Overvintre planter ute? Forbered NÅ!

Overvintring av sommersådde småplanter og nedklipte salater og annet bladgrønt, er lettvint og gir fantastisk uttelling til våren. Det har funket både i lange og kalde vintre hos oss!

Når sesongens salater, mangold og pak choi har sluttet å vokse for i år, klipper vi dem ned og samler dem i en pallekarm, beskyttet av dobbel fiberduk og et plastlokk eller to. Sensommersådde småplanter av feldsalat/ vintersalat og spinat går samme veien. Der får små- og nedklipte planter overvintre. De vokser ingenting i vintermørket, men de fleste overlever, selv om det blir skikkelig kaldt! Vi har alltid perioder med tosifret antall minusgrader her vi bor. Og når lyset kommer tilbake igjen i midten av februar, har disse plantene et kjempeforsprang: da setter nedklipte planter nye skudd, og småplantene vokser videre fra der de slapp i oktober/november. Og vi – vi får egendyrket bladgrønt å spise supertidlig, akkurat når vi er aller mest sugne.

Vanligvis velger vi en pallekarm i drivhustunnelen, men i år tester vi også å overvintre småplanter i en vanlig kaldbenk på utsiden av drivhuset.

Er det noen vits?

Ja! Å forsøke å overvintre nedklipte småplanter av årets salater, pak choi mangold og spinat, er det beste du kan gjøre med plantene på senhøsten. Hva skal du ellers gjøre med dem nå?

Bildet under viser spinat vokst fra sensommersådde småplanter som har overvintret under fiberduk og plastlokk i iskald drivhustunnel vinteren 2018–19. Bildet er tatt 17. april. Da hadde vi allerede spist spinat en stund, for å si det sånn …

17. april i en uoppvarmet drivhustunnel utenfor Oslo. Årets spinat! Vokst frem på overvintrede planter.

Overvintring 2017 – 19

Vi forsøkte å overvintre småplanter første gang vinteren 2017–18. Det ble den kaldeste og lengste vinteren i manns minne her vi bor. Likevel var vinteren 2018–19 vel så vanskelig akkurat for overvintring uten elektristitet/varme; med jojo-temperaturer og mildværsperioder, avløst av kulderykk med 15–20 minusgrader. Det blir kondens av slikt.

Les om våre erfaringer med overvintring av planter under fiberduk og plastlokk:

Forberedelser: oktober–november

Oktober/november er tiden for å forberede overvintring. Slik gjør vi:

1. Grunngjødsle mens du kan

Alle vekstplasser hvor vi skal dyrke vinterstid i en eller annen form, ligger øverst på lista for jordforbedring og grunngjødsling på høsten. Vi forbereder jorden i pallekarmer hvor vi vil vinterså frø på frossen jord, og pallekarmer som skal få huse småplanter gjennom vinteren, på samme måte. Det har vokst grønnsaker i jorden i to omganger i sommer, minst. Så den trenger påfyll før nye planter kan vokse der til våren. Og ettersom vi skal plante ut plantene der allerede nå, må vi «mate» jorden med organisk materiale, næring og energi, mens vi kan.

Vi løfter bort halvparten av jorden i pallekarmene (både enkle og doble kan brukes) og fyller på med løv, tang, bokashi som vi blander godt med jord og løv, hageavfall og planterester. Så legger vi 15–20 cm jord tilbake på toppen igjen. I den jorden skal vi plante ut småplanter fra pluggbrett og planter som vi klipper ned og graver opp fra rundt-om-kring i kjøkkenhagen.

2. Klipp ned. Spis opp.

Fra cirka midten av oktober har vi så lite lys her nord at plantene i kjøkkenhagen vokser ikke noe særlig mer. Enkelte ettårige planter kan stå i jorden gjennom vinteren (grønnkål, pastinakk og jordskokk, for eksempel; vi har også sett at hageeiere lenger sør lar beter stå i jorden utover vinteren og høster dem i mildværsperioder). Mye bladgrønt klarer seg dessuten fint til frosten kommer og kanskje gjennom et par frostnetter, men de vokser ikke mer. Etterhvert som vi høster og spiser opp salatene i kjøkkenhagen i oktober/november, kommer da ikke plantene til å gi mer i år. Men de kan overvintres! Og da kan de samme plantene gi en runde til med salat tidlig, tidlig til våren.

– Vi overvintrer sesongens planter (etter siste innhøsting) av: ulike salater, mangold og pak choi. Noen sent sådde beter (som vi skal spise bladene av i salater) får også forsøke seg.

– Store blader blir bare frostskadde, de klistrer seg til fiberduken eller naboplanter og blir skadet og dør: klipp dem bort og spis dem opp før du flytter dem til der de skal overvintre.

– Vi pleier å beholde blader/skudd som er 5–7 cm høye. Planter som skal overvintre, bør i alle fall ikke være så mye over 10 cm, er vår erfaring.

De største mangoldbladene høster vi og spiser opp eller fryser ned før vi flytter småplantene som står igjen, inn i en pallekarm i drivhustunnelen. Et par planter setter vi i test-pallekarmen på utsiden av tunnelen.

Bataviasalaten i baljen på bokashibalkongen klippesned til det står igjen 5–7 cm store blader. Disse plantene skal vi forsøke å overvintre, så får vi kanskje en ny runde tidlig, tidlig bataviasalat i mars/ april.

