Mugg i bokashi: bra eller dårlig?

Å nei, det er mugg i bokashibøtta! Jordfabrikken mugner, eller den vinterlagrede bokashien har fått «skjegg». Er det krise? Neida, som regel ikke.

Med bokashikompost på kjøkkenet kan du lage herlig kompostjord av matavfallet ditt i rekordfart, uten krevende oppfølging og uten lukt av råtten mat. I bokashibøtta fermenterer matavfallet først, og omdannes senere til jord når du blander det med jord. Det råtner aldri. Men av og til kan du se noe som ligner mugg i bokashibøtta, eller i jordfabrikken, eller på jorden der du har gravd ned fermentert bokashi. Hva ER dette for noe? Og er det farlig?

Mer om bokashi
HVA ER BOKASHIKOMPOST?
10 GRUNNER TIL Å VELGE BOKASHI
BOKASHI FOR BEGYNNERE

Kan muggen mat kastes i bøtta?

«Mugg i bokashi» kan handle om to ulike ting. Det ene er spørsmålet om det er greit å kaste muggen mat, eller mat som på annen måte har begynt å bli dårlig, i bokashibøtta? Svaret er: Nja.

Matrester med mugg på, VIL by på utfordringer for fermenteringsprosessen i bøtta. Muggen eller råtnende mat bringer inn konkurrerende mikrober i miljøet. Fermentering og forråtnelse er to ulike prosesser; og det vi gjør i bokashibøtta, er å skape et miljø som i størst mulig grad sikrer at de mikroorganismene som kan drive metabolismeprosesser gjennom fermentering, får overtaket. Det gjør vi ved å holde det lufttett (forråtnelse krever oksygen), ved å gi fermenteringsmikrobene et passe varmt (romtemperatur) og passe fuktig (ikke for vått) miljø, og ved å tilføre fermentative mikrober i bøtta (gjennom bokashistrøet). Ved å optimalisere flest mulig av disse faktorene, sikrer vi at det som foregår i bøtta er fermentering og ikke forråtnelse: de fermenterende prosessene får best betingelser, forråtnelsesbakteriene bukker under og dør, mens bokashimikrobene formerer seg i milliontall og fermenterer matavfallet i bøtta.

Alt går i bokashi’n! Du kan fint kaste litt muggent brød eller annen mat som er begynt å bli dårlig, i bokashibøtta. Del det i biter og legg det midt i bøtta. Bokashimikrobene vil som regel vinne over forråtnelsesbakteriene.

Men du kan få en god fermenteringsprosess i bokashibøtta selv om ikke alle disse faktorene er 100 % optimalisert til enhver tid. Og i praksis er det HELT OK å kaste litt muggent brød og annen mat som er begynt å blir for gammel, i bokashibøtta. Vi gjør det. Og vi har aldri opplevd problemer med det.

Vi anbefaler ikke å starte eller avslutte en bokashibøtte med muggen eller fordervet mat. Legg det midt i bøtta. Da har bokashimikrobene allerede har kommet i gang med å formere seg og har et overtak. Og del det i biter (ikke legg en kvart muggen kneip i bokashibøtta). Det blir en mikrobenes kamp i bøttemiljøet når du legger i mugne matrester, men i en lufttett bøtte i romtemperatur, tilført riktig mengde bokashistrø, vil bokashimikrobene vinne den kampen. Heia!

Alt går i bokashi’n! Også litt muggent matavfall.

Få flere bokashi- og dyrketips i bokashi nyhetsbrev!

Hvit mugg i bokashi: OK!

Av og til oppstår det mugglignende «skjegg» også i bokashibøtter som du ikke har lagt muggent eller dårlig matavfall oppi. Eller i jordfabrikken. Da er det fargen det kommer an på:

Hvit mugg i bokashi er OK! Dersom det ikke lukter råttent og fordervet, er hvit lett «mugg» helt ufarlig i bokashi. Det er alltid nesen som er best til å måle om fermenteringsprosessen i bøtta er bra: lukter det syrlig/ surt, gjæraktig, ølgjær eller kefir («bokashilukt») er alt bra.Og det gjelder altså SELV om du ser hvit mugg i bøtta eller i jordfabrikken. (Lukter det ubehagelig sterkt, er det antakelig litt for mye fuktighet i bøtta: det kan fikses.)

Vi kaller denne hvite, lette muggen i bokashi for «fluff». Den er et velkjent og mye omtalt fenomen i EM- og bokashikretser (google: «bokashi + white mold»). Jan (Janne) Røed importerte EM og bokashi til Sverige i mange år og er dessuten biologikyndig. Han har forklart oss at fluffen vi ser, er et tegn på at gjærsoppene i EM-blandingen er aktive og trives, og er i gang med å bygge filamenter (tynne, trådlignende strukturer eller vevinger).

– Det vi kaller «mugg» er ikke egentlig farlig i seg selv, forklarer Janne. Mange arter er ikke skadelige, og produserer ikke skadelige stoffer overhodet, avklarer han.

Muggsopper generelt har altså et litt ufortjent dårlig rykte? På Wikipedia leser vi at den arten vi kjenner som svart mugg («black mould» eller «black toxic mould») og forbinder med fuktskader og dårlig inneklima, heller ikke burde kalles «toxic» (giftig eller skadelig) mugg som sådan. I følge det amerikanske Center for Disease Control and Prevention kan enkelte muggarter produsere skadelige stoffer, men de er ikke farlige i seg selv.

Fluff er en fredelig, ikke-skadelig art av slekten. Hvit mugg i bokashi er ikke skadelig hverken for fermenteringsprosessen eller for innemiljøet på kjøkkenet.

