Lusesommer. Det startet på physalisen, som vokser i den nye drivhustunnelen. Lusene lever nok en relativt beskyttet tilværelse i drivhuset, med færre naturlige fiender enn på friland. Selv om det er en god del insekter der inne.
Hva er bokashi?
Slik dyrker du med bokashi
«Alt» om bokashivæsken
Siste: Lusebad
Tidlig i august ga vi den sommersådde mangolden et reelt lusebad i grønnsåpevann og bokashivæske.
I løpet av juli fikk vi noenlunde kontroll på lusene i drivhuset (se nedenfor). Men hva var galt med den sommersådde mangolden? Veksten hadde stoppet, den var tynn og gulnet i bladene. For lite næring? Den hadde jo fått bokashijord! Også mangold, da: som blir så diger! Lus, selvfølgelig. Massevis.
Når noe angriper mangolden vår, ser vi svart. På grunn av omrokkeringer i kjøkkenhagen for høsten skulle vi uansett flytte de lusbefengte mangoldplantene. Da benyttet vi sjansen til å gi dem et reelt lusebad: i sterkt grønnsåpevann (1/10) med en god skvett bokashivæske. Vi holdt i rota og jordklumpen og dyppet plantene i vannet, gned bladene godt og og vasket dem rene for lus. Deretter satte vi dem i jorden der vi ville ha dem.
Vi var slett ikke sikre på om de kom til å tåle behandlingen, men to uker senere vokser de sommersådde mangoldene så det knaker. De er kraftige og mektig grønne, som Mangold av typen «Fordhook Giant» skal være. Og uten lus.
Lusekur i juli
Vi merket luseangrepet først som dårlig tilvekst på physalisen; det var nærmest full stopp. Under bladene fant vi årsaken: bladlus. På noen blader lå lusene mye tettere enn på bildet; i ufyselige klaser oppover physalis-stilkene. Og noen dager senere hadde vi det gående på tomatene også. Bladene krøllet seg og kartene stoppet å vokse.
I første omgang ga vi lusene en klem: vi gned og klemte i stykker det vi så av lus på undersiden av bladene. Men det ble raskt veldig mye lus i drivhuset, dessuten skulle vi reise bort i 4–5 dager. Selv om vi ikke regner med å bli helt kvitt plantelus når de først har etablert seg en sommer, må vi ha kontroll på dem. Og vi måtte sikre at de ikke ville ta helt overhånd mens vi var borte (og altså ikke kunne klemme). Så da ble det lusekur. En ganske drastisk en.
Fjernet blader
Fra sarabackmo.no har vi lært å beskjære tomatene. Dyrker du tomater i bokashi-jord får du lett kraftige tomatplanter, som har veldig godt av å beskjæres litt – da får du også veldig mange, gode tomater på dem. Med bladlus på tomatene får vi dessuten færre blader å følge opp når vi beskjærer plantene. Så det gjorde vi.
Og så på physalisen tok vi bort de hardest angrepne bladene.
På tomatplantene startet vi nedenfra og fjernet nærmest alt av blader opp til første blomsterklase. Videre klippet vi mange av de resterende bladene i to; slik at de ble bare halvparten så store.
Et par av våre «Gardener’s delight» i krukke hadde allerede utviklet bra med kart, og vi var mer interessert i å få modnet disse enn at planten skulle vokse så mye mer. Bladene var kraftig angrepet av lus, og vi valgte å gå hardt til verks.
Det var kun stilk og kart igjen da vi var ferdige med saksa. Ikke visste vi hvordan det ville gå; vi bare dro. Da vi kom hjem, hadde modningen satt fart, og vi fikk tomater-på-pinne!
Kart og pinne hadde fått en runde med sprayflaska (nedenfor) før vi reiste, og på akkurat denne planten har vi faktisk ikke sett lus siden.
Grønnsåpe + bokashivæske
Grønnsåpevann er et velkjent tiltak mot plantelus. 1dl Grønnsåpe i 10l vann er vanlig. (I noen oppskrifter inngår bakepulver, rødsprit og Zalo også.) Vår grønnsåpeblanding var en del tøffere: én kork Grønnsåpe i 1l vann.