Vi sådde et par pluggbrett med vintersalat/ feldsalat på sensommeren. Disse plantene skal vi nå plante ut for overvintring under fiberduk og plastlokk i tunnelen. (En rad eller to får plass i pallekarmen på utsiden av tunnelen.)

3. Flyttesjau på senhøsten

Mot slutten av oktober, flytter vi avhøstede småplanter fra rundt omkring i kjøkkenhagen – på friland, i kasser og krukker – og planter dem i jorden som vi har grunngjødslet og forberedt i pallekarmer i drivhustunnelen.

Nytt av året er at vi også tester å overvintre et knippe planter i en kaldbenk UTENFOR drivhustunnelen, mot sør. Kanskje man slett ikke trenger drivhustunnel for å overvintre planter? Tenk så mange som kan «spare» salatplantene sine til våren da! Vi forbereder jord, fiberduker og drivbenktopper, og flytter planter og krysser fingrene.

Feldsalat/ vintersalat tåler mye kulde. De er perfekte å overvintre, og kan mange steder tåle å snø ned på friland. Beskyttet av fiberduk og plast, står de fin-fint og kan spises hele vinteren.

Det er fint å gjøre flytteoperasjonen mens det ennå vil gå et par uker før frosten biter seg fast for alvor der du bor. Slik at de flyttede plantene får sjans til å etablere seg før kulda kommer.

Tett i tett med lubne nyutplantede feldsalater – i slutten av oktober! Det gledes.

4. Dekk til

Planter som skal overvintre i tosifret antall minusgrader, må beskyttes. Vi bruker fiberduker og plast, gjerne 3–4 lag: dobbel fiberduk spent opp som et «telt» inni en kaldbenk (pallekarmer med plastlokk), som igjen står inne i drivhustunnelen, er ganske safe. Det blir fire lag til sammen. Plantene skal uansett ikke vokse på vinteren, så de trenger i og for seg ikke så mye lys i perioden november-januar. Du kan godt hive over et ullpledd eller lignende for å gi ekstra beskyttelse også.

Men når dette med ullpledd er sagt: Det er vanlig å overdrive beskyttelsen de første gangene man overvintrer planter i kalde norske vintre. Det gjorde nok vi også. Vinter nummer to gjorde vi en test med litt ulike løsninger i drivhustunnelen. Det ga noen overraskende resultater. Les også:

Less is more ved overvintring av planter?
VINTERENS OVERRASKELSE I DRIVHUSET 2019

Fiberduken må ikke ligge nedpå plantene: da får de lettere frostskader, bladene fryser fast i duken og går i stykker. Vi lager «telt» ved hjelp av plantestøtter som holder duken oppe.

Langs kantene av pallekarmen fester vi telt-/fiberduken godt under en ramme eller drivbenktopp, og strammer den godt slik at duken ikke legger seg mot bladene på plantene som skal overvintre.

4 lag: «telt» av dobbel fiberduk er festet og strammet med en drivbenktopp som passer til pallekarmen. Hele innretningen er plassert inne i drivhustunnelen i bokashihagen.

Test: overvintring uten drivhus

Vinteren 2019/20 setter vi opp en testkaldbenk utenfor drivhustunnelen for å forsøke å overvintre et utvalg planter UTEN drivhus også. Vi velger en litt lun vekstplass, vendt mot sør. For enkelhets skyld setter vi opp vår rett utenfor drivhustunnelen. Det er mange variabler vi ikke kontrollerer i en slik test, og slik er det alltid når man dyrker på vinteren i Norge: det er litt sjansespill. Temperatur og værskifter kan variere mye fra år til år. Vi får regne med å teste noen vintre, og starter nå.

Kaldbenk for overvintring

Høsten er det perfekte tidspunktet for å starte kjøkkenhage eller utvide: det finnes så mye bra materiale å lage jord og bed av! Vi starter fra scratch og setter opp en helt ny vokseplass for plantene som skal overvintre i kladbenk ute i kjøkkenhagen:

Det vokser friskt med gresstuster og ugress der vi har tenkt til å sette opp den nye kaldbenken. Det må bort!

Bakken under og rundt pallekarmene dekker vi godt med papp og gamle aviser. 

Vi fyller opp med hønsehalm og planterester og annet hageavfall. Jord kommer på toppen bare.

Vi tar den jorden vi har: Jorden i baljene som vi har flyttet ut salatplanter fra fyller godt opp, eller annen «gammel» hagejord. Vi bunkrer opp en del jord når vi mater bed og pallekarmer med bokashi og annet organisk materiale på høsten, for å ha til ulike prosjekter for vinteren og våren. Noe av den kommer til nytte allerede nå. Vi har også litt ferdig bokashijord i en jordfabrikk, som vi blander inn i topplaget. Så finnes det litt næring og energi i jorden i topplaget også når plantene skal begynne å vokse til våren.

Salatblanding for våren

I testpallekarmen ute, setter vi ned et utvalg planter: sensommersådd vintersalat/ feldsalat og spinat, samt avhøstede/ nedklipte planter av sesongens salater og mangold. Vi vanner godt som vanlig når vi flytter/ planter ut småplanter.

Vi setter opp plantestøtter med det samme slik at de blir lett å legge over fiberduktelt når værmeldingen varsler seriøs nattefrost. Satser på at plantene får et par uker til å etablere seg på den nye vokaseplassen før det.

So long! Fiberdukene er i bruk andre steder i kjøkkenhagen foreløpig. Disse klarer seg fint i kaldbenk noen uker til. Det er ikke vinter riktig ennå, men vi begynner å bli klare.

/ah, bokashinorge.no