Fermentering av husdyrgjødsel

Kan fermentering av husdyrgjødsel redusere nitrogentap og klimagassutslipp i norsk landbruk, og samtidig bli god butikk for bonden? Landbruksdirektoratet har bevilget midler gjennom Klima- og miljøprogrammet for å finne svaret.

Gjennom Klima- og Miljøprogrammet gir Landbruksdirektoratet prosjekttilskudd til kunnskapsutvikling, utredninger og informasjonstiltak som kan redusere klimagassutslipp i landbruket. “Å spre rett mengde gjødsel på riktig måte, redusere jordarbeidingen samt å gi plantene gode vekstforhold, er tiltak som kan redusere utslipp”, skriver Landbruksdirektoratet på sine nettsider. Andre tiltak omfatter god bruk og riktig behandling og lagring av husdyrgjødsel. Det er her prøveprosjektet med fermentering av husdyrgjødsel (2017–19) kommer inn.

Bakgrunn: Europeiske erfaringer

Fermentering som metode for håndtering av husdyrgjødsel brer om seg internasjonalt, også i flere europeiske land, med størst utbredelse i Nederland, Tyskland, Storbritannia og Danmark. Bøndene i disse landene melder at fermenteringen gjør at nitrogenet i husdyrgjødselen bevares og utnyttes bedre og dermed at behovet for ekstern gjødsel blir mindre.

Fermenteringen skjer optimalt i et anaerobt miljø, ved å tilføre mikrober som setter i gang og fremmer en fermenteringsprosess. Metoden kan tilpasses både blautgjødsel og talle. Positive resultater rapporteres fra ku, gris, sau og fjørfe. Mikrobene kan tilsettes via bioensilering av fôr, ved direkte sprøyting i fjøset, eller i gjødsellager. Sluttproduktet kan spres direkte på jord og voksende planter, og regelverket for nedmolding og spredning av husdyrgjødsel følges som vanlig.

Studier av metoden internasjonalt rapporterer om forbedringer i alle delene av kretsløpet dyr-møkk-jord-gras (fôr)- dyr.  Metoden skal ha gitt betydelig reduksjon av forurensning fra gjødsel. Sluttproduktet som spres på jordene, har høyere næringsinnhold, og det kan igjen gi økt produksjon av plantemateriale og bedre kvalitet på dyrefôret. Også inneklimaet i fjøset forbedres raskt, meldes det. Sammen med bedre fôr gir det positiv effekt både på dyrehelsa og på produksjon.

Kommer det til å fungere i Norge? Blir det økonomi i det også her? Det håper vi å finne noen svar på i prosjektperioden 2017–19.

Testmiljøene i Norge

Høsten 2017 inngår til sammen sju testmiljøer i Norge i prosjektet. Det gjennomføres tester i naturlige gårdsmiljøer – i fjøs, fjørfehus og gjødseltanker rundt om på gårder og produksjonsanlegg. I tillegg gjøres lab-forsøk på Tingvoll gard, hvor prosjektpartnerne NORSØK og NIBIO har forskningsstasjon.

Prosjektet omfatter håndtering av gjødsel fra kalkun, gris og ku, samt testing av effekten på en betydelig luktutfordring knyttet til en minkfarm på Klepp i Rogaland. I tillegg har prosjektet noen tilknyttede interessenter (gårder) som gjennomfører egne testprosjekter, blant annet på sauetalle.

Se manualer for fermentering av de ulike gjødseltypene i prosjektet.

Presse og oppdateringer fra prosjektene

MIDTVEISRAPPORT

oktober 2018

I over et år har bøndene på prosjektets forsøksgårder tilført Effektive mikroorganismer (EM) i gjødsla. Prosjektpartnerne NIBIO, NLR og NORSØK har tatt prøver og gjort analyser. På bakgrunn av alt dette har prosjektets styringsgruppe forsøkt å vurdere om behandlingen gir den effekten det rapporteres om fra gårder i Europa som har holdt på med dette i mange år. Vi har oppsummert våre foreløpige erfaringer og diskusjoner i en midtveisrapport.

LAST NED PROSJEKTETS MIDTVEISRAPPORT

Bøndene opplever at gjødsla oppfører seg annerledes enn den pleier; små lysegrønne bobler, og mindre lukt og skorpedannelse enn man er vant med. Dette er også i tråd med det som rapporteres fra gårder i Europa. Men er denne endringen bra eller dårlig, og kan vi dokumentere noen effekt på avgassing av nitrogen, som prosjektet har som primært fokusområde?

