Hvorfor fermentere hagekomposten?

Sesongens hageavfall fermenterer vi i sekker over vinteren. Det passer like fint i små som i store hager, metoden gir mindre næringstap enn tradisjonell kompostering, den er sneglefri og gir passe porsjoner med jordforbedringsmateriale for bed og pallekarmer til våren.

Sommeren og høsten 2018 tester vi å fermentere hagekompost i ulike formater i bokashihagen, med produktet Microferm: flytende bokashimikrober som brukes blant annet til fermentering av hageavfall. Hvorfor gjør vi det?

Les også
Om fermentering av hageavfall i åpen kompostbinge/pallekarmer med Microferm
Nå fermenterer vi hagekomposten

Utfordringer med hagekompost

En) Tradisjonelle hagekomposter tar fort stor plass ettersom ubehandlet hageavfall omdannes til jord svært langsomt: det kan ta opp til flere år. Hos mange hageeiere bygger komposthaugen seg opp langt raskere enn det blir jord av den. Den vokser.

To) For balkongdyrkere og andre med små hager, er plassen en åpenbar utfordring. Dessuten kan hageavfallet også by på et omvendt størrelsesproblem for deg med liten hage: tradisjonelle hagekomposter bør være av en viss størrelse (og variasjon i hageavfallet) for å fungere optimalt.  Hagekomposten bør være «en meter bred og en meter høy, og så lang som du trenger» skriver naturvernforbundet i sin veiledning. Så mye hageavfall har du kanskje ikke hvis du dyrker i byen, på balkongen eller på en mindre hageflekk der du bor.

Tre) Dessuten er det en del jobb med komposthaugen i hagen. For at tradisjonelle hagekomposter skal være effektive, bør de graves om/ vendes to ganger i året. En herlig jobb synes mange, men det kan være tungt for noen.

Squashplantene i pallekarmen var i ferd med å takke for seg, og vi ville gjøre klar vekstplassen for overvintring av planter. Squashkadaveret fermenterer vi med Microferm i en søppelsekk: en effektiv og plassbesparende måte å håndtere hageavfallet på, og samtidig lage jordforbedringsmateriale til våronna i kjøkkenhagen.

Fire) Brunsneglene elsker hagekomposter! Store, fuktige hauger av planterester er fantastiske sneglehoteller – som ingen ønsker å ha i hagen.

Mange har gitt opp komposteringen på grunn av sneglene: de kjører heller hageavfallet bort, til store komposteringsanlegg, som riktignok også lager jord av det. Men hageeierne må senere kjøpe jord, dyr jord på sekk, i stedet for å lage den av ressursene de kjørte vekk. Mye lurere hvis vi kan finne en sneglefri og rask måte å bruke ressursene på selv, i egen hage; og lage jorden der.

Fem) Kompostering er en kunst. Hvis du slurver med hagekomposten og ikke følger den opp, eller bare ikke får den til, kan den bli ganske utrivelig: råtten lukt og mye kliss. Det er aldri spesielt bra, men særlig ille er det i byen og tettbygde strøk.

Vi tror fermentering med Microferm i sekker kan være en god løsning for planteavfallet for mange hageeiere – også for hageglade i byen med små hager, travle dager og mye annet å gjøre enn å følge opp komposten.

Fordeler med å fermentere

En) Hagekompost for små hager
Når du fermenterer hageavfallet først, spiller ikke mengden hageavfall noen rolle for at nedbrytingsprosessen skal komme i gang. Du kan fermentere en bærepose med hageavfall, eller en søppelsekk, eller en stor hagekompost i binge. Akkurat som i bokashibøtta er det bare forholdet mellom organisk materiale og mengden mikrobeblanding (i bokashibøtta: strø, her: Microferm i vann) som teller.

Det er en fordel om sekken inneholder en blanding av grønt, friskt (nitrogenrikt) hageavfall (som squashplanten vi rydder ut av pallekarmen) og brunt hageavfall med mer karbon: høstløv er perfekt, eller litt halm eller visne planter. Sist gang vi testet å fermentere hageavfall og løv med Microferm (2016) var det senere på høsten, tilgangen til løv var stor og vi var mer nøye med forholdet mellom nitrogen og karbon. Cirka fifty–fifty er en grei tommelfingerregel. Men nå prøver vi å ta det mer som det kommer: deler av squashplanten vår hadde visnet, og litt halm og gammel ensilasje kom med, men generelt er det nok mye nitrogen i sekken. Senere i sesongen kommer vi til å lage mer «balanserte» kompostsekker.