Bokashivæske kan også være effektivt mot plantelus. Vi sier kan fordi effekten vil variere. Grunnen til det er at innholdet i bokashivæsken også varierer, avhengig av innholdet og bakterieutviklingen i bokashibøtta. Men vi har hatt god effekt av bokashivæske mot plantelus tidligere, og ville forsøke igjen.
Anbefalt blandingsforhold mellom bokashivæske og vann er 1:1000, altså en bitteliten skvett i en spruteflaske. Også her valgte vi å blåse i anbefalingene og kjøre på med sterkere mikstur denne gangen. Vi hadde en god klunk oppi den samme spruteflasken. Det fikk briste eller bære.
Og så sprutet vi raust på plantene, særlig på undersiden av bladene. Mens vi klemte og gnidde på blader og stilker for å kverke lusene. Det dryppet og rant av plantene, og luktet friskt(?) av bokashivæske og Grønnsåpe i drivhuset.
Kanskje du trenger disse produktene til hagen?
To behandlinger til
Det bar! Plantene har ikke tatt synlig skade i alle fall, og neste dag var det bare noen få lus her og der. Men det skal heller ikke mer til for en lusebestand å ta seg opp igjen. Vi gikk over plantene og klemte lus neste dag også, og vannet godt med så hard stråle vi bare våget.
To dager senere fikk plantene en ny kur, like sterk som sist: grønnsåpe + bokashivæske. Og enda en kur to–tre dager senere, dagen før avreise.
Vi har hørt at planter helst ikke skal ha grønnsåpebehandling mer enn tre ganger på en sesong. Våre fikk altså tre hestekurer på en uke. Det er ikke sikkert det er noe å anbefale. Vi får se.
Hjemme igjen
Det er alltid veldig spennende å komme tilbake til kjøkkenhage og drivhus etter å ha vært bortreist på ferie. Vi hadde ikke vannehjelp denne gangen, men vi hadde vannet grundig før vi dro og sørget for rikelig jorddekke av gressklipp og hageavfall overalt, både i drivhustunnelen og på friland. Hadde det holdt? Og hva med lusene, hadde de tatt fullstendig overhånd mens vi var borte?
So far, so good. Visst var det flere lus på plantene enn da vi dro. Og på physalisen var det nå kommet en del lus i toppene og på knoppene, der stadig flere blomster og frukter utviklet seg.
Men tilveksten hadde vært fantastisk, alt hadde grodd kjempebra! Både tomater og physalis hadde mange kart da vi dro, og enda flere da vi kom hjem.
Ettersom alt hadde vokst så fint, kunne vi igjen knipe bort de hardest angrepne bladene. Det var ikke så fryktelig mange av dem. Noen lusekolonier hadde utviklet seg på enkeltblader her og der, men ingen panikk. Tomatene ser kanskje litt pussige ut med nakne stilker som er tunge av kart og tomater. Men det bryr vi oss ikke om.
Deretter fikk de lusbefengte plantene en ny runde med spruteflaska: med bare bokashivæske og vann denne gangen. Vi klemte, sprutet og gned.
Det skal vi sikkert fortsette med gjennom denne sommeren, lusesommeren.
Ennå kan vi ikke si sikkert hvordan det vil gå til slutt. Physalisen er ikke spiseklar ennå her hos oss. Men vi har altså begynt å høste tomater fra plantene vi ribbet for blader for noen uker siden, og vi har massevis av blomster og kart på alle plantene – physalisen også. Alt vokser ok, og ser ut til å modnes fint.
Den som ler sist..
Vi har kanskje tapt noen slag – det har gått med litt voksetid og veldig mange lusebefengte blader. Men vi kan fortsatt vinne krigen! Det gjelder å holde kampmoralen oppe mot lus, og ikke gi seg.
Så lenge det vokser og utvikles blomster og kart, er det håp i bokashihagen. For ingen ler bedre enn den som til slutt kan smile med solmodne tomater mellom tennene.
/ah, bokashinorge.no
PS: Av tomater som ikke rekker å bli modne, lager vi verdens beste syltede grønne tomater. Haha!