Vi har dessverre noe lenger leveringstid enn normalt pga mange bestillinger. 

Hvor skal varmbenken stå?

Skal du bygge varmbenk i vinter? Det er ikke likegyldig hvor du plasserer varmbenken, her får du tips til hva du bør tenke på.

Første gang vi bygde og dyrket i varmbenk er kanskje det største kicket vi har opplevd i kjøkkenhagen: Mens minusgradene herjet i februar, hadde vi 60 grader i en varmbenk av pallekarmer, fylt med hestemøkk og halm, ute i kjøkkenhagen. Omkring midten av måneden lå temperaturen stabilt på 18–20 grader i benken; da la vi på bokashi kompostjord og jord og sådde og plantet ut småplanter. Ute lavet snøen ned. I mars det året knasket vi sesongens første egendyrkede ruccola på knekkisen. Halleluja!

En varmbenk er altså en selvbygd, godt isolert varmekilde i hagen, bestående av hestemøkk og halm som avgir varme når det komposterer. Oppå denne varmekilden, under et lokk av glass eller plast, kan du legge jord og dyrke grønnsaker i vinterkulda. Etter noen uker, når varmen har gitt seg og det har blitt vår, har du den fineste, mest næringsrike kaldbenken du kan tenke deg. Varmbenken blir dessuten en perfekt vekstplass for næringskrevende grønnsaker resten av sesongen. Og samme høst kan du tømme benken for den fineste jord. En varmbenk gir ikke bare ett hagekick, den gir mange!

Over eller under bakken?

En varmbenk kan bygges under eller over bakken. Vil du ha varmbenk på friland graver du en grop i bakken som du kan fylle med hestemøkk og halm tidlig i februar. Et par uker senere, når temperaturen i benken har nådd en topp og begynt å synke litt eller er stabil, legger du 20 cm jord oppå, en treramme rundt hele «bedet», isolerer godt rundt rammen med halm, og legger et gjennomsiktig lokk oppå rammen. Og så kan du dyrke.

Alternativet er å bygge en varmbenk av pallekarmer. Det pleier vi å gjøre. Tre pallekarmer i høyden isoleres godt med halm på utsiden og fylles med fersk hestemøkk og mer halm. Når vi skal dyrke, fjerner vi den øverste pallekarmen og erstatter den med en drivbenktopp med skrått plastlokk; fyller på med jord og dyrker.

Hva bør du tenke på?

Vil du ha varmbenk på friland, er det kjempeviktig at du bestemmer hvor den skal ligge allerede på høsten: Du må enten grave gropa før frosten kommer, og beskytte den mot snø frem til du skal fylle den med hestemøkk og halm i februar; eller du må legge godt med isolerende tepper/ aviser etc. der du vil grave grop til vinteren. Slik at du hindrer telen i å sette seg der, og det blir mulig å grave selv om det er kaldt.

Men også vi som bygger våre varmbenker av pallekarmer, kan gjerne sondere og planlegge og bestemme hvor varmbenken skal stå i god tid. Vi sørger for å rydde den best egnede plassen i hagen, og kanskje beskytter vi bakken der mot snø og is frem til byggingen starter i februar. Har vi pallekarmene klare allerede, setter vi dem like gjerne opp også, så er vi liksom i gang. Men en varmbenk av pallekarmer kan du altså bestemme deg ofr å bygge på impuls i februar også. Det går like fint!

Det er ikke likegyldig hvor varmbenken plasseres. Her er noen tips til hva du bør tenke på:

  • Velg en solfylt plass. Den største utfordringen når du dyrker i varmbenk på vinteren i Norge er egentlig ikke kulda (benken produserer varme), men mangelen på lys!
  • Husk at sola står lavt på himmelen i midten av februar. På den annen side er det ikke blader på trærne. – Den beste vekstplassen i juni-hagen, er kanskje ikke den best egnede i februar?
  • Velg gjerne en lun plass: sterk vind kan senke temperaturen i benken en del.
  • Plasser helst benken lett tilgjengelig, den skal ha en del oppfølging: Når den er fylt med hestemøkk og halm, skal du helle en bøtte varmt vann i den daglig. Og etter at du har sådd/plantet i benken, skal du dekke den til på kvelden for å beskytte mot nattekulda, og ta dekket av igjen på morgenen for å slippe inn lys.
  • Benken bør stå sørvendt; helst med et lokk som skråner lett mot sør og fanger flest mulig av vintersolstråelene.

De to første varmbenkene våre sto på forskjellige steder ute i bokashihagen.

