Seriedyrking i sommerhagen

Mens sommersola steker begynner vi å forberede høsten og vinteren i bokashihagen: sommeren er den nye våren! Vi sår og planter ut nytt etterhvert som kasser og bed høstes tomme – etter at jorden har fått seg en god dose bokashi.

Den som vil ha fersk hjemmedyrket salat i oktober og november, må så i juli og august. Mange typer salat, spinater og en god del annet tåler mye kulde, selv om tilveksten avtar etterhvert som lyset blir dårligere utover høsten. Da gjelder det å ha sommersådde, spiseklare grønnsaker stående i jorden.

Les mer om
Seriedyrking med bokashi
Salat året rundt

Hva er bokashikompost?
Kom i gang med bokashi

Vi sår gjerne i pluggbrett på sommeren når det er fullt i kjøkkenhagen; og så planter vi ut nye småplanter i bed og pallekarmer etterhvert som det blir plass. Men når det er veldig varmt og lite nedbør over tid, blir det sådd mindre hos oss. Det er for tørt: dels bruker vi all tilgjengelig tid på å vanne med kanner (som er det eneste som er lov på sommeren her vi bor), og dels er det vanskelig å så når det er så tørt: jorden må holdes jevnt fuktig for at frøene skal spire, og det er krevende i lange varmeperioer. Vi må begrense oss.

Les mer om å dyrke og så i varme og tørke
Vanningstips i tørken
Så salat i sommervarmen

Downsizing og prioriteringer

Sommeren 2018 var en tørkesommer, og vi gjorde knallharde prioritreinger i kjøkkenhagen. Vi rakk ikke over alt med vannkannene. Den nye halmballhagen burde vært vannet med slange flere ganger i sommer, det kunne vi ikke gjøre.

Hvitløken høstet vi litt tidlig, bare en uke inn i juli; vi skulle reise bort og måtte downsize. Normalt ville vi gravd ned bokashi i hvitløksbedene og direktesådd new zealand-spinat, vintersalat eller annen salat med det samme. Men dette året måtte det vente.

Salater som var gått i stokk og basilikumplanter som hadde gjort sitt, ble heller ikke erstattet av nye småplanter eller frø umiddelbart: frø og småplanter trenger jevnt fuktig jord. Vi bare dro opp plantene og la dem tilbake som jorddekke for tomatene som fortsatt sto i de samme bedene. Så blir salatens død i det minste tomatens brød, som gjødslende og fuktighetsbevarende dekke.

Seriedyrking: ny vår i juli

Med bokashi og jorddekke

Men vi VIL ha egendyrkede salater til langt inn i mørketida. Alltid. Og da må vi seriedyrke: vi må plante ut og så nytt i kjøkkenhagen på sommeren. Om den er aldri så tørr, og selv om vi skal på ferie. Det er nærings- og fuktighetskrevende å seriedyrke jorden. Men vi har bokashi, og jorddeke.

Noe sådde vi allerede i juni; og det kan ikke stå i pluggbrettene hvor lenge som helst. Salatene og dillplantene på bildet over har bedre sjanser i jorden ute, selv en tørkesommer, enn i de små pluggene, mens vi er borte. De må ut i jord! Det fikk briste eller bære, men vi forberedte i alle fall jorden der vi satte dem ut så godt vi bare kunne: med bokashi og tykke jorddekker for å bevare fuktighet i jorden.

Vanligvis har vi god tilgang på gressklipp som jorddekke i kjøkkenhagen midt på sommeren. Vi henter gressklipp fra mange hager i nabolaget. Men når sommeren er rekordvarm og krisetørr, gror ikke gresset heller. Plenene i nabolaget var brunsvidde, og kommunen hadde innført vanningsforbud for lengst. Det måtte bli alternative jorddekker til småplantene denne sommeren.

Bokashikompost i jorden

Det er næringskrevende for jorden i en dobbel pallekarm å «gro» flere salatavlinger på en sesong. Man må fylle på mer grunngjødsling – mer næring til jorden – hvis man skal holde på slik. Vi bruker bokashi, og gjerne tang, hageavfall, halm og møkk fra hønene og hva annet vi måtte ha av organisk materiale tilgjengelig. Rikelig med organisk materiale i jorden bidrar også til å utvikle en jord som er god til å holde både på næring og fuktighet, slik jord vil vi ha – særlig når sommeren er varm og tørr.

