Vi lager halmballhage med bokashi

I en halmballhage kan du dyrke hvor som helst: på asfalten i byen, eller som oss – på en fjellknaus i fjorden. Nesten helt uten tilgang på jord.

Mens du dyrker grønnsaker, blomster – eller jordbær –  på toppen av halmballene, komposterer de i løpet av sesongen og blir fin-fint utgangspunkt for mer jord, mer dyrking, neste sesong.

Vi bor på fjelltomt med bare et tynt lag skogbunn over fjellknausene. Her dyrker vi en kjøkkenhage som stadig vokser, slik kjøkkenhager har for vane. Vi lager jord av alt vi kommer over. Matavfallet blir jord med bokashikompost; hageavfall, gress og ugress, tang, halm og løv blir jord rett i jorden. Og alle knep som kan skape eller spare jord er interessante: ENDELIG har vi laget halmballhage med bokashi!

Hva er bokashi kjøkkenkompost?
Hvorfor lage jord med bokashi
Kom i gang med bokashi

Prinsippet for halmballhager er like enkelt som det er genialt: Halmballer vannes godt og gjødsles med flytende gjødsel i et par uker. Da kjører komposteringen i halmballene i gang. Det vil som regel gi litt varmeutvikling også, men det er ikke så viktig for oss et stykke utpå våren. De hule halmstråene lagrer på væsken og næringen du tilfører (men være litt raus – halmen inneholder ingenting i utgangspunktet), og du kan dyrke nesten hva som helst i bare bittelitt jord på toppen. Mens halmballene blir til ny jord under.

Vi lagde vår første halmballhage våren 2018: med halm, vann og bokashi-væske.

Med halmballhage blir det jordbær nesten helt uten jord. Eller det blir strawberries – med straw:-)

1. Forberedelser

Luke eventuelt ugress

Vi var utålmodige og vinteren lang dette året, så vi måtte begynne med å rydde snø da vi skulle bygge halmballhage. Da underlaget tinte opp, kunne vi også luke vekk gress og lyng etter beste evne. Det behøver slett ikke være jord eller gress som underlag der du anlegger halmballhage, men hvis det er det, er det lurt å rense området for ugress før du starter.

Plassere ut halmballene

Det er bra å anlegge halmballhagen et sted med mye sol, helst mange timer om dagen. Vi har mye trær på naturtomten der vi bor, men fant plass i en sør-vest-vendt helling på tomten, med mye lys og en god del direktesol i løpet av dagen. Det bør bli bra nok for jordbær.

Halmballhagen vår ligger altså på skogstomt, og det vokser en del gress og lyng i det tynne jordlaget. Vi begynte derfor med å legge et tykt lag aviser på området vi hadde ryddet, for å hindre at halmballene blir invadert av ugress nedenfra. Avisene kveler det verste, men komposterer til slutt, og slipper marker og andre gode hjelpere igjennom. Vi leser mye aviser digitalt og hadde ikke papiraviser nok til å dekke den knappe meter’n vi ønsket oss rundt halmballene, for å sikre at ugresset ikke kryper inn i halmballhagen med en gang. På utsiden, og godt overlappende med, avisene la vi derfor en ramme med markduk. Markduken festet vi ytterst med vedkubber, som også blir en fin ramme rundt halmballhagen.

Plasser halmballene med kuttsiden opp, slik at trådene som holder dem sammen, går horisontalt rundt på sidene, ikke tvers over toppen der du skal plante. Trådene hjelper halmballene å holde fasongen etterhvert som de brytes ned utover sommeren.

Du bør få opp halmballene et par uker før du planlegger å så eller plante ut i halmballhagen. Halmen skal «lades» med vann og flytende næring over en toukers periode før du begynner å dyrke i den.

Da halmballene var på plass, dekket vi markduken rundt dem først med halm og deretter med treflis som vi fikk av en nabo som hadde hogget trær i hagen sin.

Hvordan skaffe halm?

Halmballer kan kjøpes fra mange ridesentre, gårdsbutikker eller gårder. Noen dyrebutikker fører store halmballer, eller prøv finn.no! Det er viktig at det er halm og ikke høy.

Vanne

Og så skal det vannes. Mye. Hver dag i to uker (når det ikke regner) bør du dynke halmballene ganske gjennomvåte med vann. Vi fikk ikke til å vanne riktig hver dag, og enkelte dager ble det bare noen kanner med vann. Men så ofte vi klarte, tok vi slangen fatt slik at halmballene ble godt gjennomvætet.

