Mindre lukt av neslevannet

Brenneslevann er effektiv gjødsel. Men det stinker! Nå kan du redusere lukt og maksimere effekt ved å fermentere neslevannet med Microferm: bokashimikrober i flytende form. Noen opplever også redusert lukt med bokashistrø i neslevannet. Vi tester begge deler.

Slik lager du neslevann
Hva er bokashistrø?
Microferm, aktivert EM-1

Stinkevann på sensommeren

Vi sår på nytt og på nytt gjennom hele sommeren hos oss. Seriedyrking, kalles det. Slik forlenger vi sesongen og kan høste ferskt fra kjøkkenhagen til frosten kommer og vel så det. Her kan du lese mer om hvordan vi seriedyrker med bokashi-kompost. Og om hvordan vi seriedyrker i tørkesommeren 2018.

Når nye vekstsfaser avløser hverandre til langt utpå høsten, trenger vi også gjødsel når dagene blir kortere. Bokashivæske og bokashi kompostjord har vi tilgang på hele tiden. Men vi har sjelden nok. Derfor supplerer vi med brennelsevann. Vi lager alltid en stor porsjon neslevann på vårparten. Da har ikke nesleplantene fått frø ennå, og vi trenger ikke bekymre oss så mye for neslefrø i bedene. Verre er det når vi skal lage en ny porsjon neslevann på sensommeren. Da ser neslene ut som på bildet under, med massevis av bittesmå frø. Tidligere i sommer fikk vi tips om å bruke nylonstrømper for unngå at neslefrøene spres med gjødselvannet. Lurt! Sensommer-gjødselvann – med nylonstrømper på.

Neslevann lukter vondt, både tidlig og sent på året. Stinkevann, kaller barna det. Det lukter utedo. Vi sender naboene en tanke og forsøker å gjødsle med stinkevannet i hagen på dager med regn/duskregn. Da dempes lukten mye. Sommeren 2018 har vi imidlertid ikke hatt noe regn å snakke om, så vi har latt det stå til. Men det finnes råd mot stanken: Mange opplever at lukten i neslebøtta reduseres ved hjelp av bokashistrø eller Microferm. Microferm inneholder bokashimikrober (aktivert EM-1) i flytende form, og kan bestilles i nettbutikken.

Vi har testet Microferm i neslevannet.

Hva er Microferm?

Microferm er bokashi-mikrober rett i hagen! Uten å gå veien om bokashibøtta først. Produktet består av aktivert EM-1 (Effektive mikroorganismer) i flytende form. Microferm brukes både i private hager og av gartnere i Sverige og andre europeiske land: til fermentering av hagekomposter (for en raskere omdanning til rik og levende kompostjord), til stimulering av mikrolivet i jorden og styrking av plantene direkte – og til å redusere lukten av brenneslegjødsel (neslevann). Mer om de ulike bruksområdene under. Microferm kan bestilles i nettbutikken nå.

EM-1 er den mikrobeblandingen som ligger til grunn for alle produktene i EM-familien: som bokashi, Wipe & Clean og altså Microferm. EM-1 må aktiveres gjennom en fermenteringsprosess før mikrobene blir anvendbare i produktene. Alle våre EM-produkter fremstilles gjennom en fermenteringsprosess som aktiverer mikrobene.

Brennesleplanter fulle av frø, som vi absolutt ikke vil ha i bedene våre. – Ta strømper på, sa en følger å Instagram. Lurt! tenkte vi, og måtte prøve.

Gjødselvann på strømpelesten! Vi takker for tipset.

I neslevann-oppskriften vår, tar vi ca. 2/3 full bøtte med nesler og fyller opp med vann. For å få samme forhold mellom nesler og vann i strømpebøtta, fylte vi nesler i en skurebøtte først for å «måle opp» riktig mengde. Deretter klippet vi de grove sensommerneslene i mindre biter med en hekkesaks, og fylte en hel nylonstrømebukse (eller to knestrømper) med neslebitene. Strømpene holdt utrolig bra uten å ryke eller rakne!