Analyser av gjødselprøver viser høyere innhold av nitrogen per kg tørrstoff i behandlet gjødsel ved alle forsøksgårdene. Måling av avgassing av NH3 indikerte noe lavere avgassing av NH3 i behandlet avdeling. Kontrollerte forsøk i palletanker viste imidlertid ingen endring i konsentrasjonen av nitrogen i gjødsla ved tilsetning av EM. I feltforsøk med gras ser vi heller ingen tydelige endringer på plantevekst i ruter gjødslet med behandlet eller ubehandlet gjødsel.

Generelt er det så store usikkerheter med målinger på gårdsnivå, at vi er veldig forsiktige med å trekke noen konklusjoner om hvorvidt tilsetning av EM gir lavere utslipp av klimagasser. Samtidig føler vi at det er noe her, selv om vi ikke sikkert kan si akkurat hva. Så det er med spenning at vi nå fortsetter med forsøkene på de samme forsøksgårdene, og nå også på Mære landbruksskole: Vi regner med at flere forsøk og flere målinger kan gi en tydeligere indikasjon på klimaeffekt, og at forsøk over lengre tid kan gjøre det enklere å si om det faktisk blir mer nitrogen i jorda og mindre i lufta.

***

BONDEN FÔRER GJØDSLA

Bondevennen, oktober 2017

Andreas fra Bokashi Norge og familien Haarr er spente på resultatet av fermenteringen av kugjødsla på gården.  /Foto: Liv Kristin Sola, Bondevennen

I kufjøset til Alf Magne og Silje Harr i Rogaland startet fermenteringsprosjektet i september 2017. I oktober samme år ble prosjektet dekket med en flott reportasje i bladet Bondevennen.

LES ARTIKKELEN HER

MØKK OG MIKROBER 2017

Prosjektblogg, desember 2017

I desember 2017 publiserte vi en oppsummering av de foreløpige observasjonene ved enkeltprosjektene de første ukene og månedene fra prosjektoppstart høsten 2017 og ut året.

LES OM
MØKK OG MIKROBER 2017

LANDBRUKSPROSJEKTET PÅ TV

NRK Kveldsnytt, april 2018

Tre bønder snuser rundt i husdyrgjødsla som nettopp er spredt på jordet på Jæren. Gjødsla er fermentert med bokashi-mikrober før den ble spredt på bondens jorde; det skal gi mindre lukt – og enda viktigere – mindre utslipp fra landbruket og mer næringsstoffer i gjødsla og jorden. 

NRK KVELDSNYTT var der da bonden spredte bokashi-fermentert gjødsel på jordet på Jæren i april 2018.

SE INNSLAGET HER
12. april 2018

Disse er med i prosjektet

NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi har hovedansvar for analyser av resultater av testene, og for å oppsummere disse for prosjektrapport. NIBIO vil også lage en oppsummering av eksisterende forskning og erfaringer innen fermentering av husdyrgjødsel, som vil bli lagt ut på denne siden i løpet av 2017. Videre vil NIBIO gjennomføre en analyse av driftsøkonomien for bøndene.

Stiftelsen norsk senter for Økologisk landbruk, NORSØK. Vil bidra med kompetanse i utformingen av forsøk og dokumentasjonsmetoder, og vil også sikre praktisk gjennomføring av forsøk ved Tingvoll Gard.

Norsk Landbruksrådgivning, NLR, vil gjennomføre vekstforsøk hvor fermentert gjødsel sammenlignes med ubehandlet gjødsel for å vurdere om det har noen innvirkning på plantevekst i praksis. Vekstforsøkene vil bli gjennomført i regi av NRL Øst og Rogaland.

Agriton (Nederland) har omfattende praksiserfaring med fermentering av husdyrgjødsel i landbruket, med mer enn 5000 gårder på kundelisten etter 25 år i markedet. Agriton er også lisensiert produsent av Effektive Mikroorganismer (EM) i Europa. I dette prosjektet vil de bistå med kunnskapsdeling i form av foredrag på oppstartsamlinger og erfaringsoverføring i forbindelse med utforming av forsøkene. De vil også være tilgjengelig for rådgivning i løpet av forsøksperioden.

Bokashi Norge er prosjekteier og leder prosjektet.

For ordens skyld: Prosjektet ledes av Bokashi Norge AS, som er en kommersiell aktør. Vi understreker prosjektet ikke inkluderer aktiviteter av kommersiell natur, men utelukkende formidling av kunnskap og praktisk utprøving i henhold til Klima- og miljøprogrammets retningslinjer. Vi fokuserer på en metode for fermentering av husdyrgjødsel, ikke på en bestemt merkevare eller et kommersielt produkt.

Kontakt

Har du spørsmål om prosjektet? Ta kontakt med Andreas:

Andreas Capjon
info@bokashinorge.no
Mobil: 928 05 167