Salatsafetten går – det er vår!

Vi fråtser i egendyrket salat fra april til oktober. Den salaten som kommer aller først, sådde vi i fjor sommer; men den vi sådde i februar, er også snart spiseklar. Alle våre salater blir sådd og vokser ute, på ulike vekstplasser og til helt ulike såtidspunkter. Årets salatstafett i bokashihagen er i gang!

Egendyrket, jordfersk salat er det sprøeste, grønneste, saftigste og mest smakfulle som finnes, vel. Rålekkert. Og samtidig er det noe av det aller enkleste å dyrke! Salater kan vokse i ganske grunn jord, men de tar gjerne en del næring, de klarer fint litt skygge og vil ikke ha det for varmt. Vi dyrker våre i jord med bokashi – det elsker de. Og vi sår dem gjerne uvørent og tett, bredsådd i rader, eller klynger. Noen ganger lar vi dem vokse tett, andre ganger flytter vi småplantene til steder med bedre plass. Det tåler de godt. Har vi ikke plass noe sted når vi trenger å så litt salat igjen (for å sikre jevn tilgang fra april til oktober), sår vi noen klynger i pluggbrett, som vi planter ut her og der siden. Under tomatene eller agurkene, for eksempel. Der får salatene litt skygge og masse næring og stortrives.

Salat fra overvintrede planter

Aller først ut med å gi egendyrket salat på våren, er salaten vi har overvintret som småplanter eller nedklipte salatplanter fra sensommeren før.  Småplantene står i en iskald drivhustunnel gjennom vinteren – eller i drivbenk (dette testet vi for første gang i vinter). Med dobbel fiberduk over og ett eller to lag plastlokk. Slik overlever salatplantene i dypfrossen jord, de vokser ingenting naturligvis; men når våren kommer, har disse plantene et formidabelt forsprang på alle salater som må spire helt fra frø. Salater trives godt når det er kjølig, så småplantene setter nye skudd kjempetidlig når lyset kommer tilbake på senvinteren. Fra midt i mars en gang spiser vi egendyrket salat her vi bor: på en halvøy i Oslofjorden. Fra april fråtser vi.

Salatplanter som vi overvintrer, er ENTEN småplanter som vi sår sent i juli eller i august: på den tiden av året vokser de langsomt. De rekker aldri å bli særlig store før det i oktober blir så lite lys at de ikke vokser mer i det hele tatt. Og så overvintrer vi dem som småplanter, altså. Det er bra å vente med å så dem til den verste sommervarmen har gitt seg. Salat spirer dårlig når det er for varmt.

ELLER vi overvintrer salatplanter som vi sådde tidligere på sommeren, som vi allerede har spist av gjennom sommeren, og som vi klipper ned og flytter inn i kaldbenk eller drivhustunnel på høsten.

Slik overvintrer vi planter uten varme

FORBEREDELSER
Sensommeren (juli/august): så for vinteren og våren
Høst: klippe ned, spise opp og jordforberede
Duket for vinter i drivhustunnelen

SMÅPLANTENE GJENNOM VINTEREN
Salat til overvintring: nyttårsrapport
Status i februar
Ikke overbeskytt plantene!

Sjekk den bataviasalaten i slutten av april! Overvintrede salatplanter setter nye skudd tidlig og gir egendyrket salat fra mars/april.

Denne vinteren testet vi å overvintre planter i kaldbenk ute også: vi spente dobbel fiberduk over plantene inni kaldbenken og lot det stå til. Det gikk fint! Men så ble det også en mild vinter. Vi troooor det ville funket uansett, men tester igjen neste vinter for sikkerhets skyld.

Plantene på bildet har overvintret under fiberduk og plastlokk i iskald, frossen drivhustunnel. Vi har plukket nye salatblader fra midten av mars, og fra litt uti april har vi fråtset!

Vintersådd i drivhustunnel

Vi kaller det å vinterså når vi sår frø på kald og frossen jord i perioden desember til mars. Frøene spirer naturligvis ikke på vinteren: det er viktig at de IKKE gjør det. For selv om frøene tåler å ligge i frossen jord, bukker jo små salatspirer under ved frost. Stabilt, kaldt vintervær er det beste når du skal så frø på vinteren.

Frøene ligger altså bare i den kalde/frosne jorden og venter, trekker litt fuktighet kanskje. Forbereder seg. Og så spirer de når de selv kjenner at tiden er inne, og det er alltid noen uker tidligere enn det ville vært om vi hadde sådd frøene i jorden først på våren. Vintersådde frø gir tidlige og sterke planter.

Har du lyst til å overvintre planter og/eller så frø på frossen jord til vinteren? Forberedelsene starter på sensommeren:

Les våre beste tips:
DYRK VINTEREN!

Bataviasalatene på bildet sådde vi mens det ennå var kaldt og frost i drivhustunnelen. I pallekarmer vi hadde forberedt med bokashi i jorden på sensommeren/ høsten, på frossen jord og med et lag tint jord over.

Vintersådde salater løper andre etappe i vårens salatstafett.

Vintersådd i sørvendt drivbenk

Vi vintersådde de samme frøene bataviasalat også ute i en kaldbenk i sørveggen, på samme tid som de i drivhustunnelen. De ser ut til å ha kommet omtrent like langt. Du trenger IKKE drivhus for å så på vinteren!

Sukkererter og brønnkarse er også frø som godt tåler å bli sådd på frossen jord på vinteren.

Vintersådd i krukke på østvendt balkong

Salaten i baljen på bildet er også en bataviasalat, og den er også vintersådd. Men den sådde vi på frossen jord i krukken/ baljen som står uten beksyttelse (ingen plastlokk eller fiberduk) på en østvendt balkong. Den er en god del mindre enn de vi sådde i drivhustunnel og kaldbenk. Men det blir fint! Vi trenger noe å spise på tredje etappe også.

Mangolden bak er fra en overvintret plante på balkongen. Vi bare klipte ned mangolden, lot den stå i baljen som vi satte helt inntil veggen med dobbel fiberduk over. I februar/ mars sådde vi bataviafrø rundt føttene dens.

Sådd i april

Men vi sår også som vanlige folk! På bildet titter salaten vi sådde i april frem i pluggbrettet sitt. Ved siden av solsikkene som skal få ta over etter sukkerertene i sørveggen.

Ettersom vi sår så mange vekstplasser allerede på vinteren, eller bruker dem til å overvintre planter, har vi ofte ikke så mange steder å direkteså salater når våren virkelig kommer i april her vi bor. For å ikke stå helt uten egendyrket salat til St. Hans, sår vi noen frø i pluggbrett. De er bittesmå ennå, men blir gode å ha og plante ut på en av de andre vekstplassene når vi har spist opp den overvintrede eller vintersådde salaten der. Frø vi sår i april, blir vårens ankersalat i salatstafetten vår.

Vi fortsetter å så salater og ruccola og brønnkarse og dill med jevne mellomrom utover forsommeren. Slik at vi aldri går i beit for egendyrket bladgrønt. Men midt på sommeren tar vi en pause, salaten spirer dårlig i sommervarmen og ruccolaen går bare i blomst. Da hviler vi litt på laurbærene vi vant i vårstafetten, og spiser og bader og koser oss. Men i august sår vi igjen! For å ha småplanter å overvintre til neste vår.