Microferm mot skadesopp

– gartneren svarer –

Vi har fått gråskimmel på drivhustomatene! Kan bokashimikrober hjelpe? Gartner og gartneribestyrer i Ila fengsel, Benny Nielsen, har mye erfaring med produktet Microferm mot soppangrep og for styrket plantehelse. Så vi spurte ham.

Det finnes hundretusener av sopparter i Norge, faktisk er hver femte art i landet en soppart, leser vi på nettsidene til Norges sopp- og nyttevekstforbund. Noen av dem er spiselige storsopper, noen av dem er skadegjørere på plantevekster. Gråskimmel er en slik skadesopp.

– Det pågår en konstant kamp mellom de ulike soppene og bakteriene i miljøet omkring oss, forteller Benny Nielsen. – EM-bakteriene i bokashi og Microferm er høyt utviklede bakterier som er sterkere enn de primitive og lavt utviklede soppbakteriene, derfor er det viktig å sørge for å ha et overskudd av de riktige baktierene, pluss et godt miljø med god oksygentilgang. Da får ikke skadesoppene mulighet til å få overtak i miljøet.

Akkurat. God lufting og Microferm, altså. Vi har nok slurvet litt med begge deler i drivhuset vårt i sommer. Vi ser det på tomatene.

Microrferm er bokashimikrober, EM-1, i flytende form: produktet brukes til fermentering av hageavfall og til å styrke jord- og plantehelse.

Benny Nielsen er utdannet gartner og biopat. Han jobber som verksmester og gartneribestyrer ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. I gartneriet på Ila brukes Microferm rett på planter og jord for å styrke plantehelsen og mikrolivet i jorda.

Microferm er bokashimikrober i flytende form: Effektive mikroorganismer (EM-1) som er aktivert gjennom en fermenteringsprosess.

Les mer om
MICROFERM TIL JORD OG PLANTER I GARTNERIET PÅ ILA

Gråskimmel på tomatene!

«Gråskimmmel er en sopp som finnes overalt der det er plantevekst» skriver Plantevernleksikonet. Vi tenker på biopatens ord: En konstant kamp mellom sopper og bakterier i miljøet. Sånn er det bare. Det gjelder å sikre at de gode bakteriene vinner den kampen.

Gråskimmel kan angripe svært mange ulike planter, leser vi videre. Vi har sett den på tomater og agurker hos oss, og på noe basilikum som vokser under tomatplantene: blader, stengler, blomster, kart og modne frukter får grå eller gråbrun pels. Som et muggbelegg.

Soppen liker høy luftfuktighet og gjerne litt kjølige temperaturer, akkurat slik det blir i et u-luftet drivhus når høsten nærmer seg. Og den sprer seg lett: med luftstrømmer, gjennom kontakt med infisert plantevev eller vannsprut. Gråskimmel er en såkalt svak parasitt; den må ha svekket plantevev eller «sår» på planten, for å klare å infisere den.

Vel, svak eller ei: gråskimmelen har nok hatt gunstige betingelser i drivhuset vårt etter at temperaturen falt og luftfuktigheten gikk opp, slik det gjerne skjer mot sensommeren og høsten. Vi har vært travle og forsømt drivhustunnelen i august/september. Tunnelen vår er er utstyrt med automatiske lufteluker, som åpner seg når det blir for varmt på sommeren. Men på våren og høsten bør vi i tillegg gjøre en manuell innsats for å få luftet tilstrekkelig. Det har vi ikke gjort. Dessuten har vi helt unnlatt å vanne eller spraye med Microferm for å sikre sunne bakteriekulturer i tunnelen. Det angrer vi på nå. Den svake gråskimmelen har ikke møtte noe særlig motstand. Tomatplantene våre ble lett match.

Både blader, stengler og noen tomatfrukter er angrepet av gråskimmel. Sent i sesongen, er det lett for at tomatene sprekker ved ujevn vanning (noen peker også på temperaturskifter som årsak til sprekkdannelsen), og sprekkene bli «sår» som gråskimmelen lett angriper. Greiner som knekker eller tynnes bort, skaper også kuttflater, eller sår, hvor gråskimmel kan sette seg.

Våre høyt elskede Sungold-tomater innerst i tunnelen har fått vokse fritt de seneste ukene, helt uten tjuving eller annen tynning. Det har blitt et ellevilt buskas; altfor tett, helt opp til taket, hvor blader og stengler er blitt liggende mot plastduken og kondensen. Tettvoksende, fuktig og svekket plantevev som skadesoppen har kunnet boltre seg i.

Åh! Vi har spist mengder av gode bokashitomater denne sommeren. Noen porsjoner tomatsaus i frysen har vi også fått. Før gråskimmelen tok drivhustomatene.

Microferm mot gråskimmel: forebyggende

Det er naturligvis bedre å vedlikeholde og forebygge enn å måtte reparere (sopp)skader. Ved å vanne og sprøyte jord og planter med Effektive mikroorganismer, EM-1, som er den  mikrobeblandingen som finnes både i bokashistrø og i Microferm, kunne vi kanskje å unngått hele angrepet!

– Bakterier er en del av plantenes immunforsvar, har Benny forklart oss tidligere. – Ved å tilføre Effektive mikroorganismer, styrker vi bakteriefloraen og plantehelsen.

Vi må bli flinkere til dette. Det skal ikke så mye til! På Ila bruker de 0,3 % Microferm-oppløsning i vann ved hver vanning av plantene. Det er under en halv deciliter i en 10-liters kanne med vann.

Microferm på angrepne planter

Men hos oss er skaden altså skjedd. Vi kunne lenge holde en viss kontroll bare ved å fjerne angrepne plantedeler og lufte godt. Men problemet økte på utover i september.