Vanligvis rører vi godt rundt i neslevannet hver eller annenhver dag. Da blir lukten noe mildere og «bedre», synes vi. Det får vi jo ikke gjort når neslene ligger i strømpe, så i utgangspunktet forventer vi at stanken blir verre enn vanlig av strømpebøttene. Vi får se.

En annen løsning for å unngå neslefrø i gjødselvannet, ville være å lage det på vanlig måte (uten å putte neslene i nylonstrømper) og deretter sile brenneslevannet før bruk. Men frøene er virkelig bittesmå; neslevannet ville trolig måtte siles gjennom en svært finmasket sil, eller et stykke tøy (for eksempel en nylonstrømpe). Det ferdige gjødselvannet er dessuten slimete i konsistensen, og kanskje vanskelig å sile gjennom noe tilstrekkelig finmasket? Tro om det ikke bare ville tette silen? Dessuten stinker det altså. Så vi foretrakk å jobbe med friske nesler. De lukter kjempegodt!

Mindre lukt med bokashi og Microferm?

Ved å tilsette Microferm og sukkerrørmelasse i bøtta når du lager gjødselvann av brennesler, fermenteres gjødselvannet og den ubehagelige lukten reduseres, fortelles det fra Sverige. Her kan du lese en svensk hageblogg fra 2015 som tester å fermentere neslevann med Microferm. Det fortelles og så om økt effekt av gjødselvannet på grunn av mikroorganismenes formering i fermenteringsprosessen. Dette MÅ vi jo bare prøve! Fra bokashi.se har vi hentet oppskriften under. Takk, gode naboer.

Dosering
Tilsett 5 dl Microferm og 5 dl Melasse* i en 10-liters bøtte med lunkent vann og nesler. Vannet må ikke være over 38 grader, det tåler ikke mikrobene. Sett lokk på og la stå og fermentere i 10–14 dager.

Sil av neslene og tynn ut 1:20 når du skal vanne (= 0,5 dl i en 10-liters kanne med vann). Vanlig dosering for neslevann uten Microferm er 1:10.

* Foreløpig har vi bare Melasse i 250 ml flaske som selges sammen med EM-1 til produksjon av eget bokashistrø i nettbutikken. Melasse i 1 liters-flaske kan bestilles ved å kontakte oss på info@bokashinorge.no. Blir det stor interesse for fermentert neslevann, tar vi inn 1-liter melasse i butikken.

Slik testet vi

Vi fylte fire bøtter med vann og nesler. Alle neslene lå i nylonstrømper i bøttene. Bøttene var av samme type: vanlige vaskebøtter med lokk. Ideelt kunne vi sikkert valg tettere bøtter. Vi vet at det varierer hvor lufttette disse bøttene er, men det er de vi alltid lager neslevann i. Det var de vi hadde.

Vi hadde fire ulike «blandinger» i neslebøttene: I den første bøtta var det bare nesler og vann, som vanlig. I bøtte tre og fire tilsatte vi Microferm – og bøtte nummer tre fikk i tillegg melasse, slik oppskriften over anbefaler. I bøtte nummer to blandet vi inn litt bokashistrø i neslene før vi fylte vann i. Ryktene forteller at bokashistrø også kan bidra til en mildere og «bedre» lukt av neslevann. Vi vet ikke hvor mange som har forsøkt dette med godt resultat, eller hvor mye strø som skal til. Men bokashistrø har vi jo alltids, så vi ville forsøke. Det ble to never strø i en bøtte med nesler og vann.

Vi blandet et par never bokashistrø i neslene før vi hadde dem i strømpen. Deretter fylte vi bøtta, med strømpen oppi, med lunkent vann og satte lokket på.

1. Bare brennesler og vann

Den første bøtta fylte vi kun med nesler (i strømpe) og vann.

Vanligvis rører vi i bøttene daglig/ annenhver dag når vi lager neslevann uten bokashimikrober, men nå behandlet vi denne bøtta akkurat som de andre: Vi satte lokket på og lot den stå urørt i 10–14 dager.

2. Tilsetter bokashistrø

I den neste bøtta tilsatte vi et par never bokashistrø.

