og vannes. Skuddene klippes av og finkuttes i salater og paier, drysses over pasta- og risottoretter,  smaker nydelig på en skive med paté eller over en en omelett. Men hvitløksskudd inngår ikke i sortimentet i grønnsaksdiskene rundt omkring: du må dyrke dem selv.

4. Grønnsaker som er dyre å kjøpe

Noen grønnsaker har en prislapp (og/eller en forpakning) som ikke akkurat inviterer til fråtsing. Asparges, for eksempel. Men det er DET vi vil! Vi vil så gjerne kunne spise uhemmet mye fersk, nyplukket asparges på våren. Og koriander, og basilikum. Ikke små potter, men virkelig rause mengder.

Asparges er en tålmodighetsprøve. Først på fjerde året (noen sier tredje, men litt forsiktig) kan du høste de lekre aspargestoppene i kjøkkenhagen. Verdt å vente på!

2018 ble tidenes basilikumsommer hos oss. De er ekstremt enkle å forøke med stiklinger, så om du lykkes med å få frem noen sterke fine planter, er det lett å mangedoble dem. Vi hadde to hele pallekarmer bugnende fulle av den fineste basilikum på et tidspunkt. Vi fråtset virkelig, og fryste ned mengder av basilikum-mos med olje: det er sommer på boks.

5. Gøye greier

En og annen ting dyrker vi egentlig bare for gøy, for å se om vi får det til, for å ha prøvd, fordi vi bare vil ha de få lekre munnfullene vi kan regne med å få. Ikke nytte, bare glede. Her kan vi ikke anbefale noe: drøm selv. Og gi det en sjans!

I 2018 dyrket vi for eksempel den supersterke chilien Habanero. Den er for sterk for oss å spise, det visste vi godt. Men den er liksom chilienes konge, så vi bare MÅTTE prøve. Det ble to fantastiske busker av noen planter, med massevis av kule frukter. Kjempemoro!

Mot slutten av sommeren fikk vi tips om å syrne og lage chilisaus på våre Habaneros, som visstnok skulle gå an å spise for vanlige ganer. Kult! tenkte vi, det prøver vi. Men den dagen vi skulle ut og høste Habaneros, var de plutselig borte. Alle chilifruktene var vekk. Spist. Bare buskene sto ribbet tilbake. Vi hadde vært plaget av vånd i drivhustunnelen vinteren før. Spiser vånd chili?

Flaks at vi dyrket Habanero mest for gøy. Da ble det enklere å dele på gledene: vi fikk uansett dyrkegleden.

/ah, bokashinorge.no