Da vi besøkte det fantastiske gartneriet på Ila fengsel i 2018, fortalte Benny at Microferm er effektivt mot skadesopp hos dem:

– Hvis en plante allerede er angrepet av sopp, ser vi at den bedres raskt når mikroorganismene blir satt i arbeid. Allerede etter et døgn er soppen borte.

Og Benny har også sett god effekt nettopp på gråskimmel:
– Jeg har behandlet persille som fikk gråskimmel, med Microferm, forteller han. – Og det ga god effekt.

Men du må bruke mye sterkere oppløsning når uhellet allerede er ute:

  • Bruk 5 % Microferm-oppløsning. Det vil si 5 dl Microferm i en 10-liters kanne med vann
  • Sprøyt godt både på oversiden og undersiden av bladverket. Sprøyt til det begynner å dryppe fra bladene
  • Gjenta med korte intervaller: 2 ganger per dag

Både blader, stengler og noen tomatfrukter er angrepet av gråskimmel i drivhustunnelen.

Vi får kjærkommen (og heller sjelden) hjelp av husets tenåring til å fjerne angrepet plantemateriale.

Heldigvis har vi fortsatt noen friske Vilma-tomater på bokashibalkongen: hun er en stayer. Det blir noen capresesalater til før frosten tar henne.

Planterester med gråskimmel

Men hva med alle gråskimmel-infiserte planterester og frukter som vi plukker vekk? Kan vi gjøre som vi pleier: enten grave planteavfallet rett i jorden eller fermentere det med Microferm til våren kommer og bruke det som jordforbedring da? Vil vinterkulda ta knekken på soppsporene?

– Nei, svarer Benny. – Det bør du ikke gjøre. Gråskimmelen kan overleve på de døde planterestene, ligge latent i bakken og bli aktive igjen allerede ved -3 grader. Da er det bedre å kompostere dem på tradisjonelt vis og så bruke den omdannede jorden når den er ferdig kompostert.

Hmmm … men vi HAR ingen tradisjonell komposthaug lenger. Den ble bare sneglehotell hos oss, tok lang tid og mye plass. Vi fermenterer alt (friskt) hageavfall i sekker og bruker det som jordforbedring på våren. Vel, vi får la kommunen kompostere det for oss. Det er ikke mye organisk avfall de får til kompostering eller biogassproduksjon av oss. Vi lager bokashi av alt! De får få gråskimmel-tomatene.

EM-mikrober for et sterkere plantemiljø

I drivhustunnelen blir det bot og bedring. Vi begynner nå!

Vi bestemmer oss rett og slett for å rydde ut alle tomatene litt tidligere enn vi pleier, og agurkene; de har også fått gråskimmel. Friske røde tomater fryser vi i biter eller laget tomatsaus av og fryser ned, mens vi sylter de grønne tomatene. Alle pallekarmer med infiserte planter renskes ut, inkludert jorddekket. Faktisk er det bare to frittstående pallekarmer, som ikke er i fysisk kontakt med resten og hvor alle planter ser friske ut, som får stå igjen: en med nydelige polkabeter og rødbeter (de tåler å stå en god stund til i tunnelen) og en med spirende beteblader (til høstens salater) og snart spiseklar ruccola.

Deretter vasker vi ned drivhuset. Vi ser at noen anbefaler å bruke svak kloroppløsning når man har hatt soppangrep i drivhuset. Det kan godt hende det er lurt, men vi vil forsøke med Wipe & Clean – vaskemiddel med probiotiske EM-mikrober – likevel. Vårt overordnede mål er å bruke EM til å skape et sterkere og bedre bakterielt miljø for jord og planter.

Og så graver vi ned det vi har av bokashikompost. Vi er heldige: det hadde hopet seg opp litt for naboen, så vi har hele tre bøtter å berike jorden og jordlivet med. Vi graver alltid ned bokashikompost og annet organisk materiale i jorden på høsten (og på våren, og ellers når vi har mulighet): tang, planterester og halm fra det lille hønsehuset på terrassen.

Vi mater jorden med bokashikompost på høsten – før vi planter ut småplanter for overvintring eller forbereder for å vinterså salat og spinat i vinterkulda.

Denne høsten får både jorden, de flislagte gangene og drivhustunnelens vegger seg et par omganger med Microferm også, før vi planter ut småplanter av vintersalat og spinat for overvintring. Eller legger et lag såjord på topen av pallekarmene, som vi kan vinterså frø i på nyåret. Vi har ingen varme i tunnelen, det blir tosifret antall minusgrader der ute, men det er hele poenget med å vinterså frø: det gjelder å vente til det er stabilt kaldt, og velge frø som tåler å ligge i frossen jord og vente på våren.

Les mer om vinterdyrking i Norge
DYRK VINTEREN! DERFOR DYRKER VI NÅR DET ER KALDT

Men ennå er det tidlig høst. Det er fortsatt sesong, både for plantevekst og skadesopp. Men vi har EM: Flisganger og nyvaskede vegger i drivhustunnelen skal vi sprøyte med 0,5 % Microferm i vann. Og så bruker vi 0,3 % i vannet når vi vanner høstens salater og ruccola, grønnkål, dill, sukkererter, pastinakker, beter og brønnkarse, pak choi og spinater, som fortsatt står og vokser i jorden hos oss. For det har vi lært av gartnerne på Ila!

Microferm i nettbutikken

Bestill Microferm i nettbutikken. Microferm produseres ved aktivering (fermentering) av EM-1 og kommer i 2-liters bag-in-box.

Les også
Fermentering av hagekompost med Microferm
Hvorfor fermentere hagekomposten?
Mindre lukt av neslegjødsel med Microferm