Gjødsle: bokashivæske og tissevann

Halmballene inneholder ikke noe næring i utgangspunktet. Jordbær er ikke spesielt næringskrevende heller, de skal IKKE overgjødsles, men halmballene må lades med næring i et par uker for å bli noe for planterøttene å gro i.

På nettet finnes sinnrike beskrivelser av hvilken type gjødsel du bør tilføre i hvor store mengder på dag 3, 5,  7 og 8 osv. av de to ukene du forbereder halmballene. Hvis du googler «strawbale garden» finner du mye fin informasjon. Våre forberedelser ble som vanlig ikke helt etter boka: Vi vannet tilnærmet hver dag i to uker og gjødslet annenhver. Med hva da? Bokashivæske i vann, naturligvis! Og tissevann (= masse nitrogen).

Vi må fortsette å tilføre vann og flytende næring gjennom sesongen også etter at vi  har begynt å dyrke i halmen. Halmballene står fritt, åpent i sola og tørker nok relativt raskt ut. Det er ikke bra hverken for plantene eller komposteringen.

Bybonde og bokashipartner Andreas dyrket næringskrevende planter som squash i halmballer på Losæter i Bjørvika i Oslo i fjor. Han var påpasselig med å mate halmballene med flytende næring utover hele sommeren. Vi har satset på mye mindre næringskrevende jordbær, ettersom det var det vi hadde mest lyst på og det dessuten er en del rift om bokashivæsken og neslevannet i vekstsesongen hos oss. Men vi planlegger likevel å gi  halmballhagen en skvett med jevne mellomrom.

Hva med sneglene?

Fuktige halmballer som det vokser godsaker i, er sikkert attraktive for brunsnegler. Det regner vi med. Det blir intensivert vakthold rundt halmballhagen denne sommeren.

Tro om det vil være effektivt å vanne halmballene med nematoder på våren? Hvis halmballene holder på fuktighet, kanskje holder de godt på nyttenematoder mot snegler også. Tenk om man kan vanne inn en effektiv hær mot brunsnegler i halmballhagen på våren! Nematoder mot snegler må ha fuktig miljø for å klare seg og fungerer dårlig i tett, leirholdig jord har vi lest. Tro om de trives i fuktige halmballer? Det kan være verdt å forsøke.

Hmmm … det spirer!

«Er det bra eller dårlig at det gror gress på halmballene dine, mamma?» spurte 12-åringen lakonisk en morgen mens han tygget langsomt på frokostskiva, og så ut av vinduet på den nye halmballhagen. Tja. Det er vel ikke topp. Men det er ikke akkurat gress: det er korn som spirer, naturligvis. Vi skulle gjerne vært det foruten, men det er kanskje også et slags proof of concept? Det gror i alle fall i halmballhagen.

Vi leser oss til at det spirende kornet neppe vil gjøre stor skade på det vi dyrker i halmballene. Det er kanskje mest et estetisk spørsmål. Kornet vokser lynfort, så det er mye å klippe eller luke bort hvis man vil forsøke å holde det nede på den måten. Vi kan naturligvis feste markduk på toppen av høyballene, med kroker/bøyler som er til å feste fiberduk i bakken med. Og så skjære hull til jordbærplantene. Praktisk, men svart og hardt og ikke så pent, synes vi.

(Når det er sagt, gjør det kanskje ikke så mye om halmballhagen ikke blir så vakker på toppen. Vi må uansett dekke den med nett mot fuglene så snart det begynner å vise seg jordbærkart.)

Våte aviser på toppen, rundt jordbærplantene og over hele toppflaten, er en annen mulighet. Våte, for at de skal ligge godt og ikke blåse avsted. Du synes kanskje ikke det høres vakkert ut heller, men vi er fortrolige med aviser i kjøkkenhagen vår, og synes det gir et mindre hardt og mer organisk uttrykk på et vis. Og så kan avisene bare følge med i komposteringsprosessen, sammen med halmen, og bli til jord. Trykksverten i aviser i Norden er friskmeldt for giftstoffer, har vi lest.