– Hvit mugg, forklarer Jan Feersma, grunnlegger og sjef for den sertifiserte EM-produsenten Agriton, på telefon fra Nederland, – kan oppstå når det kommer litt luft til i prosessen.

Det gjør det jo innimellom i bøtta, uten at fermenteringsprosessen ødelegges; vi åpner og legger i nytt matavfall og strø, eller tapper ut væske. Eller kanskje reiser vi bort mens bøtta er bare halvfull. Alt dette er helt OK å gjøre, og om det skulle oppstå mugglignende materie i bøtta, gjør det altså ingenting så lenge den er hvit. Fluff. Dette forklarer også hvorfor fluff er enda vanligere i jordfabrikken og på bokashijorden: der foregår det aerobe omdanningsprosesser. Bokashi omdannes til jord i samarbeid med jordbakteriene, som  ha luft for  jobbe.

– Gjærsoppen som er i EM-blandingen, kan leve og formere seg både under aerobe og anaerobe forhold, utdyper Feersma. Men det er kun når det er oksygen til stede at den danner fluff.

Også Jan Feersma understreker at fluff ikke gjør skade: – Det er helt UPROBLEMATISK, forsikrer han rolig.

Slik kan det se ut med fluff i jordfabrikken. Hvit mugg i bokashi er et tegn på at mikrobene er aktive og trives.

Men bokashiprosessen kan være fin-fin uten fluff også! Fluff er ikke farlig, men ikke nødvendig heller.

Det vanligste er nok å se hvit fluff i jordfabrikken eller på jorden der du har gravd ned bokashi. Det er altså ikke farlig og ikke skadelig hverken for deg eller for plantene du dyrker i bokashijorden.

Fluff kan forekomme i bokashibøtta også. Så lenge muggen du ser er hvit, er det ingen fare.

Her har vi gravd ned bokashi i jorden før vi sådde frø på toppen! Sammen med spirene som titter opp, ser vi også et tynt hvitt lag av fluff enkelte steder. Hvis du ikke synes det ser så pent ut, kan du krafse fluffen ned i jorden. Den er helt ufarlig.

Hvis du lager langtidsvirkende jordforbedringsmateriale av bokashi og biokull/ knust grillkull, eller lagrer overflødig bokashivæske i kull, vil du ofte få fluff på kullmaterialet også. Det gjør ingenting.

Også vinterlagret bokashi – uten jord, i en tett kasse med lokk gjennom vinteren – kan være mer eller mindre dekket av fluff når du åpner kassen for å grave bokashien i jorden på våren. Det går fint. I jorden med det!

Hva hvis muggen er grønn?

Hvis du opplever å få grønn eller svart mugg i bokashibøtta, har imidlertid noe gått galt i fermenteringen. Det kan enten være underveis mens du fyller den opp, eller om du oppdager slik mugg når du etter to ukers fermentering skal blande innholdet med jord. Grønn eller svart mugg betyr at bokashimikrobene har mistet kontrollen i det området. Da må du hjelpe dem litt:

  1. Mugg i bokashibøtta i perioden da du fyller matavfall og strø i bøtta: Fjern bitene/ matavfallet med svart eller grønn mugg på. Strø på litt ekstra bokashistrø og en spiseskje eller to med sukker – det elsker mikrobene! Sørg for at det ikke er for vått i bøtta, at den er helt lufttett (sjekk at kranen er stengt!) og at den ikke står for kaldt (18–25 grader er supert).Under slike forhold vil som regel bokashimikrobene få nytt overtak og bokashien blir helt fin.
  2. Grønn eller svart mugg i bøtta etter at fermenteringsperioden er over: Hvis det bare er litt grønn eller svart mugg i noen biter matavfall på toppen, gjør det ikke noe. Du kan fjerne de mugne bitene om du vil (kast dem!) eller sørg bare for å blande dem godt inn i det fermenterte materialet og godt blandet med jord i bedet eller jordfabrikken. Dekk godt med minst 10–15 cm på toppen.Hvis det er mye mugg, også nedover i bøtta når du skal tømme den, vil det antakelig lukte ille også. Da har du vært veldig uheldig med akkurat denne bøtta, fermenteringen har ikke fungert som den skal. Det er heldigvis sjelden. Har du muligheten, kan du likevel grave alt innholdet dypt ned i jorden, strø over litt sukker og la det bli jord. Det BLIR fin jord, men det vil ta lengre tid og det bør skje dypt i jorden.

    Hvis du ikke har egnet hage eler annet sted du kan grave, er det beste å kvitte seg med innholdet (eller det mugne innholdet) i denne bøtta: i restavfallet eller kommunens grønne poser. Vask bøtta godt og start på nytt!

Grønn mugg i bokashbøtta er et tegn på at fermenteringen ikke går helt som den skal. Fjern de mugne bitene, strø over litt sukker og sørg for at bøtta er lufttett og står i romtemperatur. Hvis innholdet for øvrig er ferdig fermentert, kan du grave alt sammen dypt ned i jorden. Strø på litt sukker, bland grundig med jord og spa godt med jord over. Bedre lykke med neste bøtte! 

Heldigvis er det ikke ofte vi hører om bøtter med mye grønn eller sort mugg. Det meste kan reddes i bokashi, når vi bare forstår hvordan mikrobene og prosessene fungerer. Alt trenger ikke være optimalt alltid, vi jobber med de faktorene vi kan styre og legger til rette for en god fermenteringsprosess. Da blir det nesten alltid bra. Og jorden i hagen din blir fantastisk.

Lykke til med bokashi!