(I forsøket fra 2016 puttet vi også leirmineraler og skjellsand i sekken. I lys av senere erfaringer med Microferm, regner vi ikke med at dette er nødvendig eller vil få noen praktisk betydning i hagekompost-formatet. Da synes vi heller ikke det er nødvendig å pushe disse produktene på glade hageeiere. Vi bruker selv Microferm i hagen uten skjellsand eller leirmineraler nå.)

Slik gjør vi: Vi blander 2 dl Microferm i en 10-liters kanne med lunkent vann. Deretter sprer vi hageavfallet godt utover på bakken og påfører blandingen med sprederhode på kannen. Så stapper vi alt sammen i en eller flere sekker/poser, klemmer ut luften godt med knærne, føttene eller hendene og knyter igjen.

Voilá. I sekken starter nedbrytingen av hageavfallet, som en fermenteringsprosess. Når vi åpner posen til våren, vil det ikke være jord i sekken, men fermentert hageavfall, som er delvis nedbrutt (selv om du ikke ser det) og skal blandes med jord for å bli omdannet til jord. Mange vil kjenne igjen prosessen fra kjøkkenkompostering av matafall med bokashi:

Hva er bokashi?
Kom i gang med bokashi
Bokashi for begynnere

Hva med stilker, stengler og kvister?
Grove stengler, som mais, jordskokk og kraftige tomatplanter klipper vi i biter før de går i sekken; ellers vil de ta veldig lang tid å omdanne når de komme ri jorden til våren (og de lager lett hull i sekken). Eller vi bare sparer dem og legger dem i bunnen av nye plantekasser og pallekarmer. Tynne kvister går samme veien, de grovere maler vi i kverna og legger ut i gangene i kjøkkenhagen. Fint å se på og godt å gå på.

Gamle squashplanter vokser «godt spredt utover», så vi påfører Microferm i lunkent vann før vi drar planten opp av jorden: over og under store blader og stilker, og litt i sekken til slutt.

Ned i sekken går den slitne planten, sammen med litt halm og gammel ensilasje. Idéelt skulle vi hatt litt mer brunt materiale i sekken: høstløv, halm eller lignende. Det får bli i senere sekker. Nå tester vi med det folk typisk har tilgang på gjennom hele sesongen.

To) Unngå snegler i komposten
Når du fermenterer hageavfall med Microferm i pallekarmer eller annen åpen kompostbinge og dekker til med presenning, blir det neppe sneglefritt. Vi holder et godt øye med kompost-pallekarmen vår. Har du snegler eller egg i komposten din fra før, kommer de ikke til å forsvinne om du blander inn Microferm-i-vann i materialet og dekker til. Og vi kan godt se for oss at nye snegler kan snike seg inn og trives i mørket og fuktigheten innunder presenningen.

Da blir det noe annet når du fermenterer hageavfallet i sekk! Da fyller du hageavfall og løv e.l. i sekken, blander inn Microferm-og-vann og knyter sekken tett igjen i én operasjon. Den komposten blir sneglefri.

Få flere bokashi- og dyrketips i bokashi nyhetsbrev!

Tre) Mindre jobb: ingen graving/ vending
Under fermenteringen, i palllekarmer/binge eller i sekk, skal du ikke lufte eller vende komposten. Det skal være så lufttett som mulig. Etter minimum 6–8 ukers fermentering (eventuelt til våren) skal riktignok det fermenterte hageavfallet blandes med jord eller graves i jorden som jordforbedringsmaterialet. Men det innebærer ikke den samme tunge jobben som å vende en diger komposthaug, og det er en engangsforeteelse.

Fire) Raskere omdanning til jord
Når mye av nedbrytingen av det organiske materialet er gjort gjennom fermentering i sekken, er det mindre nedbryting igjen å gjøre når materialet skal omdannes til jord i jorden. Det vil gå fortere. Hvor mye fortere? Tja, det kommer nok an på en del forskjellige faktorer: typen hageavfall, størrelse/grovhet i materialet, forholdet mellom grønt og brunt i sekken, samt temperaturer og fuktighetsnivå.

