Lag nye bed med bokashi

Gravefri bokashikompost

Grav bokashi rett i bedet! sier vi. Men noen har ikke helse eller lyst til å grave i hagen; andre har lite eller ingen jord å grave i. Som oss. Vi bygger nye bed i høyden i stedet. Med bokashikompost.

HVA ER BOKASHI?
KOM I GANG MED BOKASHIKOMPOST
BOKASHI FOR BEGYNNERE

Lage jord på stedet

Det går mye i pallekarmer i kjøkkenhagen hos oss, men av og til er det herlig å anlegge et raust og næringsrikt bed på friland. Da lager vi nye bed gravefritt med bokashi og annet organisk materiale vi har tilgjengelig; «innholdet» kan variere litt med årstidene. Vi velger gravefritt ikke primært fordi vi ikke liker å grave, men fordi vi bor på fjelltomt, med bare et tynt lag skogsjord over fjellknausene. Ikke mye å grave i. Altså må vi lage den jorden vi skal dyrke i, og det gjør vi i høyden.

Gravefri dyrking blir forøvrig mer og mer populært også av hensyn til jorden: mikrolivet og mykhorizzaen, det viktige samspillet rundt plantenes røtter, forstyrres når vi graver og herjer for mye med jorden; og mer karbon og nitrogen går tapt. Vi bygger jord i høyden når vi kan!

Det er dessuten uhyre praktisk å lage nye bed på denne måten, lag på lag med organisk materiale: vi blir kvitt mye gammelt løv, hageavfall og oppsamlet halm-og-møkk fra hønsehuset. Dessuten lager vi matjorden der vi skal dyrke den – og endatil MENS vi dyrker den. Vi bygger bed av hønserusk og hagerask ispedd litt vinterlagret bokashi og dyrker på det med det samme; mens materialet i bedet blir til jord underveis.

Det er jorden det kommer an på! Med bokashi, hønsegjødsel, hageavfall og annet organisk materiale, lager vi fantastisk jord til bed og pallekarmer. Her har en overvintret mangoldplante funnet ny vekstkraft i et bed med omtrent samme mix som vi bruker i vårens nye bed. Her fra drivhustunnelen 3. mai 2019.

Aviser i bunnen

Når du skal lage bedd OPPÅ bakken, på plenen eller hvilket underlag du måtte ha, er det smart å starte med et tykt lag gamle aviser og kartong. Det bidrar til å kvele ugress, så ikke det nye bedet blir helt invadert nedenfra. Dekk med papp og aviser ca. 30 cm lengre og bredere enn du tenker at bedet skal være. Papiret blir borte med tiden.

Bunndekket med aviser la vi allerede våren 2018 på stedet der det nye bedet skal være. Vi testet å bygge halmballhage i 2018, og da gjelder akkurat samme prinsippet for kveling av ugress: raust med papp og aviser i bunnen. Året etter er altså grunnlaget for det nye frilandsbedet allerede lagt, og vi har massevis av herlige halmballhage-rester å lage jord av.

For å hindre ugresset fra å ta seg opp gjennom halmballer og senere frilandsbed, la vi et tykt lag med papp og avispapir i bunnen før vi bygde halmballhagen 2018. Det er på denne plassen vi våren 2019 anlegger nytt frilandsbed: med bokashi-fermentert halmballhage, bokashi og det vi ellers finner av organisk materiale som kan bli jord.

Fermentert halmballhage

Høsten 2018 valgte vi å flytte jordbærplantene som hadde stått i halmballhagen, inn i den rådyrbeskyttede kjøkkenhagen i stedet, og brukte den delvis nedbrutte halmen til jordforbedring og jorddekke andre steder i hagen. Vi bunkrer alltid jord til vinterens jordfabrikker og andre prosjekter i hagen på høsten, og trenger organisk materiale å fylle på med i bed og plantekasser. Halmballhagen bød på fantastisk materiale!

Da vi hadde brukt det vi trengte av delvis formuldet halm rundt omkring, hadde vi fortsatt mye materiale igjen. Det fermenterte vi med Microferm over vinteren, under presenning, for å bruke som utgangspunkt for to nye frilandsbed våren 2019: Herlig halmmateriale, gjennomtrukket av flytende organisk gjødsel i utgangspunktet, og nå innsatt med nyttige bokashimikrober gjennom fermentering.

Mer om
FERMENTERING AV HAGEAVFALL MED MICROFERM
HVORFOR FERMENTERE HAGEKOMPOSTEN?

Det som var igjen av halmballhagen høsten 2018, dynket vi godt med Microferm og lot fermentere under presenning gjennom vinteren.

Bokashistakk pakket og klar til fermentering i bokashihagen høsten 2018. Her skal vi lage nye bed våren 2019, med fermentert halmballhage og annet som blir fin jord.

Vinterens hønsehalm /-møkk

Vi har tre høner på terrassen! De har halm både i bunnen av natthuset sitt, på et lite uteområde under natthuset og i en liten hønsegård på utsiden. Halmen i natthuset skifter vi en gang i uken. Halmen i hønsegården skifter vi sjeldnere, men gjennom en våt og kald vinter blir den klissete og grisete, og vi skifter ut hele dekket to–tre ganger i løpet av en vinter.

Dette halmmaterialet er gjennomtrukket av hønsegjødsel, som er nitrogenrikt og skikkelig krutt i hagen! Men det er «sterkt» og et vanlig råd er å la fersk hønsemøkk kompostere et halvt–et år før den blandes i hagejord. Vi pleier å la den «komposteringen» foregå rett på vokseplassen: et stykke nedi bed og pallekarmer, slik at vi ikke dyrker direkte på denne gjødsla med det samme.