Varmbenk 1

varmbenk-plassering3.jpg

Det første året hadde vi to varmbenker ved siden av hverandre, med halmisolering rundt begge. Men vi klarte ikke skaffe nok hestemøkk og halm til å fylle begge skikkelig, så vi hadde en «stor» og en «liten»: storebenk og lillebenk. Størrelsen betyr noe i en varmbenk, det skal en del hestemøkk og halm til for å generere tilstrekkelig med varme. Lillebenk ble aldri så varm som storebenk, men vi dyrket fin spinat i den likevel.

Benken sto plassert sørvendt beskyttet av en fjellvegg mot vest og en treklynge mot nord. Vi trakk benken så langt tilbake mot trærne vi bare kunne, for å unngå skygge fra en redskapsbod og naboens trær på sørsiden. Det fungerte bra.

Bildet over er tatt rett etter at vi har fylt benkene. De består nå av tre pallekarmer og er fylt av hestemøkk og halm. Over lokkene la vi to gamle dyner og en presenning, som isolerte godt men var enkle å ta av og på når vi skulle helle varmt vann i og sjekke temperaturen daglig. Først et par uker senere erstattet vi lokkene på bildet og den øverste pallekarmen med en skrå drivbenktopp og begynte å dyrke i benken.

Varmbenk 2

varmbenk-plassering4.jpg

Året etter forsøkte vi oss på en ny plassering. Mye nærmere huset denne gangen, i den luneste sørveggen. Plassert på skiferheller. Det står noen trær ganske nære skiferplassen, men det er løvtrær så de ga minimal skygge i februar. Denne benken ble aldri riktig så varm som den forrige (vi vet ikke helt hvorfor). Men vi hadde forberedt oss bedre med å for-så spinat og salat og ruccola innendørs, så vi fikk massevis av herlig bladgrønt tidlig, tidlig. Samtidig sådde vi også ned del rett i benken, slik fikk vi en varmbenk som leverte utrolig mye grønnsaker veldig lenge.

Hvor skal årets varmbenk stå?

Det er fortsatt ledig plass på skiferhellene på sørsiden av huset. Og vi tror ikke det var plasseringen som gjorde vår andre varmbenk mer spennende enn vi synes er nødvendig. Faktisk var planen å fortsette å ha varmbenkene der, for vi har satt opp drivhustunnel der hvor storebenk og lillebenk sto det først året.

Men vi ombestemte oss. Den tredje varmbenken satte vi opp inni drivhustunnelen!

Varmbenk-plassering5.jpg

Det gir ikke stort varmemessig: det er hverken varme eller lys i tunnelen, og blir vel omtrent samme antall minusgrader inni den som utenfor. Men lunt er det, naturligvis, og varmbenken vil stå beskyttet mot snø og slaps der inne.

Vi er litt bekymret for lyset. Det funket fint på denne plassen siste vi hadde varmbenk der, men drivhusplasten tar vel noe av lyset fra vintersola. Det blir også lengre og mer ulendt terreng å forsere i vintermørket morgen og kveld når benken skal følges opp: vannes med varmt vann, dekkes til og pakkes frem igjen hver morgen. Men så blir det fint å stå i tunnelen og måle temperatur og høste tidlige grønnsaker fra benken! Dessuten hadde vi en del andre prosjekter å følge med på i drivhustunnelen vinterstid.

Allerede i oktober satte vi tre pallekarmer oppå hverandre i tunnelen det året, stiftet hønsenetting i bunnen og dekket med aviser (for å hindre eventuelle gnagere og ugress i å ta seg inn). Vi isolerte den også i god tid. Men det lønner seg bestemt å vente til første uken i februar med å fylle hestemøkk og halm i benken. Da blir den som regel klar til å dyrke i et par uker senere, og noe tidligere enn det er det uansett ikke lys nok.

varmbenk-plassering6.jpg

Det er bare å vente – og glede seg: lykkelige er nemlig alle hagenerder som skal bygge varmbenk, de GLEDER seg til februar!

Lykke til med varmbenken.

/ah, bokashinorge.no

Relaterte artikler

Lad biokull i bunn av bokashibøtta

Jeg dropper risten i bøtta på vinteren og lagrer bokashivæsken i biokull isteden. Dermed får jeg både bedre plass i bøtta,...

Lag bokashijord til omplanting

Småplanter trenger lett jord og mye næring. Dette lager vi enkelt med bokashijorden. Og får struttende, sterke småplanter. 

Vinterså i mildvær. Funker det?

Når du skal vinterså frø ute bør du helst ha stabil kulde. Det kan gjerne være grisekaldt! Men noen ganger byr vinteren på...