Denne gangen ble det bare bokashi vi gravde ned. Halvannen bøtte tømte vi nedi renna vi hadde gravd ut, blandet det fermenterte matavfallet godt med mer jord, og la tilbake 20 cm jord på toppen igjen. Så vard et klart for å så eller plante ut salat.

Vi hadde ikke råd til å grave hageavfall i jorden dette året, vi trengte det som jorddekke på toppen.

Jorddekke: gammel dill og salat i stokk

I pallekarmen vokste det det plukksalat og Little gem som hadde gått i stokk for lengst. Dette er milde salattyper, som ikke nødvendigvis blir beske i smaken med det samme de går i stokk, så både hønene og vi hadde spist av dem helt til nå. Dillen blomstret freidig. Blomsterkronene av dill er fine å klippe av og fryse dersom du planlegger å legge agurker på glass senere.

Vel, vi hadde freshere salater og yngre dill på gang et annet sted i kjøkkenhagen, og de nye plantene i pluggbrettet måtte altså ut. Vi gjorde kort prosess og rev opp all gammel salat og dill i pallekarmen. Men vi gravde den altså ikke ned. Hønene fikk en smak, men det meste løftet vi bare ut mens vi gravde ned bokashi i jorden, og lempet tilbake i pallekarmen igjen da vi var ferdige. Fra kjøkkenhagen forøvrig plukket vi slitne, ødelagte eller larvespiste blader både fra salater og annet og lesset på. Kanskje er det på tide å tynne i tomatene? Eller klippe riset av hvitløken? Prima jorddekke! I mangel av gressklipp dette året.

Selv om vi nettopp hadde gravd bokashi i jorden, og omdanningen av bokashi til jord ikke har godt av FOR mye fuktighet, vannet vi jorden godt før vi la jorddekket på. Pallekarmene står rett på skiferheller med brede jord-fuger imellom, så vannet kan renne unna. Vi måtte gi jorden fuktighet som jorddekket kunne holde på.

Tips!

Jorddekket behøver ikke være egendyrket. De ytterste bladene på kjøpesalat eller kålhoder fra butikken blir fint jorddekke i plantekassene dine, det blir gulrotriset fra kjøpegulrøtter i bunt også.

Når vi skal plante ut i bed med tykke jorddekker, lager vi bare ganger i jorddekket, og setter småplantene ned i jorden i gangene. Vi lager et hull til hver plante, fyller hullet med vann og setter planten nedi og trekker jord inntil, over det lille vannreservoaret.

Friskt, grønt jorddekke gir både vekstfremmende nitrogen til de nye plantene, og bidrar til å forhindre fordamping fra jorden rundt små salater og dillplanter, slik at den holdes fuktig lenger.

Vi trekker jorddekket forsiktig inntil småsalatene vi har satt ut, så det blir så lite naken jord som mulig i pallekarmen.

***

Dette sår vi gjerne midt i juli: Ruccola og reddiker, mer dill, restefrø av beter (for å spise småblader i salater), brønnkarse, mangold og bataviasalat, kanskje et par andre salattyper, spinat (selv om den muligens vil gå rett i blomst i varmen og lyset så vi må gjøre det hele om igjen om et par uker, men den sjansen tar vi) og grønnkål: vi vil dyrke frem mange fine grønnkålplanter som vi kan høste av gjennom vinteren.

Noe av det vi sår i juli, skal vi spise på høsten. Og noen av plantene klipper vi ned i oktober/ november for å overvintre i drivhustunnelen. Vi begynner altså å så for overvintring i juli, og fortsetter med det gjennom hele augustmåned.

Les mer om overvintring av planter
Duket for vinter i drivhustunnelen
Overvintring av bladgrønnsaker: nyttårsrapport
Overvintret! Status i februar

Sommer er såtid for den som vil høste lenge! Lykke til.

/ah, bokashinorge.no