Vi blandet strøet inn i tørre nesler for å fordele det skikkelig, stappet nesler og strø i strømpen og fylte bøtta med vann. Deretter satte vi lokket godt på og plasserte bøtta i skyggen ute, sammen med de andre bøttene.

3. Microferm + melasse

I bøtte nummer tre tilsatte vi Microferm og melasse i vannet i tråd med oppskriften over: 0,5 liter Microferm og like mye melasse i 10 l vann.

Melassen er mikrobemat, og erfaringer fra Sverige viser at den må til for å få fart på prosessen. Lokket på bøtta og bort med den.

4. Microferm (uten melasse)

Kan det funke med bare Microferm? Hvis man kan slippe å kjøpe melasse og likevel få god effekt, ville det være best! Neslevann er gratis og tilgjengelig gjødsel (med et tvilsomt rykte som stinkevann). Vi vil ikke gjøre det unødig komplisert og produkt-krevende, og testet uten melasse også.

Alle bøttene ble fylt på samme dag, alle fikk stå med lokket på og «godgjøre seg» / fermentere i 10–14 dager. Og så var det tid for å lukte:

Testresultat: slik gikk det

12 dager senere var det klart for å åpne bøttene. Sonja har Bokashi Norges mest følsomme nese, og stilte som test-dommer.

Først som sist: DET FUNKER! Forskjellen på bøtte 1 og 3 var markant. Virkelig stor forskjell. Bøtte tre luktet ikke neslevann overhodet (eller utedo). Den luktet, tja, Microferm. Vi tar bøttene etter tur:

  1. Bare neslevann: Av bøtta med bare nesler og vann luktet det utedo, slik vi er vant til. Lukten var muligens noe svakere av dette neslevannet enn det vi pleier å lage på våren, kanskje fordi neslene lå i strømpe? Eller kanskje er neslene mindre «potente» i juli/august enn tidlig i juni, og det gir noe svakere lukt? Uansett, lukten var ikke til å ta feil av: neslevann stinker!
  2. Tilsatt to never bokashistrø: Innholdet i bøtte nummer to både så ut som neslevann og luktet av neslevann hos oss. Lukten virket kanskje mildere og mindre «tung», men det VAR den samme lukten.
  3. Tilsatt Microferm og melasse: Oi. Innholdet i denne bøtta både så ut og luktet HELT annerledes enn de andre. Her hadde det foregått en annen prosess, det var tydelig. Det både luktet og så ut som Microferm, rett og slett. Microferm er dyp brun-burgunder i fargen og lukter … fruktig. Liksom søtlig og syrlig på en gang. Litt som balsamico.
  4. Tilsatt Microferm (uten melasse): Denne bøtta lignet mye på nummer to, synes vi. Lukten virket noe redusert, men det den luktet var umiskjennelig neslevann. Noe friskere eller mindre intens var den nok, men utedolukten VAR der.

«Det lukter søtt, og kan minne litt om saft?» sa Sonja, bøyd over  bøtta med nesler fermentert med Microferm og melasse. Anette foreslo nypete, men det syntes Sonja var å ta i: Microferm lukter ikke SÅ deilig, for en med litt sart nese. Men utedo luktet det ikke i bøtta. Ikke i det hele tatt.

Neste dag gjødslet vi med det fermenterte neslevannet i tørt sommervær. Ingen ubehagelig stank hverken mens vi holdt på eller av hendene etterpå. (Vi opplever altså ikke lukten av Microferm som ubehagelig, og den setter seg ikke i huden på hendene slik som lukten av neslevann gjør.) Ettersom doseringen for fermentert neslevann er bare halvparten av  doseringen for vanlig neslevann, kom vi langt med den ene bøtta. De andre får vi spare til en regnværsdag, av hensyn til familie og naboer – med litt følsomme neser.

Slik så det ut i den første bøtta: grønt, slimete neslevann, med litt muggdannelse. Den luktet vondt!

I bøtte tre var innholdet mørk burgunder-brunt, og det luktet bare … saft? … balsamico? Det luktet som Microferm.