I testen fra 2016/17 blandet vi inn litt jord i sekken i april 2017, og i månedsskiftet april/ mai ble det fermenterte materialet i sekken gravd ned i et bed i hagen. Hageavfallet var da overhodet ikke omdannet, det så ganske likt ut som da vi la det nedi, men det var altså fermentert i sekken siden høsten før. Da gresskarplanter skulle settes ut i den samme jorden i slutten av mai, var det bare fin jord i bedet. (Og gresskarene ble fantastiske det året.)

Vi vil ha det så lufttett som mulig under fermenteringen, så passer på å klemme eller trampe ut mest mulig luft før vi knyter igjen sekken.

Fem) En god syklus i hagen
Vi dyrker med jorddekke hos oss. Det meste av planterester som tynnes og skjæres bort i løpet av sesongen, gressklipp og annet grønt hageavfall går rett tilbake i bedene som dekke.

Noe samler seg likevel opp gjennom sommeren, og på slutten av sesongen blir det mer. Dette materialet sparer vi nå i en stor kurv eller på toppen av en ledig pallekarm til vi synes vi har nok til å putte det i sekk og fermentere det. Bare 6–8 uker senere har vi rikt og levende jordforbedringsmateriale i sekken: Det kan vi grave ned med det samme og tilføre næring og energi til jorden der vi vil så på nytt gjennom sommeren og høsten. Eller vi kan spare det til senere. Materialet i sekken bør stå i minst 6–8 uker og fermentere, men det kan godt stå lenger.

For oss som seriedyrker, altså høster og sår på nytt flere ganger på den samme vekstplassen i løpet av en sesong, er det supert å kunne produsere jordforbedringsmateriale jevnlig og raskt – fra egen hage. Vi blir både kvitt hageavfallet fort, og har stadig tilgang på effektiv jordforbedring i hagen. Perfekt!

Les også
Slik seriedyrker vi med bokashi
Seriedyrking i sommerhagen

Seks) Mindre svinn av nitrogen og karbon
En fortsatt underkommunisert fordel med fermentering som nedbrytingsmetode for mat- og hageavfall fremfor tradisjonell kompostering i en henholdsvis varm- eller kaldkompost, er at fermentering gir mye mindre svinn (eller avgassing) av nitrogen og karbon. Omdanning ved forbrenning i en kompost med oksygentilgang avgir karbon og nitrogen til atmosfæren (som CO2, metan og ammoniakk primært). Det er som kjent ikke bra for miljøet, og det er synd for kompostjorden din! Plantene trenger nitrogenet og mikrolivet i jorden har stor nytte av karbonet (= energi), og omdanner dette til næring for plantene igjen.

Fermentering foregår i lufttett bøtte (bokashi) eller i sekk eller tildekket med presenning (hageavfall med Microferm), det gir tilnærmet nullutslipp. Og senere i prosessen, når omdanningen skal skje – i luft – blandes materialet med jord slik at plantene og jordlivet kan ta opp nitrogen og karbonforbindelser, i stedet for at det går rett i luften.

Det er både smart, enkelt og viktig. Lag jord i jorden!

Vil du prøve Microferm?

Egenprodusert jordforbedring i sekk. Hvis du ikke skal bruke pallekarmen til noe i vinter, kan du bare la sekken stå på toppen til våren, så har du jordforbedringsmateriale «on site» til du skal plante ut eller så i vårsola.

Men noen ganger fermenterer vi ikke

Av og til gidder vi ikke fermentere. (Men vi lager jord i jorden likevel!) Vi dyrker mye rett på ubehandlet hageavfall i bokashihagen. Noen ganger virker det bare unødvendig å vente i 6–8 uker før hageavfallet kan graves i jorden og vi kan dyrke på det! Men så lar vi det også ta den tiden det tar, og aksepterer at vi ikke får tilført bokashimikrober (EM-1)  til jordlivet, de gangene. Kanskje har vi en bøtte fermentert bokashi klar som vi kan hive med i stedet. Det gir plenty med gode mirkober!

Slik gjør vi når vi lager jord i jorden og dyrker rett på ubehandlet hageavfall:

1) Bygge nytt med ubehandlet hageavfall
Begynn med kjøkkenhage  – eller gjør utvidelser – nå!

2) Jordforbedre med ubehandlet hageavfall, og bunkre jord
Jordforbedring med hageavfall, tang og bokashi
Bunkre jord i kjøkkenhagen

Lykke til med hageavfallet. Nyt ressursene!

/ah, bokashinorge.no