Vel, det ble ikke avisdekke i første omgang. Vi måtte uansett samle mer aviser først. Det er OK. Vi kan strimle aviser, fukte dem og legge dem på siden. Jordbærplantene hadde allerede stått lenge i pottene sine og trengte å komme i jorden. Eller i halmen, da.

2. Dyrke i halmballer

Valget falt på jordbær i vår første halmballhage. Strawberries in a strawbale garden. Men, altså, du kan dyrke nesten hva som helst i halmballer: det eneste vi har sett generelle råd om å unngå er veldig høye og/eller veldig topptunge planter. Som mais, for eksempel. Ellers kan du dyrke salat og annet bladgrønt, urter, tomater, squash, agurker, kål, poteter, gulrøtter, gresskar, reddiker, bønner, broccoli, blomkål og sukkererter. Og sikkert masse annet. Det er lurt å velge lavtvoksende sorter av de ulike grønnsakene (eller blomstene!) du vil dyrke.

Men vi gikk altså for jordbær. Vi var heldige og hadde stand ved siden av De Haes økologiske gartneri på Hagemessen, så vi kjøpte med oss 18 fine planter derfra. Vi har seks halmballer og tenker at tre i hver blir fint. Det er ikke så lett å få tak i økologiske jordbærplanter, så hvis ikke det hadde vært for messeflaksen, hadde vi kjøpt tradisjonelt dyrkede småplanter, og gitt dem et økologisk liv i bokashihagen.

En grop i halmballen, litt bokashijord og en jordbærplante oppi. Tre planter i hver halmball.

Når du skal plante ut i halmballene, må du legge på litt jord for plantene å etablere seg i. Vi brukte bokashijord såklart – med masse fine mikroorganismer. Blir sikkert liv i halmballene!

Slik lager du jord med bokashi
Hvilken type jordfabrikk skal jeg velge?

Med en spiss spade og en liten krafse gravde vi tre groper i hver halmball. Oppi der la vi bokashijord, satte planten nedi og dekket med litt vanlig jord på toppen. Vi dro litt halm inntil plantene også, som jorddekke.

Vi fylte bokashijord i gropene vi hadde gravd ut på toppen av halmballene. Og så brukte vi bare veldig lite annen jord for å dekke til og klappe rundt plantene til slutt.

Vi har helst ikke bar jord i kjøkkenhagen hvis vi kan unngå det. I halmballhagen dro vi bare litt ham over jorden på toppen, rundt plantene.

Voilà! Vår aller første halmballhage. Nedbrytingen kan begynne for alvor! Gjennom sommeren skal vi fortsette å vanne og gjødsle halmballene. Kanskje kommer vi til å plante ut mer i dem: ulike ettårige vekster som kan få plass rundt omkring, bare for å teste.

Hvis halmballhagen blir en suksess, planlegger vi å la årets halm bli begynnelsen på et nytt jordbærbed i hagen. Og så gjør vi det samme igjen i bakkant til neste år: Vi setter opp en ny halmballhage ved siden av, med seks halmballer og 18 nye jordbærplanter; mens årets planter forhåpentligvis gir fin avkastning som andreårsplanter i et lavere bed av komposterte halmballer (og hva vi ellers finner å fylle på med) i forkant.

3. Dekkoperasjon

Senere viste det seg at både lokalbutikken og biblioteket kunne bidra med aviser! Da ble vi pragmatiske i gjerningsøyeblikket og bestemte oss for å legge på godt med vått avispapir for å forsøke å hindre kornåkeren i å ta overhånd.

Vi strimlet avisene grovt (tre strimler fra langside til langside på et oppslag i tabloidformat funker bra) og fylte vaskebøtter med avisstrimler og vann. Våte avisstrimler er lette å legge rundt plantene og dekke toppen av halmballene med. Og de ligger godt.

Neste dag hadde de første lagene tørket, og trukket seg sammen litt. Da la vi på et par rause lag til og fikk et tykt, godt dekke.

Under cover. Dekkoperasjon i halmballhagen er fullført og avsluttet. Vi synes egentlig det ble ganske fint med aviser også. Bare fint på en annen måte.

Kilder

Vi har lest og sett masse fint på nett om å dyrke i halmballer. Google «strawbale garden» og se hva du finner!

Gardeners.com har denne fine artikkelen om å lage halmballhage. Og her finner du en fin oversikt over planter å dyrke (eller ikke) i halmballhagen.

LYKKE TIL!

/ah, bokashinorge.no