I de nye frilandsbedene våren 2019, begynte vi med vinterens hønsemøkk og halm i bunnen, rett på avisene.

Løv og annet hageavfall

Vi samler også løv i sekker på høsten. Løv som har ligget på bakken, inneholder masse fine jordbakterier og er supert til å drøye jordforbrukket i bokashi jordfabrikkene vinterstid. Løv fryser ikke skikkelig heller, så sekkene kan fint stå ute – det er likevel lett å krafse løs løv når vi trenger det.

Våren 2019 hadde vi et par store sekker igjen. De er supre å lage jord av! Det ble et tykt lag med løv i bedene.

Bokashi

Oppå løvet igjen tømte vi tre bøtter bokashi: to av dem var fermentert matavfall fra i vinter, lagret i en tett kasse med litt knust grillkull innimellom lagene, på terrassen. Ingen jord. I tillegg hadde vi en bøtte som akkurat hadde stått sine to uker innendørs. Klar for å blandes med jord: rett i bedet med den.

Vi laget en liten grøft i løvet langsmed hele lengden av det nye bedet, og tømte bokashi i grøften.

Vi fordelte bokashi langsetter hele bedet, i en relativt smal «renne» på toppen. Oppi laget med høstløv som vi rakte sammen i fjor; det inneholder jordbakterier.

Oppå bokashien fordelte vi bare et tynt lag med gammel jord fra kjøkkenhagen, og jobbet bokashi og jord godt ned i løvet med en spade.

Annet egnet materiale

Hva annet kan du bruke til å lage jord av? Ganske mye forskjellig organisk materiale: planterester, gressklipp og annet hageavfall (når den tid kommer); halm eller ensilasje/ silo (husdyrbønder og ridesentre har ofte ødelagte halm- og høyballer som de ikke kan bruke til dyrefôr; de kan du lage jord av!); tang om du har tilgang til det; husdyrgjødsel; og til og med ugress. Vi opplever sjelden at ugresset spirer dramatisk mye når vi graver det godt ned i jorden, eller lemper tykke lag med annet organisk materiale på toppen. Særlig gjenstridig rotugress, som kveke/ kvikkrot, lar vi gjerne ligge og tørke godt i sola først; i håp om at røttene skal svekkes og dø.

Til de nye frilandsbedene tok vi turen ned til sjøen og hentet et par trillebårlass med tang; en ganske kald fornøyelse i slutten av april, men det var det verdt!

Tang er fantastisk gjødsel og jordforbedring til hagen, og blir knallfin jord. Må den skylles? Noen mener ja, andre nei. Asparges liker visstnok havsaltet, så der pleier vi å slurve en del med skyllingen. Ellers skyller vi så godt vi gidder.

Jord å dyrke i på toppen

Oppå hønsehalm, fermentert halmballhage, løv og gammelt gressklipp, bokashi og tang dekket vi til slutt godt til med jord. Denne jorden skaffet vi fra pallekarmene i kjøkkenhagen: de skal jo også mates med bokashi og annet organisk materiale før vi planter ut i dem i mai. Etter påfyll blir det aldri plass til all jorden som lå i pallekarmen i utgangspunktet, så derfor kan vi trygt hente ut litt og legge på toppen av de nye bedene på friland.

Ferdig! Hva skal vi dyrke i de nye bedene? Frilandsbed hos oss er svært utsatt for rådyr. Så vi må velge planter med omhu.

Vi har sett for oss en samplanting av pipeløk og valmuer i det ene bedet; et staudebed etter vår smak. Pipeløkplanter har vi dyrket frem fra frø; de står klare i store pluggbrett i drivhustunnelen. Valmuefrø sår vi i bedene med det samme, og krafser de små frøene lett inn i jordoverflaten. Deretter dekker vi til med fiberduk til vi ser at frøene spirer: det er så skrekkelig tørt denne våren, og fiberduken hjelper til å holde på fuktigheten. Spirende frø foretrekker jevnt fuktig jord.

Pipeløken har vi sådd i klynger i pluggbrett: noen sådde vi innendørs og noen vintersådde vi i plugger i drivhustunnelen mens det ennå var kaldt i februar. Sent i april har begge brettene i grunnen vokst like fint: vi har klipt ned de som vokste inne flere ganger enn de vi sådde ute i kulda, men begge er likevel omtrent like kraftige. Og fine.

Løk som vi sår fra frø, stusser vi med saks etterhvert som de vokser til og blir tynne trådlignende planter. Når de er i underkant av 10 cm lange, klipper vi dem ned til halvparten; og når disse har vokst til dobbel lengde, halverer vi dem en gang til. Slik holder vi på – og får mer robuste og håndterbare planter til vi skal plante dem ut.

I halvparten av det andre bedet planter vi ramsløk; innimellom spirende valmuer der også. Tror det blir vakkert! Resten av bedet har vi ikke helt bestemt oss  for hva vi vil gjøre med ennå: Kanskje flytter vi rabarbra dit? Eller vi skaffer noen setteløk. Begge deler skal være bambi-safe.

Baljen som står på overgangen mellom de to bedene, er også en liten bokashi jordfabrikk fra i vinter. Den er altså fylt med fermentert matavfall, jord og løv en gang i vinter, og står klar til å bli beplantet. Helst vil vi fylle den med sinnia eller ringblomster, som så vidt har begynt å spire i pluggbrett i drivhustunnelen. Men det kan hende den må flytte inn i drivhuset og huse tomater eller chili i stedet. Vi får se.

Ramsløkplantene henger litt med hodet etter flytteprosessen, men kommer nok til å ta seg fint opp. De små pipeløkene i andre enden står staute på sine tynne ben. Bedet er fullt av herlige godsaker som blir fantastisk næringsrik jord å vokse i.

/ah, bokashinorge.no