Egentlig er jo hele drivhuset – og hele kjøkkenhagen – fulle av små jordfabrikker i sommersesongen, når vi graver fermentert bokashi rett i bed og pallekarmer før vi dyrker i dem. Da lager vi herlig kompostjord til plantene, som i en jordfabrikk, rett i jorden. Men plantene vil også gjerne ha påfyll av næringsrik bokashijord i løpet av sesongen, og ofte har vi ikke noen ledig plass hvor vi kan grave ned ferdigfermentert bokashi. Da er det kjekt å ha en eller flere jordfabrikkløsninger til: frittstående jordfabrikker som vi alltid kan hente ut litt bokashijord fra for å toppgjødsle med bokashi, eller alltid kan blande bokashi og jord i når vi trenger å tømme en ferdigfermentert bøtte.
Vi HAR allerede en gammel varmkompostbinge som vi kun bruker som kald bokashi jordfabrikk nå, og vi har satt opp en jordfabrikk av to pallekarmer som vi også skal prøve å få fylt opp med bokashi og jord og løv som har ligget på bakken, utover høsten. I den skal vi dyrke noen skikkelig næringskrevende grønnsaker til våren. I tillegg har vi dessuten laget jordfabrikk i en murerbøtte i drivhustunnelen.
Klassisk bokashibøtter kommer i mange farger:
Hvorfor i drivhustunnelen?
- Det er praktisk å ha en jordfabrikk i drivhustunnelen. Da har vi alltid tilgang på næringsrik kompostjord (eller delvis omdannet bokashi, eller bare rett og slett bokashi) on-site der hvor vi dyrker mest intenst.
- Vi kommer også til å kaste hageavfall fra drivhuset i den store murerbøtta: tjuver fra tomatplantene, annet som vi kniper av og tynner ut, ugress som vokser frem. Praktisk det også. Hageavfallet i jordfabrikken kommer ikke til å bli omdannet like fort som det fermenterte matavfallet. Men det gjør ikke noe. Vi graver uansett mengder av hageavfall i jorden vi dyrker hvert år. Det skal altså samme veien til slutt. Jordfabrikken blir bare et praktisk (og herlig mikroberikt) sted å oppbevare hageavfallet til vi har ledig plass å grave det i jorden. Med andre ord: det er ikke fin-jord vi er ute etter å lage i jordfabrikken i drivhuset.
- Det regner ikke inn i drivhuset, så vi trenger ikke beskytte jordfabrikken med lokk. Luft er bra for omdanningsprosessen når fermentert bokashi vel har kommet i kontakt med jord og skal bli jord. Men bruker du en kasse med bunn som jordfabrikk ute, må du beskytte den mot nedbør. Blir det for vått i jordfabrikken vil det hemme omdanningsprosessen. Se hvordan det gikk, og hvordan vi løste det, da vi opplevde at det ble for vått i jordfabrikken.
- Jorden i drivhustunnelen varmes opp tidligere på våren enn jorden ellers i kjøkkenhagen. Vi planlegger å blande bokashi og jord/løv i jordfabrikken her inne i hele vinter, og tror omdanningsprosessen kommer i gang tidligere her enn i en jordfabrikk ute, og kanskje også tidligere enn i den gamle varmkompostbingen som vi bruker som jordfabrikk. Isolert binge er neppe noen fordel når innholdet – altså bokashi-og-jord-blandingen – oppi den fryser.
Slik gjorde vi
Vi har brukt en diger murerbøtte på 90 liter! Men det kunne godt ha vært et par pallekarmer, eller en mindre bøtte eller kasse – da ville den jo også vært enklere å flytte med seg rundt for å toppgjødsle. Kanskje vi lager en mindre variant også. Hadde vi hatt et ledig hjørne i veksthuset, hadde vi satt ned pallekarmer der som kunne stått rett på jorden og lokket til seg masse meitemark og liv i jordfabrikken. Men det har vi altså ikke, så for oss passer det bedre med en flyttbar variant.
For oss er det praktisk at bøtta er stor i og med at den skal romme litt planterester også. Bøtta får akkurat plass under arbeidsbordet i drivhustunnelen – det eneste stedet vi ikke dyrker noe for øyeblikket.
Murerbøtta har et hull i bunnen etter eksperimentering med vanninsgssystem. Gjennom dette hullet kan overskuddsvæske renne ut og marker/mikroliv finne veien inn (vi har ikke gulv i drivhustunnelen). Men det er ikke avgjørende at en jordfabrikk som står beskyttet mot nedbør, har hull/avsig. Har du gulv i drivhuset, vil du kanskje ikke ha bokashivæske rennende ut av jordfabrikken heller. Den lukter jo ikke akkurat roser …
Har du lite eller ingen hull i bøtta, er det smart å legge et lag biokull i bunnen for å trekke opp bokashivæske. Da lager du samtidig bokashi-ladet biokull i jordfabrikken. Biokull reduserer både fukt og lukt i bokashi.
Oppå kullet tømte vi noen gamle potter med restejord etter oppspiste urter og visne blomster. Planterester og lecakuler og alt går i jordfabrikken.
Og så en bøtte fermentert bokashi; og mer jord. Vi blander alltid bokashi og jord godt, da går omdanningen raskere. Andre faktorer som bestemmer omdanningshastigheten er temperatur (18–25 grader er perfekt), typen matavfall og størrelsen på matbitene. Det første blir neppe noe problem i drivhuset på sensommeren, det siste slurver vi en del med. Vi prioriterer ikke alltid å dele opp matavfallet i mindre biter før det går i bokashibøtta. Fermentert bokashi kan graves ned som prima jordforbedring uansett hvor langt eller kort omdanningen til jord er kommet. Derfor bryr vi oss ikke så mye om det er noen store biter som tar litt lengre tid – i jordfabrikken eller i jorden. Vi bruker bokashi i alle stadier! (Skal vi toppgjødsle med bokashi utendørs, velger vi imidlertid omdannet jord for å unngå krafsende skjærer og hunder i bedene.)
På toppen av blandingen dekker vi til med ca. 10 cm jord.
Da har vi jordfabrikk i drivhustunnelen – for en ressurs! Vi er storforbrukere av bokashi på denne tiden av året. Etterhvert som vi høster og spiser som grever, graver vi bokashi og hageavfall i jorden. Slik får vi levende jord som er rik og næring og energi, og som marker og mikroorganismer stortrives i. Når jorden har fått sitt, sår vi på ny; eller planter ut sånt som vi har sådd i plastbokser og pluggbrett mens kjøkkenhagen ennå var full. På bildet står plukksalat og vintersalat/feltsalat på arbeidsbordet i drivhustunnelen og venter på tur. Under står vår nye bokashi jordfabrikk.
/ah, bokashinorge.no