Mer om Microferm

I Sverige og ellers i Europa brukes Microferm til både hagekomposter, som jordforbedring, til styrking av plantevekster og miljøet de vokser i, og altså til å redusere lukten i egenprodusert neslevann. Blant annet.

Mer om utvalgte bruksområder og dosering/ fremgangsmåter:

TIL HAGEKOMPOSTEN
Mikroorganismene i Microferm bidrar til effektiv nedbryting av organisk materiale i hagekomposten ved at hageavfallet fermenteres. De lengre karbonkjedene brytes ned av mikrobene, slik at omdanningsprosessen deretter går raskere: Akkurat som med bokashi for matavfall omdannes ikke hageavfallet til jord før det blandes og dekkes til med jord – enten rett i hagejorden i bed og dyrkekasser, eller der du har hagekomposten. Fermenteringen produserer også organiske syrer, som er en viktig byggestein for dannelse av humus i jorden.

Slik får du en mer levende matjord.

Dosering
Vi anbefaler 2 dl Microferm per 100 liter hageavfall. En full søppelsekk tar ca. 100 liter hageavfall. En enkel pallekarm 80 x 120 cm rommer 200 liter.

Løs opp 1–2 dl Microferm i en 10-liters kanne med vann. Bruk gjerne kanne med dusjmunnstykke slik at Microferm spres godt over materialet ved påføring. Jo nærmere mikrobene er det materialet de skal fermentere, dess bedre blir fermenteringen: spre materialet godt utover før du sprayer/ vanner med Microferm over. Gjenta eventuelt dette i flere lag som i en lasagne, dersom du har mye materiale. Dekk komposten med plast eller knyt søppelsekken godt igjen.

Hvor lenge bør hageavfallet fermentere før det blandes med jord?
Vi anbefaler at komposten får stå og fermentere i minst 6–8 uker før materialet blandes med jord. Anbefalingen er basert på praksis og erfaring fra fermentering med Microferm av organisk materiale i storskala stakker i landbruket.

Veldig kraftig hageavfall, som maisstengler, bør kuttes i biter før du har det i hagekomposten. Kvister og greiner bruker veldig lang tid på å bli jord, selv om du fermenterer det først.

Kommer:
Vi tester hagekompost med Microferm

***

JORDFORBEDRING
Styrket mikroliv og positivt probiotisk miljø for jord og vekster
Mikrobeblandingen (EM) i Microferm er et konsortium av naturlige mikroorganismer som gjennom samarbeid med øvrige jordmikrober styrker mikrolivet i jorden, bidrar til effektiv nedbryting av organisk materiale og påskynder humusdannelsen i jorden. De probiotiske bakteriene gir dårligere miljø for patogene bakterier og styrker motstandskraften mot ulike soppangrep.

Merk at Microferm ikke er et middel som dreper  sopp eller skadedyr direkte. Microferm beskytter plantene over tid gjennom å stimulere det probiotiske mikrolivet i jorden og på plantene, og dermed svekke betingelsene for patogener. De mikrobene som dominerer miljøet, vil svekke betingelsene for andre mikrober som krever andre betingelser. Ved å tilføre mikrober som fremmer fermentering, vil vi styre de mikrobielle prosessene vekk fra forråtnelse (som er det miljøet hvor mikrober som er patogene for planter og mennesker trives best) og skape et miljø for nedbryting ved fermentering.

Microferm kan påføres ved vanning eller ved spraying av vekstene.

Dosering
Tynn ut Microferm i romtemperert vann 1:100 – 1:200 (1 – 0,5 dl i en 10-liters kanne) og vann plantene i hagen eller spray på vekstenes blader. Behandlingen må gjøres når det er over 10 grader ute, og bør gjentas en gang per måned frem til temperaturen synker igjen på høsten.

***

Oppbevaring

Microferm oppbevares i romtemperatur. Må ikke utsettes for varme over 38 grader, ved høyere temperaturer dør mikrobene. Bør ikke utsettes for direkte sollys.

Vil du teste? Bestill Microferm